Kløe avdekker psykisk sykdom
Pasienter med invalidiserende kløe får hjelp av psykiater ved hudavdelingen på Sentralsjukehuset i Rogaland. Prosjektet er enestående i Norge. - Vi er overrasket over hvor mange som har alvorlig psykiske lidelser som årsak til kløen, sier overlege Susanne Kroon til Dagens Medisin.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
STAVANGER: - Det er stor underdiagnostisering av psykiske lidelser hos pasienter med sterk kløe, hevder overlege Susanne Kroon ved hudavdelingen på Sentralsjukehuset i Rogaland (SiR).
Som eneste sykehus i Norge har hudavdelingen og psykiatrisk avdeling ved sykehuset igangsatt et utrednings- og behandlingstilbud for denne pasientgruppen. Nå legges de foreløpige resultatene frem på den store amerikanske psykiatrikongressen (APA) i San Fransisco i mai måned.
Sjokkert
- Psykiaterne ble sjokkert over hvor stor andel som viste seg å ha en alvorlig psykisk lidelse, sier Kroon. Omkring hver tredje hadde en stemningslidelse/depresjon. Én av fem hadde tilpassingsforstyrrelse og én av seks hadde angstlidelse, mens omkring ti prosent fikk diagnosen tvangslidelse. To av 34 var psykotiske, og en mindre gruppe hadde en spiseforstyrrelse. - Det er ingen tvil om at disse menneskene klør fordi de er i psykisk ubalanse og ikke vice versa, understreker Kroon. Noe av det mest oppmuntrende ved prosjektet, er ifølge Kroon at pasientene selv har vært svært glade for å få tilbud om psykiatrisk utredning og behandling. - Psykiateren har kommet hit til hudavdelingen. Det har utvilsomt vært positivt at pasientene har sluppet å bli henvist videre til psykiatrisk avdeling. Kvinnene dominerer i pasientgruppen ved SiR. En del er i 20-30 årene, mens mange er kvinner i 50-årene. Også menn er utredet og behandlet. Grundig
Samtlige pasienter har gjennomgått grundig diagnostisering ved blodprøver, hudbiopsi samt at det er tatt bilder av huden. Psykiater har hatt én til to timers samtale med pasienten. Sistnevnte har fylt ut standardiserte skjema som er internasjonalt anerkjent til kartlegging av psykiske lidelser. En sammenfatning av resultatene gjøres av psykiater. For noen er det tilstrekkelig at fastlegen overtar den videre behandlingen, med rettledning fra psykiater. Noen har hatt behov for medisiner. Andre er henvist til annen relevant behandling eller psykolog. Én gruppe av pasientene i prosjektet ble rekruttert til 12 ukers adferdsterapi. - Så langt ser det ut til at terapien har god effekt, sier Kroon. Kan bli lurt
Privatpraktiserende hudlege Karin W. Frølich synes prosjektet ved SiR er spennende: - Flott at det er et seriøst utrednings- og behandlingsopplegg for denne gruppen. Jeg har mange pasienter med kløe og tenker alltid på at det kan være en psykisk årsak, men er veldig forsiktig med å trekke den konklusjonen for tidlig. Disse pasientene har svært ofte utviklet depresjoner eller andre psykiske symptomer sekundært til en ofte langvarig og uutholdelig lidelse, som medfører søvnforstyrrelser og sosial isolasjon, sier Frølich til Dagens Medisin. Hun forteller om en pasient som gjentatte ganger kom med «dyr» på et glass, plukket ut fra huden. - Det var selvfølgelig ikke dyr, hun hadde en klassisk parasittofobi. Men hun klødde, og utredningen avdekket en leversykdom som forårsaket kløen. Så man kan bli lurt! konstaterer Karin W. Frølich. Avliver myte
Det er gjennomført flere studier i utlandet på psykiatrisk behandling av kløe. Svært få land har, ifølge Susanne Kroon, et systematisert behandlingsopplegg som ved SiR. Prosjektet startet for fullt våren 2002 og innlemmet over 40 pasienter . - Vi er overrasket over at vi har fanget opp så mange. Hypotesen om at disse menneskene ville vegre seg for å snakke med en psykiater, holder altså ikke mål. Mindre enn fem prosent takket nei til tilbudet, forteller Kroon. Opplegget er beregnet på pasienter med sterk kløe som ikke er blitt hjulpet av verken kortison- eller lysbehandling og hvor det ikke foreligger noen hudlidelse. - Vi har sett at tradisjonell dermatologisk behandling i beste fall bare lindrer for en kort periode.Mange av våre pasienter har slitt med intens, vedvarende kløe, sår, arrdannelser og store sosiale begrensninger i 10-15 år. Nå arbeider sykehuset med å videreføre prosjektet og håper å igangsette en studie som sammenligner vanlig dermatologisk behandling med kombinasjonen dermatologisk og psykiatrisk behandling. Opphav:
- Psykiaterne ble sjokkert over hvor stor andel som viste seg å ha en alvorlig psykisk lidelse, sier Kroon. Omkring hver tredje hadde en stemningslidelse/depresjon. Én av fem hadde tilpassingsforstyrrelse og én av seks hadde angstlidelse, mens omkring ti prosent fikk diagnosen tvangslidelse. To av 34 var psykotiske, og en mindre gruppe hadde en spiseforstyrrelse. - Det er ingen tvil om at disse menneskene klør fordi de er i psykisk ubalanse og ikke vice versa, understreker Kroon. Noe av det mest oppmuntrende ved prosjektet, er ifølge Kroon at pasientene selv har vært svært glade for å få tilbud om psykiatrisk utredning og behandling. - Psykiateren har kommet hit til hudavdelingen. Det har utvilsomt vært positivt at pasientene har sluppet å bli henvist videre til psykiatrisk avdeling. Kvinnene dominerer i pasientgruppen ved SiR. En del er i 20-30 årene, mens mange er kvinner i 50-årene. Også menn er utredet og behandlet. Grundig
Samtlige pasienter har gjennomgått grundig diagnostisering ved blodprøver, hudbiopsi samt at det er tatt bilder av huden. Psykiater har hatt én til to timers samtale med pasienten. Sistnevnte har fylt ut standardiserte skjema som er internasjonalt anerkjent til kartlegging av psykiske lidelser. En sammenfatning av resultatene gjøres av psykiater. For noen er det tilstrekkelig at fastlegen overtar den videre behandlingen, med rettledning fra psykiater. Noen har hatt behov for medisiner. Andre er henvist til annen relevant behandling eller psykolog. Én gruppe av pasientene i prosjektet ble rekruttert til 12 ukers adferdsterapi. - Så langt ser det ut til at terapien har god effekt, sier Kroon. Kan bli lurt
Privatpraktiserende hudlege Karin W. Frølich synes prosjektet ved SiR er spennende: - Flott at det er et seriøst utrednings- og behandlingsopplegg for denne gruppen. Jeg har mange pasienter med kløe og tenker alltid på at det kan være en psykisk årsak, men er veldig forsiktig med å trekke den konklusjonen for tidlig. Disse pasientene har svært ofte utviklet depresjoner eller andre psykiske symptomer sekundært til en ofte langvarig og uutholdelig lidelse, som medfører søvnforstyrrelser og sosial isolasjon, sier Frølich til Dagens Medisin. Hun forteller om en pasient som gjentatte ganger kom med «dyr» på et glass, plukket ut fra huden. - Det var selvfølgelig ikke dyr, hun hadde en klassisk parasittofobi. Men hun klødde, og utredningen avdekket en leversykdom som forårsaket kløen. Så man kan bli lurt! konstaterer Karin W. Frølich. Avliver myte
Det er gjennomført flere studier i utlandet på psykiatrisk behandling av kløe. Svært få land har, ifølge Susanne Kroon, et systematisert behandlingsopplegg som ved SiR. Prosjektet startet for fullt våren 2002 og innlemmet over 40 pasienter . - Vi er overrasket over at vi har fanget opp så mange. Hypotesen om at disse menneskene ville vegre seg for å snakke med en psykiater, holder altså ikke mål. Mindre enn fem prosent takket nei til tilbudet, forteller Kroon. Opplegget er beregnet på pasienter med sterk kløe som ikke er blitt hjulpet av verken kortison- eller lysbehandling og hvor det ikke foreligger noen hudlidelse. - Vi har sett at tradisjonell dermatologisk behandling i beste fall bare lindrer for en kort periode.Mange av våre pasienter har slitt med intens, vedvarende kløe, sår, arrdannelser og store sosiale begrensninger i 10-15 år. Nå arbeider sykehuset med å videreføre prosjektet og håper å igangsette en studie som sammenligner vanlig dermatologisk behandling med kombinasjonen dermatologisk og psykiatrisk behandling. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
HUD-spesial, Dagens Medisin 08/03
Lisbeth Nilsen
