Hjerterytmen kan forklare generaliserte epilepsianfall

Hjerterytmen er høyere før lokaliserte (fokale) epilepsianfall som utvikler seg videre til generaliserte anfall med blant annet kramper og bevisstløshet (grand mal), enn før enkle anfall som forblir fokale og som ikke gir kramper (petit mal).
Hjertet slår også raskere før, under og etter generaliserte anfall enn ved dem som forblir fokale og altså påvirker bare en liten, lokal del av hjernen.
Gir ny forståelse?
De nye resultatene er nettopp forhåndspublisert på nett i tidsskriftet Seizure.
I artikkelen konkluderer de fire forfatterne ved Institutt for nevromedisin ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim med at funnene kan være relevante for å forstå hvorfor personer med epilepsi har en økt risiko for plutselig og uventet død.
Plutselige endringer
Forskernes hypotese var at plutselige endringer i hjerterytme i forbindelse med epileptiske anfall er en mulig forklaring på hvorfor noen epileptikere plutselig dør.
For å finne ut mer om dette, målte de hjerneaktiviteten hos 254 epilepsipasienter i over et døgn ved hjelp av video-EEG og EKG. De studerte nærmere de 38 pasientene som under denne målingen fikk et epilepsianfall med svekket bevissthet. 
Økt hjerterytme før generelt anfall
Det viste seg at hjertefrekvensen økte med gjennomsnittlig ti slag i minuttet fra før anfallet til under anfallet for tre av fire pasienter: 74 prosent hos dem med et fokalt anfall og 73 prosent hos dem med generalisert anfall.
Hjerterytmen var imidlertid høyere før anfallet hos de pasientene som hadde et generalisert anfall (90 slag/min) enn dem som bare hadde et fokalt anfall (70 slag/min).
Også under (henholdsvis 127 og 100 slag/min) og etter anfallet (henholdsvis 121 og 88 slag/min) slo hjertet raskere.
Noen fokale anfall utvikler seg videre
Så langt er det ikke klarlagt hvorfor noen fokale epilepsianfall utvikler seg til å bli generaliserte, altså med klassiske symptomer som bevissthetstap, kramper i armer og ben, tungebiting, urinlating, tarmtømming og med en omtåket tilstand etterpå.
– Nå har vi altså sett at personer med anfall som utvikler seg til å bli generaliserte, også har en høyere hjerterytme før anfallet enn dem med anfall som forblir fokale, sier førsteforfatteren ph.d. Kristian Bernhard Nilsen ved Institutt for nevromedisin på NTNU.
To av medforfatterne, turnuskandiatene Marit Haram og Solveig Tangedal, gjorde det praktiske arbeidet i forbindelse med sin hovedoppgave under medisinstudiet i Trondheim.
Et forhåndsvarsel?
– Hvordan forklarer du den økte hjerterytmen ved de anfallene som utviklet seg videre til å bli generelle?
– Enten begynte de generaliserte anfallene før vi klarte å fange dem opp med EEG-målinger, slik at de i utgangspunket altså var mer enn fokale, eller så er økt hjerterytme et forhåndsvarsel om hvilke fokale anfall som utvikler seg videre til å bli generaliserte. I så fall kan det være at økt hjerterytme er en risikofaktor for å utvikle generaliserte anfall, svarer Nilsen.
Mekanismene foreløpig ukjent
– Hva kan det være som gir økt hjerterytme ved generaliserte epilepsianfall?
– Det kan være at anfallet involverer den delen av hjernen som har å gjøre med det autonome nervesystemet som også styrer hjerteaktiviteten. Vi vet ikke om det er sånn, men i så fall kan det gi plutselige og farlige endringer i både pustemønster og hjerterytme, ifølge Nilsen.
Han har sin hovedstilling som assistentlege på seksjon for klinisk nevrofysiologi ved Oslo universitetssykehus, der han spesialiserer seg innen klinisk nevrofysiologi.
Bør studeres videre
Kristian Bernhard Nilsen mener det er nødvendig med større studier for å avklare om økt hjerterytme virkelig er en risikofaktor for å få generaliserte epilepsianfall.
– Det er viktig å studere hjerterytmens betydning ved epileptiske anfall gjennom større studier enn vår. Da kan vi kanskje forstå mer av hjerterytmens betydning ved epilepsianfall, og kanskje også finne svaret på hvorfor noen epileptikere plutselig dør helt uventet, sier førsteamanuensisen.
– Hva kan de kliniske konsekvensene bli av et gjennombrudd på dette området?
– Det er vanskelig å si, men dersom vi kan forstå disse mekanismene bedre, kan vi kanskje redusere den byrden det er å leve med epilepsi, svarer Nilsen.
Han mener at tverrfaglige studier, som også involverer kardiologer, er den beste veien å gå for å komme et stykke videre innen dette området.