Klager på TV-serie

- En pårørende har tatt kontakt med oss for å få hjelp til å klage til rette vedkommende, sier generalsekretær i Norsk Pasientforening, Guro Birkeland.
Nå skal det produseres førti nye episoder av Realityserien «Sykehuset» på TV3. Serien viser hverdagen på Akershus Universitetssykehus og har blitt vist flere ganger i uken denne vinteren.
Nå stiller Norsk Pasientforening seg svært kritisk til en ny sesong. - Vi er svært betenkt, sier Birkeland. Hun har ikke fulgt med på serien, men har blitt informert om innholdet gjennom sine medarbeidere.
Nedverdigende
Tidligere i år mottok Dagens Medisin reaksjoner fra lesere som hadde reagert sterkt på en av episodene som viste en eldre mann som skrek av smerter i en ambulanse. Reaksjonene gikk på at det ble oppfattet som krenkende at pasienten, en eldre mann med store liggesår, ropte «au - rumpa mi» hver gang ambulansen kjørte over en dump.
Lesere Dagens Medisin har vært i kontakt med, mener at situasjonen var nedverdigende for pasienten - spesielt fordi han lett kunne gjenkjennes på stemmen.
Til å stole på?
Birkeland mener det har vært flere episoder som kan ha vært krenkende for pasientene:
- Når det gjelder helsepersonellet som medvirker i serien, bør de tenke igjennom sin rolle og opptreden slik den fremstår på TV. Dette kan gjøre noe med folks oppfatning av helsepersonell generelt, og kan få folk til å lure på om dette er en yrkesgruppe de kan stole på, sier Birkeland.
Vanskelig å si nei
Hun setter dessuten spørsmålstegn ved hvordan pasientene blir informert om filmingen, og hvordan en avtale om samtykke arter seg.
- Når helsepersonellet spør pasienten om det er greit om seansen blir filmet, må vedkommende på forhånd ha gjort seg opp en mening om at dette ikke skader pasienten. Det kan lett oppleves slik at legen mener pasienten bør la seg filme, og slik kan det bli vanskelig for pasienter å si nei, sier hun.
Norsk Pasientforening advarte mot dette allerede da serien startet i høst.
Ivaretar rettigheter
Erik Kreyberg Normann, sykehusdirektør ved Ahus, sier ingenting ble vist uten godkjennelse. - I så fall er det anonymisert, sier han. - Vi har hatt en god dialog med filmselskapet - og når vi nå lager flere episoder så vil vi sikre ytterligere ivaretakelse av pasientrettighetene. Vi gjennomfører dessuten en risikovurdering basert på erfaringene fra den første runden, presiserer Kreyberg til Dagens Medisin.

Ikke «sexy» nok med vanlige plager på TV

- Faren er at nye serier og episoder må være enda mer spektakulære i den forstand at det ikke er sexy nok med en pasient som behandles for vanlige plager, sier lege og tidligere «reality-TV»-deltaker Guttorm Brattebø i Helse-Bergen.

Guttorm Brattebø, leder for prehospital akuttmedisin i Helse-Bergen, var med som seg selv i NRK-serien «Hospitalet», som ble sendt fra Haukeland Universitetssykehus i 2003.
Protester også den gang
Legeforeningen og Rådet for legeetikk hadde den gangen sterke prinsipielle innvendinger - i forhold til taushetsplikten og legenes etiske regler. Også den gangen hadde Norsk Pasientforening innvendinger.
Brattebø sier at hans erfaringer med å delta i serien samt samarbeide med TV-team, er positive.
Balansegang
- Men det er et spørsmål om balansen mellom å lage underholdning og behandle reelle pasienter - og det å skulle gi allmennheten innsyn i hvordan sykehus fungerer, sier Brattebø.
I «Hospitalet» valgte han å delta som leder for Akuttmedisinsk seksjon og lege ved luftambulansens base i Bergen - til tross for at han ble advart mot å delta fra Legeforeningens side. - NRKs avtale med sykehuset var at man i så stor grad som mulig skulle spørre pasienten om tillatelse før filming.
Deretter fikk pårørende og pasienter se gjennom opptakene før sending.
Positivt
Brattebø sier en skal være oppmerksom på styrkeforholdet mellom pasient og behandler, slik Norsk Pasientforening påpeker.
- Serien ble positivt mottatt. Den ga seere som selv ikke hadde vært pasienter eller kjenner sykehusmiljøet, et innblikk i denne verdenen. Faren er imidlertid at nye episoder eller serier må være enda mer spektakulære i den forstand at det gjerne ikke er «sexy» nok med opptak av en pasient som behandles for «vanlige» plager, eksemplifiserer han. 
Dagens Medisin 16/08