Ikke redde for bivirkningene ved langtidsbruk av nødprevensjon

Gynekolog Inger Øverlie i Oslo mener det ikke er noen grunn til å frykte alvorlige bivirkninger av et overforbruk av angrepillen.
– Man kjenner ikke den eksakte virkningsmekanismen ved bruk av nødprevensjon, men man kjenner levonogestrel godt. Dette hormonet er brukt i førstegenerasjons p-piller, og vi har lang erfaring med effekter og bieffekter av dette. Vi kjenner heller ikke til alvorlige bivirkninger ved bruk av levonogestrel.
Selv om anbefalingene sier at man ikke skal ta nødprevensjon mer enn en gang pr. menstruasjonssyklus, er det likevel grunn til å tro at noen bruker angrepillen hyppigere.
Et dårlig alternativ
Øverlie karakteriserer angrepillen som en forferdelig dårlig alternativ prevensjon. Hun utelukker ikke at det hun kaller medienes skremselspropaganda om dødsfall av p-piller, fører til at jenter slutter med p-piller og bruker mer nødprevensjon.
– Progesteron påvirker først og fremst sekret og slimhinner i livmoren. Langvarig bruk påvirker eggløsningen. De hyppigste bivirkningene er blødningsforstyrrelser, og jeg vil tro at en som bruker dette hyppig, vil bli såpass plaget av blødninger at de vil gå over til vanlig prevensjon, sier Øverlie, og legger til at hun mener vi i Norge har en overdrevet frykt for hormoner.
Ukjent på Haukeland
Professor og overlege Ole Erik Iversen ved kvinneklinikken på Haukeland Universitetssykehus sier man ikke kjenner til alvorlige bivirkninger ved hyppig bruk av nødprevensjon.
– Imidlertid er det kjent at angrepillen kan påvirke menstruasjonsmønsteret og at noen kan bli uvel, sier han.
– Dagens angrepiller inneholder rent gestagen – i motsetning til tidligere former for nødprevensjon – og dette gir mindre bivirkninger. Gestagener brukes ofte og høye doser tåles godt, slik vi for eksempel ser ved behandling av livmorhalskreft og brystkreft der det gis høye doser, opptil 2000 mg pr. dag. Så den terapeutiske bredden her er stor, sier han til Dagens Medisin.
Ikke færre aborter
Den prosentvise økningen i salget av angrepiller er på syv prosent, ifølge tall fra Apotekforeningen. Mens det i 2006 ble solgt 138.520 pakninger med enten Norlevo eller Postinor, ble det i fjor solgt 148.438 pakninger. Økningen er noe mindre enn foregående år.
Selv om bruken av nødprevensjon øker, ser dette ikke ut til å gi lavere abortrater. Dette kom frem i en longitudinell studie utført blant 768 kvinner, som ble fulgt fra de var 15 til de var 27 år. Studien ble utført av professor Willy Pedersen ved Institutt for sosiologi ved Universitetet i Oslo. Kvinnene som bruker nødprevensjon, er ikke dem som har høyest risiko for å ta abort.
Adferdsproblemer
– Studien viste at enkelte grupper har en overhyppighet. For eksempel er det slik at jenter som har adferdsproblemer, har fem ganger så høy sannsynlighet for å ta abort. Imidlertid vet man lite om hvem som ellers befinner seg i risikosonen for abort, sier Pedersen til Dagens Medisin.
Studien, som ble publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening i desember, viste at kvinnene som tar abort og kvinnene som benytter nødprevensjon, har ulike kjennetegn. Mange av abortsøkerne har tradisjonelle risikofaktorer tilknyttet sosial bakgrunn og livsstil.
Ressurssterke jenter
– De som benyttet seg av nødprevensjon, har ikke slike kjennetegn. Snarere fant man enkelte tegn på at de kommer fra et ressurssterkt sosialt sentrum. Bruken av nødprevensjon har særlig hatt nedslag i grupper som ikke preges av slike risikofaktorer.
Sannsynligvis forhindrer nødprevensjon aborter i andre grupper enn blant dem som er mest sårbare for uønskede graviditeter.
Temabilag: Kvinnehelse, Dagens Medisin 11/08