Kan bare vente på at fangene får psykose
De ansatte på Ringerike kretsfengsel kan ikke gjøre annet enn å vente på at fanger med psykiske lidelser skal bli så syke at de kan sendes på psykiatrisk sykehus. Fengselet med 120 innsatte har bare tilgang til psykiater fire timer i uken.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Direktør Sigbjørn Hagen sier til Dagens Medisin at fengselet bare har tilgang til psykiater fire timer i uken. Det blir altfor lite for fengselet, som for tiden har 120 innsatte. I et brev til fylkeshelsesjefen i Buskerud tar han opp saken og ber om en snarlig løsning på problemet. Buskerud fylkeskommune har ansvaret for det psykiatriske helsetilbudet i fengselet.
Ressursanstalt
- Vi skal være en ressursanstalt for øvrige fengsler i regionen. Det betyr at vi mottar en overvekt av innsatte med psykiske problemer og med variert grad av personlighetsforstyrrelser. Det er generelt større sykelighet blant innsatte enn i befolkningen ellers. Her blir det spesielt merkbart, sier Hagen. Han vet at det finnes penger på budsjettet til psykiatritjenester for de innsatte, men at det skorter på fagfolk. - Det sier seg selv at fire timer psykiatritjenester i uken blir forferdelig vanskelig, fortsetter han. - Hvilke konsekvenser får det? - Det betyr at mange overhodet ikke får noe tilbud. De innsatte går med en sykdom som stadig forverrer seg. Av og til havner vi i situasjoner hvor vi må bruke tvangsmidler. Alternativet er å sitte og vente på at innsatte blir så psykotiske at vi kan få dem overført til sykehus, sier Hagen. Sikkerhetscelle
- Har dere noe akuttilbud overhodet? - Vi har muligheten for akutt sykehusinnleggelse på psykiatrisk sykehusavdeling, men da skal den innsatte ha en diagnose. De som ikke har kommet så langt, får vi ikke inn. Vi har mange her med store personlighetsforstyrrelser som ikke er definert som syke, men som sliter med store problemer, med utagering og paranoia. En del av disse er utlendinger med krigsbakgrunn. Noen har også vært utsatt for tortur, svarer han . - Hvilke tvangsmidler har dere til disposisjon? - Vi kan stå i situasjoner hvor innsatte prøver å ta livet av seg eller skader seg. Da har vi ikke annet enn sikkerhetscelle. I verste fall må den innsatte festes til en sikkerhetsseng. Det er det eneste vi har å tilby. Fengselets ulike faggrupper forsøker etter beste evne å gjøre det de kan for å avhjelpe problemene. Uten den innsatsen hadde det sett enda verre ut, sier Hagen. - Er dette et generelt problem for fengsels-Norge, eller er det et særegent problem for Ringerike kretsfengsel? - Vi føler det spesielt her, for anstalten er såpass stor og nær Oslo. Men situasjonen reflekterer først og fremst ressursproblemet i psykiatrien, fortsetter han. Hagen sier han forstår at man ikke kan «trylle» frem fagfolk, men mener Buskerud fylkeskommune må gjøre noe med de ressursene man har, all den tid fylkeskommunen også har et ansvar for de innsattes helse. Han synes situasjonen er såpass kritisk at fylkeskommunen bør vurdere et beordringssystem. - Hva anslår du er anstaltens behov for psykiatritjenester? - Det er vanskelig å si, når vi aldri har hatt noe tilbud. Men hvis kobler psykiatri og psykologitjenester, burde vi i alle fall hatt en og en halv stilling, svarer Hagen. Liten vilje
Hagen har inntrykk av at fylkeshelsesjefen i Buskerud gjør hva hun kan for å skaffe folk, men føler det er liten vilje til å se på nye måter å sikre i alle fall et minimumstilbud. - Føler du at fengselet kommer langt ned på prioriteringslisten når knappe ressurser skal fordeles? - Jeg kan ikke påstå at det er slik, men vi sitter ofte med følelsen av at man plasserer innsatte i en kø for seg selv. Man kan spørre seg om det foreligger en form for usaklig forskjellsbehandling, påpeker han. - Hva sikter du til da? - Det har med hvordan man fordeler ressursene. Velger man å bruke dem på befolkningen ute, og ikke er villige til å bruke noen ressurser her inne, gjør man faktisk ikke en vurdering av person mot person, men gruppe mot gruppe, fremholder Hagen. Skraper i overflaten Psykiater Håvard Friberg konstaterer at de fire ukentlige timene han bruker på de innsatte langt fra er tilstrekkelig. Det er såpass mye å gjøre her at man uten problemer hadde fylt en hel stilling, sier han. Friberg forteller om innsatte med store og langvarige psykiske problemer: - Mange har personlighetsforstyrrelser. Det er vanlig med angst og depresjoner, og enkelte er suicide. De fleste har hatt en vanskelig barndom og oppvekst, og historier om seksuelle overgrep er slett ikke uvanlig. Dessuten er det å bli satt i fengsel en påkjenning i seg selv, sier Friberg. Han fastslår først som sist at han ikke har mulighet til å gjøre alt det han ønsker. Oppfølging av den enkelte er en umulighet. Det blir til at han bruker konsultasjonene til å danne seg et bilde av den innsatte, og formidler det til fengselets ansatte i helsetjenesten, som må stå for en viss form for oppfølging. - Jeg kan ikke si jeg føler at jeg får gjort nok. Men jeg får i alle fall gjort noe, sier Friberg. Friberg har en halv kommunal stilling som psykiater, ved siden av sin private praksis. Det er som privatpraktiserende psykiater han er leid inn til Ringerike kretsfengsel. Prøver igjen neste år Buskerud fylkeskommune kan tidligst neste år få tildelt en legestilling til fengselet. Inntil da forsøker fylkeshelsesjefens kontor å få til midlertidige løsninger. Spesialkonsulent Bernhard Lacher hos fylkeshelsesjefen i Buskerud sier at det blir jobbet med å finne en løsning for fengselet. Han mener det er urealistisk at man kan klare å få en hel psykiaterstilling, men i alle fall få fylt opp en halv stilling. Fire timer i uken, slik det er nå, er uansett for lite, mener han. - Vi jobber for å finne en varig løsning, og har søkt om å få tildelt en hel psykiaterstilling. På siste legestillingfordelingsmøte i helseregionen fikk vi imidlertid ikke tildelt nok stillinger, og må vente til neste år før nye stillinger fordeles, sier Lacher. - Hva gjør dere frem til da? - Vi forsøker å gjøre noen omrokkeringer innad i fylket, og har henvendt oss til andre psykiatere i et forsøk på å bedre psykiatritilbudet ved fengselet. Vi vurderer også andre yrkesgrupper, som psykologer, svarer han. - Er det helseregionens feil, gjennom stillingsfordelingsmøtet, at dere ikke har et tilfredsstillende psykiatritilbud ved fengselet? - Det er ikke riktig å si det. Helseregionene fordeler knappe stillingsressurser, og flere fylker har ønsker og behov for legestillinger, poengterer han. - Har dere vurdert å beordre psykiatere til tjeneste ved fengselet? - Vi har en løpende vurdering av hva vi kan gjøre, men håper vi klarer å få fylt opp med fagfolk tilsvarende en halv stilling, sier Lacher. Dominerende helseproblem Psykiske lidelser og rusmisbruk er det dominerende helseproblemet i de fleste fengslene. Likevel fastslår departementet at antallet psykotiske innsatte ikke er stort. I statsbudsjettet for neste år er det foreslått bevilget 66,6 millioner kroner til helsetjenester for innsatte i fengsel. Det er omtrent det samme som for i år og inkluderer drøyt 5,5 millioner kroner som skal dekke medisiner, medisinsk utstyr og kompetanseutbygging for både somatisk og psykiatrisk helsepersonell. I budsjettet blir det fastslått at psykiske lidelser sammen med rusmisbruk er det dominerende helseproblemet bak murene. Likevel er antallet psykotiske innsatte her i landet ikke stort. - Statens helsetilsyn antar at fem til åtte innsatte på landsbasis til enhver tid oppfyller vilkårene i lov om psykisk helsevern for tvangsinnleggelse. For disse er det ofte en viss ventetid før de overføres til sykehus, heter det i budsjettforslaget. Departementet skriver at behandlingstilbudet til innsatte med psykiske lidelser vil bli vesentlig styrket som følge av den vedtatte opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006. I løpet av det siste året er det gitt 16 151 legekonsultasjoner til innsatte, viser tall fra 35 av landets 44 fengsler. Det er brukt 16 legeårsverk. Tallene er ikke brutt ned på somatisk og psykiatriske tjenester, men av totalt cirka 1700 henvisninger til spesialisthelsetjeneste, er 627 henvist til psykisk helsevern. Det har vært foretatt 180 og 170 innleggelser i henholdsvis somatisk og psykiatrisk sykehus. Opphav:
- Vi skal være en ressursanstalt for øvrige fengsler i regionen. Det betyr at vi mottar en overvekt av innsatte med psykiske problemer og med variert grad av personlighetsforstyrrelser. Det er generelt større sykelighet blant innsatte enn i befolkningen ellers. Her blir det spesielt merkbart, sier Hagen. Han vet at det finnes penger på budsjettet til psykiatritjenester for de innsatte, men at det skorter på fagfolk. - Det sier seg selv at fire timer psykiatritjenester i uken blir forferdelig vanskelig, fortsetter han. - Hvilke konsekvenser får det? - Det betyr at mange overhodet ikke får noe tilbud. De innsatte går med en sykdom som stadig forverrer seg. Av og til havner vi i situasjoner hvor vi må bruke tvangsmidler. Alternativet er å sitte og vente på at innsatte blir så psykotiske at vi kan få dem overført til sykehus, sier Hagen. Sikkerhetscelle
- Har dere noe akuttilbud overhodet? - Vi har muligheten for akutt sykehusinnleggelse på psykiatrisk sykehusavdeling, men da skal den innsatte ha en diagnose. De som ikke har kommet så langt, får vi ikke inn. Vi har mange her med store personlighetsforstyrrelser som ikke er definert som syke, men som sliter med store problemer, med utagering og paranoia. En del av disse er utlendinger med krigsbakgrunn. Noen har også vært utsatt for tortur, svarer han . - Hvilke tvangsmidler har dere til disposisjon? - Vi kan stå i situasjoner hvor innsatte prøver å ta livet av seg eller skader seg. Da har vi ikke annet enn sikkerhetscelle. I verste fall må den innsatte festes til en sikkerhetsseng. Det er det eneste vi har å tilby. Fengselets ulike faggrupper forsøker etter beste evne å gjøre det de kan for å avhjelpe problemene. Uten den innsatsen hadde det sett enda verre ut, sier Hagen. - Er dette et generelt problem for fengsels-Norge, eller er det et særegent problem for Ringerike kretsfengsel? - Vi føler det spesielt her, for anstalten er såpass stor og nær Oslo. Men situasjonen reflekterer først og fremst ressursproblemet i psykiatrien, fortsetter han. Hagen sier han forstår at man ikke kan «trylle» frem fagfolk, men mener Buskerud fylkeskommune må gjøre noe med de ressursene man har, all den tid fylkeskommunen også har et ansvar for de innsattes helse. Han synes situasjonen er såpass kritisk at fylkeskommunen bør vurdere et beordringssystem. - Hva anslår du er anstaltens behov for psykiatritjenester? - Det er vanskelig å si, når vi aldri har hatt noe tilbud. Men hvis kobler psykiatri og psykologitjenester, burde vi i alle fall hatt en og en halv stilling, svarer Hagen. Liten vilje
Hagen har inntrykk av at fylkeshelsesjefen i Buskerud gjør hva hun kan for å skaffe folk, men føler det er liten vilje til å se på nye måter å sikre i alle fall et minimumstilbud. - Føler du at fengselet kommer langt ned på prioriteringslisten når knappe ressurser skal fordeles? - Jeg kan ikke påstå at det er slik, men vi sitter ofte med følelsen av at man plasserer innsatte i en kø for seg selv. Man kan spørre seg om det foreligger en form for usaklig forskjellsbehandling, påpeker han. - Hva sikter du til da? - Det har med hvordan man fordeler ressursene. Velger man å bruke dem på befolkningen ute, og ikke er villige til å bruke noen ressurser her inne, gjør man faktisk ikke en vurdering av person mot person, men gruppe mot gruppe, fremholder Hagen. Skraper i overflaten Psykiater Håvard Friberg konstaterer at de fire ukentlige timene han bruker på de innsatte langt fra er tilstrekkelig. Det er såpass mye å gjøre her at man uten problemer hadde fylt en hel stilling, sier han. Friberg forteller om innsatte med store og langvarige psykiske problemer: - Mange har personlighetsforstyrrelser. Det er vanlig med angst og depresjoner, og enkelte er suicide. De fleste har hatt en vanskelig barndom og oppvekst, og historier om seksuelle overgrep er slett ikke uvanlig. Dessuten er det å bli satt i fengsel en påkjenning i seg selv, sier Friberg. Han fastslår først som sist at han ikke har mulighet til å gjøre alt det han ønsker. Oppfølging av den enkelte er en umulighet. Det blir til at han bruker konsultasjonene til å danne seg et bilde av den innsatte, og formidler det til fengselets ansatte i helsetjenesten, som må stå for en viss form for oppfølging. - Jeg kan ikke si jeg føler at jeg får gjort nok. Men jeg får i alle fall gjort noe, sier Friberg. Friberg har en halv kommunal stilling som psykiater, ved siden av sin private praksis. Det er som privatpraktiserende psykiater han er leid inn til Ringerike kretsfengsel. Prøver igjen neste år Buskerud fylkeskommune kan tidligst neste år få tildelt en legestilling til fengselet. Inntil da forsøker fylkeshelsesjefens kontor å få til midlertidige løsninger. Spesialkonsulent Bernhard Lacher hos fylkeshelsesjefen i Buskerud sier at det blir jobbet med å finne en løsning for fengselet. Han mener det er urealistisk at man kan klare å få en hel psykiaterstilling, men i alle fall få fylt opp en halv stilling. Fire timer i uken, slik det er nå, er uansett for lite, mener han. - Vi jobber for å finne en varig løsning, og har søkt om å få tildelt en hel psykiaterstilling. På siste legestillingfordelingsmøte i helseregionen fikk vi imidlertid ikke tildelt nok stillinger, og må vente til neste år før nye stillinger fordeles, sier Lacher. - Hva gjør dere frem til da? - Vi forsøker å gjøre noen omrokkeringer innad i fylket, og har henvendt oss til andre psykiatere i et forsøk på å bedre psykiatritilbudet ved fengselet. Vi vurderer også andre yrkesgrupper, som psykologer, svarer han. - Er det helseregionens feil, gjennom stillingsfordelingsmøtet, at dere ikke har et tilfredsstillende psykiatritilbud ved fengselet? - Det er ikke riktig å si det. Helseregionene fordeler knappe stillingsressurser, og flere fylker har ønsker og behov for legestillinger, poengterer han. - Har dere vurdert å beordre psykiatere til tjeneste ved fengselet? - Vi har en løpende vurdering av hva vi kan gjøre, men håper vi klarer å få fylt opp med fagfolk tilsvarende en halv stilling, sier Lacher. Dominerende helseproblem Psykiske lidelser og rusmisbruk er det dominerende helseproblemet i de fleste fengslene. Likevel fastslår departementet at antallet psykotiske innsatte ikke er stort. I statsbudsjettet for neste år er det foreslått bevilget 66,6 millioner kroner til helsetjenester for innsatte i fengsel. Det er omtrent det samme som for i år og inkluderer drøyt 5,5 millioner kroner som skal dekke medisiner, medisinsk utstyr og kompetanseutbygging for både somatisk og psykiatrisk helsepersonell. I budsjettet blir det fastslått at psykiske lidelser sammen med rusmisbruk er det dominerende helseproblemet bak murene. Likevel er antallet psykotiske innsatte her i landet ikke stort. - Statens helsetilsyn antar at fem til åtte innsatte på landsbasis til enhver tid oppfyller vilkårene i lov om psykisk helsevern for tvangsinnleggelse. For disse er det ofte en viss ventetid før de overføres til sykehus, heter det i budsjettforslaget. Departementet skriver at behandlingstilbudet til innsatte med psykiske lidelser vil bli vesentlig styrket som følge av den vedtatte opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006. I løpet av det siste året er det gitt 16 151 legekonsultasjoner til innsatte, viser tall fra 35 av landets 44 fengsler. Det er brukt 16 legeårsverk. Tallene er ikke brutt ned på somatisk og psykiatriske tjenester, men av totalt cirka 1700 henvisninger til spesialisthelsetjeneste, er 627 henvist til psykisk helsevern. Det har vært foretatt 180 og 170 innleggelser i henholdsvis somatisk og psykiatrisk sykehus. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Dagens Medisin 17/99
Hans Petter Strifeldt
