Kompetanse forlater St. Olavs
Flere sentrale leger slutter ved St. Olavs Hospital i Trondheim. - Vi er bekymret over at flere «fyrtårn» har sluttet, mens andre vurderer å gi opp St. Olavs, sier tillitsvalgt for overlegene ved sykehuset, Randulf Søberg.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
TRONDHEIM: I alt fem overleger har sagt opp stillingene sine eller søkt permisjon ved sykehuset de siste månedene. Flere andre teller på knappene.
Kompetansetapet går særlig utover Ortopedisk avdeling og Nevrokirurgisk avdeling. I tillegg drar Rune Haaverstad, professor i hjerte- og lungekirurgi, til Haukeland Universitetssykehus.
Sparetiltak rammer
To av overlegene ved Nevrokirurgisk forlater avdelingen for å jobbe ved Rikshospitalet, den ene har fått permisjon i ett år. Ifølge overlegetillitsvalgt Randulf Søberg vurderer en tredje nevrokirurg å søke seg bort. Også ved Ortopedisk avdeling har to leger sluttet, mens to andre vurderer det samme. En tredje har ikke fått permisjonssøknaden innvilget. De fleste oppgir den stramme ressurssituasjonen og sparetiltakene som medvirkende årsaker til at de nå velger å prøve noe annet. - Man må vel regne med at folk slutter i jobbene sine på et sykehus? - Det er riktig, men dette er flere enn normalt og ønskelig. Når flere enn to leger slutter ved samme avdeling, går det raskt utover driften, svarer Søberg. Ekstrabelastning
- Klart det er vanskelig når to av syv leger slutter samtidig, sier leder Geirmund Unsgård ved Nevro-kirurgisk avdeling. Han håper å få inn vikarer og regner med at situasjonen ikke går utover pasientene. - Dette kommer som en ekstrabelastning på toppen av ressurssituasjonen ved sykehuset. Vi har heldigvis ikke fått pålegg om å redusere aktivitetene, det er bra. Ledelsen så vel at dette ga en negativ innsparingseffekt, ettersom det er såpass mye inntekter i forbindelse med aktiviteten vi utfører. - To leger har sluttet og en tredje sitter på gjerdet? - Det kjenner ikke jeg noe til, sier Unsgård. Kontinuerlig uro
Også Henrik Sandbu har sagt opp som leder for Ortopedisk avdeling, men han går tilbake som seksjonsoverlege. Tidligere overlege ved ortopedisk avdeling, RBKs lege Torbjørn Grøntvedt, forlot St. Olavs allerede den 1. mai i år. Hovedårsaken var de strenge innsparingstiltakene. - Det var innsparinger og kutting av utgifter over hele linjen. Det har vært mye styr rundt St. Olavs de siste årene. Vi begynte rett og slett å bli mettet. Situasjonen er tung for dem som er igjen, sier Grøntvedt til Dagens Medisin. I tillegg til Grøntvedt har tidligere seksjonsoverlege John Williksen sluttet. Han jobber nå ved Ullevål universitetssykehus. Til Adresseavisen sier han at den økonomiske situasjonen ikke er hovedargumentet, men at den kontinuerlige uroen omkring økonomien ikke skapte noen god stemning ved avdelingen. Minst to til vurderer om de skal si ja til andre jobber. Overlege Arild Aamot søkte permisjon fra Ortopedisk avdeling, men fikk ikke søknaden innvilget. Han har foreløpig valgt å bli ved sykehuset. - Det er klart at når vi mister kolleger som er driftige og driver høyt spesialisert virksomhet, blir vi bekymret. Det går rakst ut over den operative ledelsen. Men dette er en bekymring verken avdelingsledelsen eller sykehusledelsen synes å dele, sier han. Ingen protestaksjon
Også professor i hjerte og lungekirurgi, Rune Haaverstad, forlater St. Olavs Hospital. Han søker foreløpig permisjon for å bli leder for hjerte og lungekirurgisk virksomhet ved Haukeland Universitetssykehus. - Dette er en attraktiv jobb som er utfordrende på alle plan; administrativt, faglig og akademisk. Haukeland har et stort potensial og ambisjoner. - Hvordan opplever du situasjonen ved St. Olavs Hospital for tiden? - Uvanlig mange folk flytter på seg på samme tid, sier Haaverstad. Han understreker at det ikke er noen organisert oppsigelsesaksjon ved sykehuset. - Slik jeg opplever det, er ambisjonsnivået senket. Når ledelsen har «godt nok» som ambisjon i behandlingsøyemed, er det et tegn på at de har lagt vekk målet om å bli det «beste universitetssykehuset i Nord-Europa». Det ligger lite ressurser i bunnen til forskning og utvikling av faget. For sykehusets ledelse vil det bli en utfordring å tilføre de nødvendige ressursene for å holde entusiasmen oppe de neste årene - mens sykehuset bygges ferdig. I tillegg må man huske på at det tar mellom fem og femten år å bygge opp kompetansen innen et fagfelt, sier Haaverstad. Lite drivkraft
Randulf Søberg deler bekymringen. - Den største betenkeligheten ved at så mange forlater sykehuset, er problemene med å rekruttere gode nok erstattere. Det dreier seg om folk som har jobbet her i flere år og vært med på å bygge opp miljøene ved sine avdelinger. Det tar kort tid å rive ned et fagmiljø når sentrale folk slutter, mens det tar år å bygge opp igjen. Det er ikke vanskelig å fylle på fra bunnen av, men når kompetansen forsvinner og en sterk fagperson takker for seg, er ikke drivkraften like god. - Hva gjør det med miljøet at det økonomiske styrer? - Det er destruktivt - all kantine-prat dreier seg om dette. Handlingsrommet vårt er så lite, man har forsøkt seg på så mange nedskjæringer uten å lykkes. Det er svært tungt for tiden, sier Søberg. Sykehuset hadde et merforbruk på 59 millioner kroner i oktober - samtidig som kostnader ble kuttet. En forverret årsprognose viser nå 453 millioner kroner i underskudd, og vel halvparten er kostnader ved å drive nytt og gammelt sykehus.
Direktøren: - Vil rekruttere på sikt - Kunnskap er den viktigste ressursen vi har, sier direktør Gunnar Bovim. Han er likevel ikke bekymret for at St. Olavs Hospital skal sitte igjen med de nest beste. TRONDHEIM: - Situasjonen er som den er. Vi både avgir og får spesialister, men det er klart at når vi kutter i kostnadene, klarer vi ikke å rekruttere godt nok, sier direktør Gunnar Bovim til Dagens Medisin. Direktøren ved St. Olavs Hospital er derimot overbevist om at når det nye universitetssykehuset står ferdig, vil det ikke være noe problem å både få - og holde på - kompetansen. St. Olavs satset stort på å oppbemanne den nye barneintensivavdelingen med dyktige spesialister samt kursing. Nå er denne avdelingen så å si nedlagt og fagmiljøet spredt for alle vinder. - Hvordan unngår du dette i neste fase, Bovim? - I fase 2 vil vi ikke bemanne på et slikt nivå at vi ikke klarer å holde oss der når driften er i gang, sier Bovim. På nivå med andre
- Nå er det jo heldigvis ikke en naturlov at de beste forsvinner og at de nest beste blir igjen. Det er mange som er her og «står han av», presiserer direktøren. - Det viktigste vi gjør fremover, er å holde på den faglige virksomheten gjennom omstillingsprosessen. Men vi skal ikke stikke under stol at vi kommer til å gå ned på aktiviteten, det har eieren pålagt oss. Men igjen er det ikke slik at St. Olavs Hospital får et lavere aktivitetsnivå enn andre sykehus: Her vil vi være på nivå med andre. Opphav:
To av overlegene ved Nevrokirurgisk forlater avdelingen for å jobbe ved Rikshospitalet, den ene har fått permisjon i ett år. Ifølge overlegetillitsvalgt Randulf Søberg vurderer en tredje nevrokirurg å søke seg bort. Også ved Ortopedisk avdeling har to leger sluttet, mens to andre vurderer det samme. En tredje har ikke fått permisjonssøknaden innvilget. De fleste oppgir den stramme ressurssituasjonen og sparetiltakene som medvirkende årsaker til at de nå velger å prøve noe annet. - Man må vel regne med at folk slutter i jobbene sine på et sykehus? - Det er riktig, men dette er flere enn normalt og ønskelig. Når flere enn to leger slutter ved samme avdeling, går det raskt utover driften, svarer Søberg. Ekstrabelastning
- Klart det er vanskelig når to av syv leger slutter samtidig, sier leder Geirmund Unsgård ved Nevro-kirurgisk avdeling. Han håper å få inn vikarer og regner med at situasjonen ikke går utover pasientene. - Dette kommer som en ekstrabelastning på toppen av ressurssituasjonen ved sykehuset. Vi har heldigvis ikke fått pålegg om å redusere aktivitetene, det er bra. Ledelsen så vel at dette ga en negativ innsparingseffekt, ettersom det er såpass mye inntekter i forbindelse med aktiviteten vi utfører. - To leger har sluttet og en tredje sitter på gjerdet? - Det kjenner ikke jeg noe til, sier Unsgård. Kontinuerlig uro
Også Henrik Sandbu har sagt opp som leder for Ortopedisk avdeling, men han går tilbake som seksjonsoverlege. Tidligere overlege ved ortopedisk avdeling, RBKs lege Torbjørn Grøntvedt, forlot St. Olavs allerede den 1. mai i år. Hovedårsaken var de strenge innsparingstiltakene. - Det var innsparinger og kutting av utgifter over hele linjen. Det har vært mye styr rundt St. Olavs de siste årene. Vi begynte rett og slett å bli mettet. Situasjonen er tung for dem som er igjen, sier Grøntvedt til Dagens Medisin. I tillegg til Grøntvedt har tidligere seksjonsoverlege John Williksen sluttet. Han jobber nå ved Ullevål universitetssykehus. Til Adresseavisen sier han at den økonomiske situasjonen ikke er hovedargumentet, men at den kontinuerlige uroen omkring økonomien ikke skapte noen god stemning ved avdelingen. Minst to til vurderer om de skal si ja til andre jobber. Overlege Arild Aamot søkte permisjon fra Ortopedisk avdeling, men fikk ikke søknaden innvilget. Han har foreløpig valgt å bli ved sykehuset. - Det er klart at når vi mister kolleger som er driftige og driver høyt spesialisert virksomhet, blir vi bekymret. Det går rakst ut over den operative ledelsen. Men dette er en bekymring verken avdelingsledelsen eller sykehusledelsen synes å dele, sier han. Ingen protestaksjon
Også professor i hjerte og lungekirurgi, Rune Haaverstad, forlater St. Olavs Hospital. Han søker foreløpig permisjon for å bli leder for hjerte og lungekirurgisk virksomhet ved Haukeland Universitetssykehus. - Dette er en attraktiv jobb som er utfordrende på alle plan; administrativt, faglig og akademisk. Haukeland har et stort potensial og ambisjoner. - Hvordan opplever du situasjonen ved St. Olavs Hospital for tiden? - Uvanlig mange folk flytter på seg på samme tid, sier Haaverstad. Han understreker at det ikke er noen organisert oppsigelsesaksjon ved sykehuset. - Slik jeg opplever det, er ambisjonsnivået senket. Når ledelsen har «godt nok» som ambisjon i behandlingsøyemed, er det et tegn på at de har lagt vekk målet om å bli det «beste universitetssykehuset i Nord-Europa». Det ligger lite ressurser i bunnen til forskning og utvikling av faget. For sykehusets ledelse vil det bli en utfordring å tilføre de nødvendige ressursene for å holde entusiasmen oppe de neste årene - mens sykehuset bygges ferdig. I tillegg må man huske på at det tar mellom fem og femten år å bygge opp kompetansen innen et fagfelt, sier Haaverstad. Lite drivkraft
Randulf Søberg deler bekymringen. - Den største betenkeligheten ved at så mange forlater sykehuset, er problemene med å rekruttere gode nok erstattere. Det dreier seg om folk som har jobbet her i flere år og vært med på å bygge opp miljøene ved sine avdelinger. Det tar kort tid å rive ned et fagmiljø når sentrale folk slutter, mens det tar år å bygge opp igjen. Det er ikke vanskelig å fylle på fra bunnen av, men når kompetansen forsvinner og en sterk fagperson takker for seg, er ikke drivkraften like god. - Hva gjør det med miljøet at det økonomiske styrer? - Det er destruktivt - all kantine-prat dreier seg om dette. Handlingsrommet vårt er så lite, man har forsøkt seg på så mange nedskjæringer uten å lykkes. Det er svært tungt for tiden, sier Søberg. Sykehuset hadde et merforbruk på 59 millioner kroner i oktober - samtidig som kostnader ble kuttet. En forverret årsprognose viser nå 453 millioner kroner i underskudd, og vel halvparten er kostnader ved å drive nytt og gammelt sykehus.
Direktøren: - Vil rekruttere på sikt - Kunnskap er den viktigste ressursen vi har, sier direktør Gunnar Bovim. Han er likevel ikke bekymret for at St. Olavs Hospital skal sitte igjen med de nest beste. TRONDHEIM: - Situasjonen er som den er. Vi både avgir og får spesialister, men det er klart at når vi kutter i kostnadene, klarer vi ikke å rekruttere godt nok, sier direktør Gunnar Bovim til Dagens Medisin. Direktøren ved St. Olavs Hospital er derimot overbevist om at når det nye universitetssykehuset står ferdig, vil det ikke være noe problem å både få - og holde på - kompetansen. St. Olavs satset stort på å oppbemanne den nye barneintensivavdelingen med dyktige spesialister samt kursing. Nå er denne avdelingen så å si nedlagt og fagmiljøet spredt for alle vinder. - Hvordan unngår du dette i neste fase, Bovim? - I fase 2 vil vi ikke bemanne på et slikt nivå at vi ikke klarer å holde oss der når driften er i gang, sier Bovim. På nivå med andre
- Nå er det jo heldigvis ikke en naturlov at de beste forsvinner og at de nest beste blir igjen. Det er mange som er her og «står han av», presiserer direktøren. - Det viktigste vi gjør fremover, er å holde på den faglige virksomheten gjennom omstillingsprosessen. Men vi skal ikke stikke under stol at vi kommer til å gå ned på aktiviteten, det har eieren pålagt oss. Men igjen er det ikke slik at St. Olavs Hospital får et lavere aktivitetsnivå enn andre sykehus: Her vil vi være på nivå med andre. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| Utskifting av leger Tall fra utvalgte avdelinger ved Haukeland Universitets sykehus og Stavanger Universitetssjukehus (SUS) viser at utskiftingen av leger er relativt stor i løpet av et år. De fleste legene som slutter, er imidlertid i underordnede stillinger. Leger som har sluttet de siste elleve månedene: - Ved Haukeland har 144 leger sluttet, av disse var 29 i overordnede stillinger. - Ved Stavanger har 92 sluttet, tall for overordnede stillinger er ikke tilgjengelig. - Ved St. Olavs Hospital har 183 sluttet, av disse var 41 i overordnede stillinger. I perioden juni-oktober sluttet 28 leger i overordnet stilling ved St. Olavs. Pr. november 2006 er i tillegg 69 leger i permisjon uten lønn ved sykehuset. |
Dagens Medisin 22/06
Anne-Lise Aakervik
