Infeksjoner tar mange liv på sykehjem

Resultatene fremkommer av norsk studie publisert i Journal of Hospital Infections.
Undersøkelsen er en del av en større studie i samarbeid med Folkehelseinstituttet og omfatter forekomsten og forløpet ved ulike infeksjoner hos sykehjemsbeboere ved seks sykehjem i to store norske byer. De meste alvorlige infeksjonene var nedre luftveisinfeksjon (lunge-betennelse som ikke var verifisert ved røntgen) og urinveisinfeksjon, med en dødelighet på henholdsvis 28 prosent og 14 prosent.
Syv ganger økt dødelighet
Totalt døde 16,1 prosent på sykehjemmet under oppfølgingsperioden på 30 dager, mot 2,4 prosent blant ikke-infeksjonsrammede beboere. Dette gir en økt dødelighet ved infeksjon på omkring syv ganger.
Pasienter som døde på sykehus, er ikke medregnet i dødelighetstallene. Den reelle dødeligheten kan dermed være høyere enn disse tallene. I alt 13 prosent av alle som fikk en eller annen form for infeksjon, ble innlagt på sykehus, sammenlignet med 1,4 prosent av dem uten infeksjon.
Skrøpelige
- Vi synes dødeligheten er høy, og vi ble overrasket over at konsekvensene var så alvorlige, uttaler førsteforfatter Anne Mette Koch (bildet). Hun er rådgiver i FoU-avdelingen ved Haukeland Universitetssykehus og sykepleier med master i sykepleievitenskap.
- Samtidig har vi ingen tall å sammenligne med - er for eksempel dødeligheten ved infeksjon lavere hos eldre hjemmeboende? Dette vet vi ikke, men vi har kontrollert for komorbiditet og flere risikofaktorer hos sykehjemsbeboerne i vår studie. Generelt kan vi si at beboere på sykehjem er skrøpelige, og det skal ikke mye til før infeksjoner kan få alvorlige konsekvenser, kommenterer hun.
Høy forekomst
Forekomsten av infeksjon på sykehjem var i denne studien 5,2 pr. tusen beboerdøgn. Det vil i praksis si at på et sykehjem med 100 beboere rammes én person hver annen dag av en infeksjon.
- Hva påvirker sykelighet og dødelighet på sykehjem?
- Vi har ikke klare svar på det, men forskjeller på sykehjemmene og bemanning er nok faktorer som spiller inn. Studier fra sykehus har vist at omkring 30 prosent av infeksjoner i sykehus kan forebygges ved bedre kontrollprogram når det gjelder smittevern.
- Er infeksjonsforebygging dårligere ved sykehjem med mange ufaglærte?
- Vår studie kan ikke si noe om sammenhengen mellom bemanning og infeksjoner. Generelt er det viktig å ha god kompetanse på alle nivåer både hos pleiepersonale og leger, påpeker Koch.
Bør forebygge bedre?
- Er det å bli innlagt på sykehus, en risikofaktor i seg selv for eldre sykehjemsbeboere?
- Vi har ikke tall på dette i studien vår, men blant annet en amerikansk undersøkelse viste at dødeligheten hos dem med lungebetennelse ikke var lavere ved innleggelse i sykehus, i tillegg til at det var økt forekomst av komplikasjoner som liggesår.
- Hva kan resultatene deres brukes til?

- Dette er grunnlagsdata som man bør gå videre med. Ettersom forekomsten av infeksjoner er så høy, kan det tyde på at infeksjonsforebygging på sykehjem kan bli bedre, mener Koch.
Livsfarlig urinveisinfeksjon
Artikkelforfatterne var også svært overrasket over den høye dødeligheten ved urinveisinfeksjon, en infeksjon som vanligvis forløper udramatisk.
- Hele 14 prosent av dem med urinveisinfeksjon døde. Dette synes vi var overraskende høyt, sier andreforfatter og seniorrådgiver Hanne-Merete Eriksen ved Folkehelseinstituttet.
- Hvor mye har bemanning å si for forekomsten av infeksjoner?
- Studier fra sykehus har vist at andelen sykepleiere pr. pasient har noe å si når det gjelder smittevern, og jeg vil anta at dette også vil gjelde på sykehjem, svarer Eriksen.
- Kunne flere infeksjoner ha vært unngått hvis legedekningen på sykehjemmene hadde vært bedre?
- Vi har ikke data som kan fortelle oss det, men generelt vil god kompetanse ha påvirkning, sier Eriksen.
Kan reduseres
Selv om det ikke er sammenlignbare tall for dødeligheten ved infeksjon hos sykehjemsbeboere og eldre hjemmeboende, mener overlege Per Espen Akselsen ved Senter for smittevern på Haukeland universitetssykehus at forekomsten av infeksjoner på sykehjem er for høy.
- Det er absolutt grunn til å tro at sykeligheten og dødeligheten av infeksjoner ved sykehjem kan reduseres, sier Akselsen.
- Hvilke tiltak kan redusere antallet infeksjoner?
- Alminnelig god hygiene, særlig håndhygiene og barrieretiltak ved smittefare. Ellers er det to vesentlige faktorer: Bruk av urinveiskateter og vaksinasjon. Det er vist at risikoen for sykdom og død øker ved permanent urinveiskateter. Når det gjelder vaksinasjon, vil jeg anta at de fleste sykehjem i hvert fall vaksinerer beboerne mot influensa hvert år, men jeg er mer usikker på vaksinering mot pneumokokker, den vanligste årsaken til lungebetennelse.
Overforbruk av antibiotika
Bruk av antibiotika er også en av faktorene i forbindelse med infeksjonsforebygging. Unødig antibiotikabruk og bruk av visse typer antibiotika øker risikoen for antibiotikaresistente bakterier.
Akselsen viser til statlige tiltak for å kartlegge antibiotikabruken ved norske sykehjem.
- En norsk studie har vist store forskjeller i forskriving av antibiotika ved sykehjem, og det er neppe grunn til å tro at det bare skyldes at pasientgrunnlaget kan være litt forskjellig. Trolig er det et overforbruk av antibiotika på til dels gale indikasjoner ved sykehjem, sier Akselsen.

Bemanning og kompetanse avgjør

- Med stor sannsynlighet er det en sammenheng mellom dødeligheten ved infeksjoner og bemanning og kompetanse, både med hensyn til lege og pleiepersonale, sier overlege Stein Husebø, som leder Forum for Sykehjemsmedisin.

Stein Husebø er overlege ved Bergen Røde Kors sykehjem. Han er ikke overrasket over tallene i den norske sykehjemsstudien, og han mener det er synd at undersøkelsen ikke har data på bemanning og kompetanse ved sykehjemmene.
Store forskjeller
- Det å kunne oppdage og behandle infeksjon, og ta stilling til etiske spørsmål, som om vi skal behandle svært syke eller døende beboere når de får en lungebetennelse, er i stor grad knyttet til kompetanse og bemanning. Det er meningsløst å snakke om infeksjoner blant sykehjemsbeboere uten å snakke om ressurser og kompetanse, sier Husebø, som er leder av Forum for sykehjemsmedisin.
Han legger til: - Det er store forskjeller på legebemanningen ved sykehjem. Hos oss har vi døgnvakt med leger året rundt, mens andre sykehjem har lege en til to ganger noen timer i uken.
Beslutning om behandling
Husebø påpeker også andre faktorer som har betydning for tall på dødeligheten ved lungebetennelse.
- Dødsattestene kan lyve. De fleste eldre dør av hjertesvikt, men det er ikke en godkjent dødsårsak, og legene vil i mange tilfeller skrive pneumoni som dødsårsak.
En helt annen problemstilling er at svært syke, eldre sykehjemsbeboere som får en lungebetennelse, ofte ikke er tjent med dødsforlengende behandling, mener Husebø:
- Vi er bevisst på om vi skal forlenge en døende pasients dødsprosess, og slike beslutninger er avhengig av tilstedeværelse og god kompetanse hos lege og pleiere.

Dagens Medisin 06/09