Renter fra pengegaver går til drift

Dagens Medisin har snakket med både ledere og ansatte ved Oslo universitetssykehus (OUS) Ullevål og den aktuelle avdelingen.
Ingen faste retningslinjer
Her får vi opplyst at avdelingen i over tre år har etterspurt hvordan gaven skal brukes.
Siden pengene ble bevilget har ansatte på avdelingen vært kritiske til at gaven ikke er blitt benyttet, og samtidig etterlyst givers formål med gaven. Det bekrefter flere kilder til Dagens Medisin.
Avdelingen var en del av Ullevål universitetssykehus og fikk fem millioner kroner i 2009 av en tidligere pasient som døde i 2008.
Vidar Nygaard, leder for regnskapsavdelingen ved Oslo Universitetssykehus (OUS), sier at rundt 100.000 kroner av pengegaven er brukt til faglig kompetansehevning ved avdelingen i form av kurs til de ansatte, noe som er i tråd med giverens ønske.
- Når det gjelder denne gaven, står det 4,9 millioner kroner i vårt balanseregnskap øremerket tiltak spesifisert av stiftelsen. Statuttene for gavefondet definerer at det ikke er renteinntekter fra fondet, og at det heller ikke er muligheter for investeringer som eventuelt kunne gi en fremtidig avkastning, sier Nygård.
-  Rentene fra denne gaven går til drift  i avdelingen, legger han til.
- Det er ingen faste retningslinjer for hvordan vi behandler gaver, testament og tilskudd - det kommer an på giverens ønsker. Dersom det er oppgitt fra giver at pengene skal gis til spesifikke formål inkludert rentebærende kapital, går alt til dette formålet. Dersom dette ikke står oppgitt, vil rentene bli bokført som ordinære renteinntekter på foretaket, sier han.
Gavestørrelse og mottaker
Oslo Universitetssykehus opplyser at eksterne donasjoner til sykehuset reguleres av følgende tabell:
Den sier at beløp på under 10.000 kroner kan mottas av seksjonsleder. Beløp på under en million kan mottas av seksjonsleder - og beløp på mindre enn fem millioner kroner skal mottas av klinikkleder.
- Slik reguleres det på hvilket nivå som kan inntektsføre, kostnadsføre eller benytte mottatte midler. Jeg sørger for at dette blir behandlet i henhold til dokumentasjonen vi har fått. Vi oppretter et såkalt prosjektnummer som følger gaven. Det fins gaver som i dag ikke er fullt ut benyttet fordi det er gitt til et spesifikt formål som fortsatt har et pågående prosjekt som aktivt følges opp, sier Vidar Nygaard.
- Hvis det er et spesifikt formål, må det presiseres at det også gjelder fremtidig rentebærende inntekt eller kapital. Ved mindre gaver og tilskudd uten krav til spesifikke formål eller aktiviteter, blir dette inntektsført på avdeling eller klinikk ved mottakstidspunktet. Dette kan vi da regnskapsteknisk ikke balanseføre uten dokumentasjon for gyldig overførbarhet mellom flere år. Vi er fullstendig prisgitt hva den enkelte giver oppgir at vedkommende ønsker.
- Driver ikke kapitalforvaltning
Det er Helse Sør Øst som ellers definerer retningslinjer for den overordnede kapitalforvaltningen i regionen, men hvert enkelt foretak må for vurderinger av hvordan man bokfører tilskudd.
- Helseforetakene driver ikke kapitalforvaltning av innskudd, pengene blir satt inn på øremerkede gavekonto. Dette skal i utgangspunktet være en høyrentekonto hvor man fordeler renteinntekter til gaver og tilskudd der dette er spesifisert, sier Nygaard.

UNN: Vurderer aktiv forvaltning
- Renteinntekter av gaver til Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) går til det giver ønsker, sier regnskapssjef Frode Beck Kristiansen.
- Gaver på et par hundre kroner går inn i driften til den klinikken det er nærliggende at pengene går til. Klinikkene informeres om gaven og sender takkebrev. Store gaver blir ført i balansen - og når noen skal bruke dem i henhold til giverens ønske, blir det så bokført i regnskapet, sier regnskapssjefen. 
Giver bestemmer
Pengegavene plasseres på kontoer med vanlige betingelser.
- Vi har ikke kapasitet til å sette alle midler inn på egne konti. Vi bokfører en renteinntekt på fondene som vi estimerer slik at den blir marginal over våre alminnelige rentebetingelser. Renteinntekter går til det giveren ønsker, sier Beck Kristiansen. 
- Alle fond som blir vurdert til å ha krav på renteinntekter, får dette. Typisk kriterier her er at giver har krevd det. Renteinntektene for de små gavene vil gå i driften, men det er uvesentlige beløp.
Regnskapssjefen sier det finnes sikre plasseringer som gir høyere avkastning.
- Helse Nords retningslinjer sier imidlertid at helseforetakene ikke skal drive kapitalforvaltning. Vi forholder oss til retningslinjene. Det har vært diskutert om det regionale helseforetaket skal forvalte den generelle overskuddskapitalen i regionen. Dette kan være en hensiktsmessig tilnærming hvis en mer aktiv kapitalforvaltning besluttes ønskelig.

Haukeland: - Renteinntekter er også gave
- Vi forvalter våre gaver i tråd med donors ønske. Dette gjelder også renteinntekter som er avkastning på en donasjon, sier økonomidirektør Eivind Hansen i Helse Bergen.
- Når vi får gaver som ikke er spesifisert, håndteres de som gaveinntekt som tilkommer et spesielt formål. Dette prøver vi å sikre, sier Eivind Hansen, økonomidirektør i Helse Bergen.
Fikk 200 millioner kroner
- Avkasting fra uspesifiserte gaver blir for eksempel brukt til å styrke jubileumsfeiringen vår, og vi har valgt å bruke dem til noe som kommer alle til gode. Vi er opptatt av å få brukt gaveinntektene - vi skal ikke operere som bank, sier Hansen.
For en tid tilbake fikk sykehuset 200 millioner i gave som var øremerket medisinskteknisk utstyr.
- Det er viktig at vi også sikrer kvalitet i bruken: En kan ikke bruke 200 millioner kroner over natten og vi må ha planmessighet i bruken og kvaliteten.  Et slikt beløp gir stor avkastning, da gjør vi avtaler om forvaltningen av denne. I dette tilfellet vil det gi en avkastning på rundt tre til fire prosent. Vi har ingen risikoplassering av disse midlene, men en maksimalt sikker bankavkastning, sier han.
Forplikter
Ifølge Hansen har Helse Bergen ikke hatt en strategi for å ha en mer aktiv plassering av pengene.
- Det forplikter svært mye å håndtere gavemidler, nesten mer enn det gjør å håndtere offentlige midler. Vår jobb er å sørge for at pengene går til det formålet donor har bestemt seg for. Når det gjelder mindre gaver, bruker vi skjønn, sier han.
Behov for å veilede
Hansen sier det av og til er behov for å veilede donorer i hva som faktisk trengs.
- Og vi veileder i hva som er et godt formål.  Ved store gaver er driftskostnader tilknyttet bruken. Dersom gaven treffer et riktig formål hos oss, er det vår jobb å bestemme at vi kan håndtere den.
- Vi er veldig takknemlige for at så mange givere støtter Haukelands universitetssjukehus, og giver skal få tilbakemelding på bruken av pengene, sier han.

St. Olavs: Gaver i egen stiftelse
Alle gaver til St. Olavs Hospital i Trondheim samles i en egen stiftelse der styret er oppnevnt at sykehusstyret.
Styret har både interne og eksterne medlemmer. - Stiftelsen sørger for at avdelingene som har fått pengene, holder seg til retningslinjene, sier leder Roar Arntzen i Fondsstiftelsens.
Renter legges til konto
- Pengene står på vanlig høyrentekonto. St. Olavs Hospital følger givers ønsker så langt det er praktisk mulig. Vi har eksempler på at givere har ønsket pengene brukt til formål som ikke lenger eksisterer og da må vi søke å finne en anvendelse som ligger så nært givers hensikt som mulig.
- Hvis vi mottar penger til forskning på noe vi ikke forsker på, tar vi kontakt med giveren og forteller dette. Rentene legges til kontoen og brukes etter giverens intensjon. Er det snakk om mindre beløp, legges rentene til grunnbeløpet på kontoen, sier Arntzen.
Forsiktig forvaltning
Om beløpet er på mindre enn 10.000 kroner, settes pengene inn på en konto for generelle formål. Disse lyses ut, og alle leger og sykepleiere kan søke om midler.
- Vi får en del gaver til kreftfondet vårt, og da legges også rentene til fondet. Vi driver en forsiktig forvaltning. Å maksimere avkastingen betyr risiko, og vi foretar ingen plasseringer ut over banktilskudd. Men vi prøver å oppnå en optimal bankrente, sier han.
Dagens Medisin 02/2012