HPV-test kun ved celleforandringer
Kun kvinner over 25 år med lettere celleforandringer bør HPV-testes. Dette anbefaler Norsk gynekologisk forening i sine nye retningslinjer.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Ole Erik Iversen, nestleder i Norsk gynekologisk forening, understreker at 95 prosent av norske kvinner ikke bør testes. Han mener retningslinjer er nødvendig. - Tidligere har vi hatt en uhensiktsmessig villscreening. Mange kvinner med normale celleprøver ble henvist til gynekolog fordi de hadde HPV-virus. Ettersom det ikke er noen behandling mot virusinfeksjonen, førte dette til unødig angst hos friske kvinner, sier Iversen.
Nå anbefaler gynekologisk forening å teste kvinner over 25 år med lette celleforandringer eller usikre celleprøver. Prøveprosjektet skal gå over 3-5 år.
Svært mange kvinner har HPV-infeksjon både en og flere ganger uten å vite det. De fleste får ikke celleforandringer, men viruset kan påvises i kreftcellene hos alle som utvikler livmorhalskreft.
Ny prøve etter seks måneder
Kvinner med lettere eller usikre celleforandringer vil bli innkalt til ny celleprøve og HPV-prøve seks måneder senere. Dersom HPV-prøven er positiv og det fremdeles er lette eller usikre forandringer, vil det bli utført kolposkopi og biopsi. Utfallet avgjør om kvinnen skal behandles med konisering eller ikke. Der det er lette celleforandringer uten at virus blir påvist, er det ikke nødvendig å følge kvinnene like tett. Dersom celleforandringene ved kontroll er normalisert og HPV-testen positiv, blir det ny HPV-test etter seks måneder. Hvis HPV-testen fortsatt er positiv, anbefales kolposkopi og biopsi. Takster fra 1. juli?
Iversen mener det vil koste rundt 25 millioner kroner i året å HPV-teste kvinner med lette celleforandringer eller usikre celleprøver. - Det ser ut til at vi får takster for HPV-testing fra 1. juli i år. Vi håper at vi med virustesting kan øke treffsikkerheten for hvem som bør behandles. En celleprøve har en feilmargin på 5-10 prosent, forklarer Iversen. Kronisk HPV kan gi kreft
Hos de fleste unge kvinner med HPV-infeksjon blir viruset slått tilbake i løpet av 8-16 måneder. - Så lenge infeksjonen ikke blir kronisk, er den ufarlig. Det er når infeksjonen blir vedvarende i minst 18 måneder at den kan føre til celleforandringer, påpeker forskningssjef Finn Egil Skjeldestad ved Sintef Helse, som har deltatt i utarbeidingen av retningslinjene. 25-årsgrense
Kvinner under 25 år skal ikke HPV-testes. - Unge kvinner er ofte mer seksuelt aktive med flere partnere, og det er stor sjanse for at de har viruset. Dermed er det lite nyttig med en HPV-prøve, forklarer forskeren. Kvinner som har fylt 25 år uten å ha tatt en celleprøve, blir automatisk kalt inn til screening, og blir registrert i kreftregisteret. Norsk gynekologisk forening foreslår at resultatene fra HPV-testingen også skal registreres her, slik at man kan vurdere effekten av testingen. Kan halvere antall krefttilfeller En ny vaksine mot HPV-virus kan være på markedet i 2006. Vaksinering av unge jenter kan redusere antall tilfeller av livmorhalskreft med over 50 prosent. 100 norske jenter er vaksinert i undersøkelsen. Også land som Brasil, USA, Sverige og Canada har deltatt. Sintef-forsker Finn Egil Skjeldestad har ledet prosjektet i Norge. Han mener at denne vaksinen vil redusere antall unge kvinner som må behandles med konisering betraktelig, og også antallet som får kreft. - Hvert år blir 3000 kvinner behandlet for celleforandringer. Omtrent 300 får kreft. En slik vaksine har potensial til å redusere sykeligheten med over 50 prosent, sier Skjeldestad. Også mot kjønnsvorter
Vaksinen er 90-100 prosent effektiv mot HPV 16 og HPV 18. Det er vist i andre undersøkelser at disse HPV-virusene står for omtrent 70 prosent av alle tilfeller av livmorhalskreft. I tillegg beskytter vaksinen mot kjønnsvorter. - Vi har undersøkt unge jenter i Trondheim, og det viser seg at 55-60 prosent av dem har HPV 16 eller HPV 18. Dette tyder på at forekomsten av disse HPV-virusene gjelder også for norske forhold, forteller Skjeldestad. Kan ta celleprøve sjeldnere
Det er ikke klart om vaksinen vil vare livet ut. - Dette kan vi følge opp nærmere gjennom screeningprosjektet, der kvinner blir kalt inn hvert tredje år for celleprøve etter fylte 25 år, mener Skjeldestad. Han tror at en vaksine mot HPV-virus kan være på markedet i 2006 eller 2007. - Dersom dette blir en offentlig vaksine, tror jeg mange vil ønske å ta den. Skjeldestad anslår at screeningprogrammet koster samfunnet 200-300 millioner kroner i året: - Ved å starte screeningen i 30-årsalderen og ta celleprøver sjeldnere av de HPV-negative kan utgiftene mer enn halveres. Dette kan dekke kostnadene ved å vaksinere unge jenter, sier han. Bør tas i tidlig alder
Studiene, som er finansiert av legemiddelfirmaet Merck, omfatter unge kvinner fra 18 til 24 år. Vaksinen bør tas før jentene blir seksuelt aktive. - Det pågår for tiden også flere store studier på om vaksinen kan ha terapeutisk potensial, sier Skjeldestad. Vaksineprosjektet sto omtalt i Lancet oncology 7. april, og er den tredje artikkelen som viser effektivitet og sikkerhetsprofil for vaksinerte. Positiv til vaksine
Nestleder Ole Erik Iversen i Norsk gynekologisk forening er svært positiv til en vaksine. - Forebygging er den beste behandlingen. Med en dokumentert effektiv vaksine kan man i betraktelig grad redusere celleprøvene. Ifølge Iversen vil vaksinen være spesielt viktig i fattige land der celleprøver sjelden tas: - I den tredje verden er livmorhalskreft den mest utbredte kreftformen blant kvinner. Han mener det er gode argumenter for at vaksinen også bør gis til gutter, fordi de er delaktige i å spre viruset videre. - HPV-viruset øker også risikoen for kreft i de ytre kjønnsorganene, også for menn. En slik vaksine vil gi en stor samfunnsmessig besparelse, sier Iversen. Ikke gratis med det første
Det vil ta minst to år fra en slik vaksine er tilgjengelig på markedet, til den kan bli gratis og del av et offentlig vaksinasjonprogram. Dette sier divisjonsdirektør Hanne Nøkleby i Nasjonalt folkehelseinstitutt. - Først må vaksinen få markedsføringstillatelse. For å få den, må den medisinske virkningen være godt dokumentert. Deretter skal departementet vurdere om den skal bli del av et program. Det pleier å ta minst to år med medisinsk vurdering og kost-/nyttevurdering før en avgjørelse tas, slår Nøkleby fast. I mellomtiden vil det være mulig å få vaksinen på resept. Det er også mulig at klinikker vil kjøpe den inn og tilby den for salg. Opphav:
Kvinner med lettere eller usikre celleforandringer vil bli innkalt til ny celleprøve og HPV-prøve seks måneder senere. Dersom HPV-prøven er positiv og det fremdeles er lette eller usikre forandringer, vil det bli utført kolposkopi og biopsi. Utfallet avgjør om kvinnen skal behandles med konisering eller ikke. Der det er lette celleforandringer uten at virus blir påvist, er det ikke nødvendig å følge kvinnene like tett. Dersom celleforandringene ved kontroll er normalisert og HPV-testen positiv, blir det ny HPV-test etter seks måneder. Hvis HPV-testen fortsatt er positiv, anbefales kolposkopi og biopsi. Takster fra 1. juli?
Iversen mener det vil koste rundt 25 millioner kroner i året å HPV-teste kvinner med lette celleforandringer eller usikre celleprøver. - Det ser ut til at vi får takster for HPV-testing fra 1. juli i år. Vi håper at vi med virustesting kan øke treffsikkerheten for hvem som bør behandles. En celleprøve har en feilmargin på 5-10 prosent, forklarer Iversen. Kronisk HPV kan gi kreft
Hos de fleste unge kvinner med HPV-infeksjon blir viruset slått tilbake i løpet av 8-16 måneder. - Så lenge infeksjonen ikke blir kronisk, er den ufarlig. Det er når infeksjonen blir vedvarende i minst 18 måneder at den kan føre til celleforandringer, påpeker forskningssjef Finn Egil Skjeldestad ved Sintef Helse, som har deltatt i utarbeidingen av retningslinjene. 25-årsgrense
Kvinner under 25 år skal ikke HPV-testes. - Unge kvinner er ofte mer seksuelt aktive med flere partnere, og det er stor sjanse for at de har viruset. Dermed er det lite nyttig med en HPV-prøve, forklarer forskeren. Kvinner som har fylt 25 år uten å ha tatt en celleprøve, blir automatisk kalt inn til screening, og blir registrert i kreftregisteret. Norsk gynekologisk forening foreslår at resultatene fra HPV-testingen også skal registreres her, slik at man kan vurdere effekten av testingen. Kan halvere antall krefttilfeller En ny vaksine mot HPV-virus kan være på markedet i 2006. Vaksinering av unge jenter kan redusere antall tilfeller av livmorhalskreft med over 50 prosent. 100 norske jenter er vaksinert i undersøkelsen. Også land som Brasil, USA, Sverige og Canada har deltatt. Sintef-forsker Finn Egil Skjeldestad har ledet prosjektet i Norge. Han mener at denne vaksinen vil redusere antall unge kvinner som må behandles med konisering betraktelig, og også antallet som får kreft. - Hvert år blir 3000 kvinner behandlet for celleforandringer. Omtrent 300 får kreft. En slik vaksine har potensial til å redusere sykeligheten med over 50 prosent, sier Skjeldestad. Også mot kjønnsvorter
Vaksinen er 90-100 prosent effektiv mot HPV 16 og HPV 18. Det er vist i andre undersøkelser at disse HPV-virusene står for omtrent 70 prosent av alle tilfeller av livmorhalskreft. I tillegg beskytter vaksinen mot kjønnsvorter. - Vi har undersøkt unge jenter i Trondheim, og det viser seg at 55-60 prosent av dem har HPV 16 eller HPV 18. Dette tyder på at forekomsten av disse HPV-virusene gjelder også for norske forhold, forteller Skjeldestad. Kan ta celleprøve sjeldnere
Det er ikke klart om vaksinen vil vare livet ut. - Dette kan vi følge opp nærmere gjennom screeningprosjektet, der kvinner blir kalt inn hvert tredje år for celleprøve etter fylte 25 år, mener Skjeldestad. Han tror at en vaksine mot HPV-virus kan være på markedet i 2006 eller 2007. - Dersom dette blir en offentlig vaksine, tror jeg mange vil ønske å ta den. Skjeldestad anslår at screeningprogrammet koster samfunnet 200-300 millioner kroner i året: - Ved å starte screeningen i 30-årsalderen og ta celleprøver sjeldnere av de HPV-negative kan utgiftene mer enn halveres. Dette kan dekke kostnadene ved å vaksinere unge jenter, sier han. Bør tas i tidlig alder
Studiene, som er finansiert av legemiddelfirmaet Merck, omfatter unge kvinner fra 18 til 24 år. Vaksinen bør tas før jentene blir seksuelt aktive. - Det pågår for tiden også flere store studier på om vaksinen kan ha terapeutisk potensial, sier Skjeldestad. Vaksineprosjektet sto omtalt i Lancet oncology 7. april, og er den tredje artikkelen som viser effektivitet og sikkerhetsprofil for vaksinerte. Positiv til vaksine
Nestleder Ole Erik Iversen i Norsk gynekologisk forening er svært positiv til en vaksine. - Forebygging er den beste behandlingen. Med en dokumentert effektiv vaksine kan man i betraktelig grad redusere celleprøvene. Ifølge Iversen vil vaksinen være spesielt viktig i fattige land der celleprøver sjelden tas: - I den tredje verden er livmorhalskreft den mest utbredte kreftformen blant kvinner. Han mener det er gode argumenter for at vaksinen også bør gis til gutter, fordi de er delaktige i å spre viruset videre. - HPV-viruset øker også risikoen for kreft i de ytre kjønnsorganene, også for menn. En slik vaksine vil gi en stor samfunnsmessig besparelse, sier Iversen. Ikke gratis med det første
Det vil ta minst to år fra en slik vaksine er tilgjengelig på markedet, til den kan bli gratis og del av et offentlig vaksinasjonprogram. Dette sier divisjonsdirektør Hanne Nøkleby i Nasjonalt folkehelseinstitutt. - Først må vaksinen få markedsføringstillatelse. For å få den, må den medisinske virkningen være godt dokumentert. Deretter skal departementet vurdere om den skal bli del av et program. Det pleier å ta minst to år med medisinsk vurdering og kost-/nyttevurdering før en avgjørelse tas, slår Nøkleby fast. I mellomtiden vil det være mulig å få vaksinen på resept. Det er også mulig at klinikker vil kjøpe den inn og tilby den for salg. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
|
HPV-virus
HPV-virus står for Human papillomavirus.
- Det finnes over 100 ulike HPV-virus. - Viruset er seksuelt overførbart. - De fleste kvinner får viruset, men bekjemper det på 8-16 måneder. - I noen tilfeller blir virusinfeksjonen kronisk, og kan da gi celleforandringer. |
Dagens Medisin 07/05
Mari Rian Hanger
