Kreftstrategien krever mer satsing på PET CT og Nukleærmedisin

Tidligere i år la Helse- og omsorgsminister Jan Christan Vestre fram regjeringens kreftstrategi for det neste ti-året. Vestre må følge opp ambisjonene nå etter valget.

Norge skal være i verdenstoppen innen diagnostisering, behandling og oppfølging av kreft ifølge strategien.

Det er svært store ambisjoner, men kanskje på sin plass all den tid kreft er en folkesykdom og Norge ligger svært høyt på en internasjonal statistikk.

I 2024 ble diagnostisert mer enn 38.000 nye krefttilfeller i Norge. Før fylte 80 år har rundt 40 prosent av befolkningen fått minst én kreftdiagnose. Vi vet at med en aldrende befolkning vil antall krefttilfeller øke.

Norge skiller seg negativt ut

Mange pasienter med en kreftdiagnose vil ha behov for ulike typer bildediagnostikk og nukleærmedisin som en del av utredning og behandling. Norge skiller seg negativt ut på et felt; kapasitet innen nukleærmedisinske undersøkelser som PET CT. Norge har et relativt lavt antall PET skannere pr. innbygger sammenlignet med de fleste andre europeiske land vi vanligvis sammenligner oss med. Spesielt ligger vi lavt sammenlignet med Danmark.

Nukleærmedisin spiller en avgjørende rolle i moderne kreftbehandling og diagnostikk. Teknologiens evne til å tilby presis diagnostikk og målrettet behandling gjør den til en uvurderlig ressurs for kreftpasientene.

Nukleærmedisin benytter radioaktive isotoper for å visualisere og kartlegge kreftsvulster. Denne teknologien gir detaljerte bilder av metabolsk aktivitet i vev, noe som er essensielt for å identifisere kreftsvulster og metastaser på et tidlig stadium. Tidlig diagnostikk er kritisk for å forbedre prognosen og behandlingsutfallet for kreftpasienter. Forskning har også vist at gjennom detaljert kartlegging med PET CT kan pasienter med brystkreft unngå bruk av kjemoterapi. Forskningen viser at aktivt bruk av nukleærmedisin åpner for en mer skreddersydd og effektiv behandling for enkelte pasienter med brystkreft. Her ligger det en potensielt stor gevinst for pasientene.

Mer presis og effektiv behandling

Nukleærmedisin vil få en større rolle i behandlingen av kreft. Såkalt teranostikk, en kombinasjon av terapi og diagnostikk. Dette er innovativ teknologi og behandling som er i ferd med å få fotfeste også i Norge. Ved å bruke radioaktive isotoper kan man målrettet behandle kreftceller lokalt i tumor samtidig som man overvåker behandlingsresponsen. Dette gir mer presis og effektiv behandling, med færre bivirkninger sammenlignet med tradisjonelle metoder.

På dette feltet opplever vi at bildediagnostiske teknologier, som CT og MR, «smelter» sammen med nukleærmedisinske i såkalte hybride modaliteter. Dette er et felt i sterk utvikling som krever oppdatert kompetanse. For radiografer og bioingeniører eksisterer det per i dag ingen spesifikk videreutdanning innen nukleærmedisin. Dette til tross for at slik videreutdanning er pålagt i strålevernlovgivningen. Her skiller nukleærmedisin seg ut sammenlignet med andre avanserte tjenester i sykehusene med veletablerte videreutdanninger for radiografer, eksempelvis for MR og stråleterapi.

Skal ambisiøse mål innen kreftområdet nås må det satses på forskning og kompetanseutvikling for de som arbeider innen nukleærmedisin. Helsemyndigheter og sykehusene må bygge ut kapasitet som er tilpasset det medisinske behovet til en befolkning der antall krefttilfeller er økende.