Olav Mella har vært med på flere utredninger av protonterapi siden 2009. Han sier det er uproblematisk at vedtaket om å etablere to sentre i Norge er upoblematisk.  Foto: Per Corneliussen
Olav Mella har vært med på flere utredninger av protonterapi siden 2009. Han sier det er uproblematisk at vedtaket om å etablere to sentre i Norge er upoblematisk. Foto: Per Corneliussen

– Uproblematisk pengebruk

– Det er irrelevant å sammenligne med hva pengene ellers kunne vært brukt til, mener Olav Mella.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Som Dagens Medisin skriver, er det stor misnøye fra fagfolk om regjeringens vedtak om å ha to protonsentre i Norge.

Avdelingsdirektør Olav Mella ved Kreftavdelingen på Haukeland universitetssjukehus har vært med i utredninger av protonterapi siden 2009 og var i prosjektgruppen for sluttrapporten.
Han mener dette er riktig prioritering av midler – selv om han var skeptisk i starten:

– Oppfølging av langtidsoverlevere viser mer senskader og livsforkortelse av strålebehandling enn vi før var klar over, og vi får nå mer persontilpasset behandling. Med tiden vil vi få protonsentre i Trondheim og Tromsø også, sier Mella.
I juni 2016 kom sluttrapporten om etablering av protonsenter i Norge. 

Det er irrelevant å sammenligne med hva pengene ellers kunne ha vært brukt til. Olav Mella

Rapporten peker på usikkerhet om pasientgrunnlaget og sier at det «mangler tilstrekkelig evidensbasert dokumentasjon for effekten for en del tumorgrupper/diagnoser».
Dessuten heter det i rapporten: For kostnadseffektivitet «må det gjennomføres et omfattende arbeid med kontrollerte studier, og resultater på kortere og lengre sikt må analyseres før disse forholdene er tilstrekkelig avklart».

Til tross for at rapporten, som Sykehusbygg sto bak, har negative konklusjoner, er det altså vedtatt å etablere to sentre i Norge.

Sa nei til metodevurdering
I oktober 2016 sa Bestillerforum nei til å foreta en metodevurdering. 

– Nye Metoder behandler ikke saker med tilbakevirkende kraft og overprøver ikke beslutninger som er tatt av departementet eller bevilgninger som Stortinget har vedtatt, sier leder Bård-Christian Schem i Bestillerforum, til Dagens Medisin.

«Metodevurdering er ikke gjort fordi protonterapi anses som en videreføring av prinsippene ved vanlig strålebehandling, samt at den korte tidsplanen for konseptfasten ikke gjorde det mulig», heter det i rapporten.

Onkolog Andreas Stensvold var den som meldte inn forslaget om metodevurdering høsten 2016.

– Er det riktig å bruke milliardbeløp på en behandling med liten dokumentasjon til et fåtall pasienter som kan få god behandling i Sverige? spør Stensvold, som mener at Norge heller bør utvide samarbeidet med Uppsala.

Leder ved Skandionkliniken i Uppsala, forbundsdirektør Peter Daneryd, vil ikke gå inn i diskusjonen om hvorvidt Norge skal ha to sentre, men mener at Norge «tenker riktig».

– Jeg tror Norge tenker mer rett enn Sverige når det gjelder antallet som behandles og kapasitet. Vi har for lav kapasitet til å møte det forventede behovet. To sentre i Norge kan være en fordel. Men ettersom det tar tid å bygge opp kompetansen, stilles det store krav til at disse samarbeider, sier Daneryd.

Lang prosess
Prosessen med etablering av protonsenter i Norge har pågått siden 2010. Allerede i 2014 advarte Øyvind S. Bruland, overlege ved Radiumhospitalet, mot å etablere et senter i Bergen fordi han mener det er nok med ett senter i Norge.

  • Mens Helse Midt-Norge gikk inn for ett senter i Norge, gikk de tre andre RHF-direktørene inn for to sentre.

Les også: Protonbehandling i Norge

«Irrelevant»
På spørsmål om hvorfor det ikke ble gjennomført metodevurdering, svarer Olav Mella at det ble vurdert som lite verdifullt blant annet fordi det mangler dokumentasjon på langtidsoppfølging.

– Det er ikke gjort metodevurdering, og sluttrapporten konkluderer med stor usikkerhet om effekt, pasientstørrelse og kostnadseffektivitet. Likevel anbefalte dere to sentre?

– Vi vurderte metodevurdering som ved kreftmedikamenter, men fordi vi mangler dokumentasjon i form av langtidsoppfølging, og at det ikke kommer til å bli gjort randomiserte studier der doseplanen tilsier større risiko for skader med fotonbehandling, ville det vært verdiløst. Vi må stole på det faktum at det er sammenheng mellom stråledose i normalvev og biologisk effekt, og at protonterapi hos noen pasienter derfor gir mindre seneffekter og stråleskader enn vanlig strålebehandling.

– Ingen fremskritt i stråleterapien hittil har vært gjennom en metodevurdering som noen nå krever, før det ble tatt i bruk. Skal vi vente på kliniske studier i partikkelbehandling, må vi vente i tiår, svarer Mella.

– Men vedtaket strider jo mot vanlige prioriteringsprinsipper?

– Jeg synes det er uproblematisk, og mener det er irrelevant å sammenligne med hva pengene ellers kunne vært brukt til. Hvis hver protonbehandlet pasient over livet sparer 3-4 måneders sykemelding, er merkostnaden med protoner dekket inn. Det er ikke slik at helsevesenet har en fast sum penger som skal fordeles. Protonanleggene er en investering for flere tiår.

– Reduserer vi til ett senter, vil disse pengene ikke gå til helsevesenet, men kanskje i stedet til å dekke overskridelser i veiutbyggingen eller til ekstra F35 fly, sier Mella.

Powered by Labrador CMS