Håp ved sjelden lidelse

OPTIMIST: Onkolog Stein Sundstrøm leder Norsk lungekreftgruppe og er av mange leger som har forventninger til en spesiell behandlingsform for mesotheliom, folkelig omtalt som «asbestlungekreft».
I 2005 fikk 74 personer i Norge en sjelden form for lungekreft, mesotheliom eller lungehinnekreft. Asbesteksponering er den vanligste årsaken til sykdommen – folkelig omtales som «asbestlungekreft». Krefttypen har svært dårlig prognose.
En spesiell behandling, som inkluderer blant annet radikal kirurgi, gir imidlertid håp om økt overlevelse for en mindre gruppe av disse pasientene.
Sentralisert
Siden Skandinavisk center for behandling av lungehinnekreft ble etablert i 2003, har 44 nordiske pasienter blitt behandlet ved Rigshospitalet i København. De samme to thoraxkirurgene har operert alle. En av dem, seksjonsoverlege Jesper Ravn og leder for det nordiske senteret, forteller at seks norske pasienter er blant de 44. Ti er svenske, de øvrige fra Danmark. Finnene har ikke henvist noen til København.
– Håpet er å oppnå en femårsoverlevelse på omkring 40 prosent, sier Ravn. Uten operasjon er overlevelsen på cirka to prosent, konstaterer Ravn.
Han påpeker at få pasienter er egnet for denne behandlingen.
– Jeg vil anslå maksimalt én av ti pasienter. Risikoen ved operasjon og etterfølgende IMRT-strålebehandling er relativt høy, med fem–ti prosent dødelighet.
Nøktern optimist
Stein Sundstrøm, overlege dr.med. ved St. Olavs Hospital i Trondheim og leder for Norsk lungekreftgruppe, er nøktern, men optimistisk med tanke på behandlingen. – Det pågår en randomisert studie i England. Generelt går det dårlig også med dem som har vært radikaloperert, men vi håper at den spesielle behandlingen i København vil gi bedre resultater, uttaler Sundstrøm.          
Den amerikanske thoraxkirurgen David J. Sugarbaker ved Brigham & Women’s Hospital i Boston er pioneren på området.
– Ingen har hittil vist til like god overlevelse som hos Sugarbakers pasienter, men dette kan også ha med seleksjon av pasienter å gjøre, kommenterer Sundstrøm.
Omfattende
Behandlingen ved Rigshospitalet bygger på Sugarbakers metode. Den er omfattende og inkluderer preoperativ cellegift, kirurgi og postoperativ strålebehandling. Utredning og etterkontroll skjer ved PET-CT, en avansert form for skanning. Det er bare tilfeller av epitelial type som kan radikalopereres. Ved radikal operasjon fjernes hele lungen, lymfeknuter, mellomgulvsmuskel og eventuell brystvegg. God allmenntilstand er derfor ett av flere kriterier.
– Den postoperative strålebehandlingen gis ved såkalt IMRT-teknikk (Intensified Modulated RadioTherapy) og krever utstyr vi ikke har i Norge, legger Sundstrøm til.
– Hva tror du vil være avgjørende for resultatet – operasjonen i seg selv eller kombinasjonen med cellegift og stråling?
– Det er vanskelig å si. Det kan se ut som om postoperativ stråling kan ha god effekt, og det er neppe bare operasjon i seg selv som avgjør – selv om den er sentral i behandlingen, svarer Sundstrøm.
Risikofylt
Haukeland Universitetssykehus har henvist tre pasienter til Rigshospitalet i København, og to er operert til nå.
– Jeg tror vi kan ha en mulighet til å forlenge livet, og kanskje å kurere noen av disse høyt selekterte pasientene. Men dette er også en omfattende behandling med en viss risiko, og i verste fall forkorter vi levetiden, sier Øystein Fløtten, spesialist i lungesykdommer og overlege ved Lungeavdelingen på Haukeland.
– Er dette eksperimentell behandling?
– Selv om behandlingen skjer i en protokoll, vil jeg være forsiktig med å bruke ord som eksperimentell. Og behandlingen refunderes av det offentlige etter forhåndsgodkjent søknad, svarer Fløtten.
Temabilag: Kreft, Dagenmedisin 08/08