Gro avviser kritikken
- WHO har aldri gått inn for at disse målemetodene skulle brukes som det eneste kriterium for å avgjøre ressursbruken. Å gjøre helse til vare, står fjernt fra tankegangen i Verdens helseorganisasjon, hevder generaldirektør Gro Harlem Brundtland.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
WHOs generaldirektør hadde gjennom sitt kontor avtale om telefonintervju med Dagens Medisin, men like før deadline tirsdag valgte Brundtland i stedet å sende en redegjørelse på telefaks med sine og WHOs synspunkter på beregningene av livsverdi.
Dermed fikk ikke Dagens Medisin besvart alle sine spørsmål til Brundtland. Blant annet ønsket vi en kommentar til professor Inge Lønnings påstand om at føringene i Global Burden of Disease (GBD), ville bli nærmest umulig å gjennomføre. Det ville vært viktig å få nærmere svar på hvordan WHO har kommet frem til at et leveår for en 22-åring har høyere verdi enn et leveår for et barn på to år.
- Mange etiske spørsmål
Norske forskere advarer i Dagens Medisin mot at en eksakt gullstandard for livsverdi skal bestemme verdens helsebudsjetter. - Vi er selvsagt ikke for en utvikling der behandling er viktigere enn forebygging, eller der syke og uføre har mindre rett til helsetjenester enn friske og produktive. Heller ikke at pasienter som kan bli friske, blir prioritert fremfor kronisk syke, skriver Gro i sitt skriftlige svar til Dagens Medisin i går kveld. Brundtlands svar står i kontrast til fremstillingen som er gitt i GBD-prosjektets egen beskrivelse av sin metodologi. - Når det gjelder vekting etter alder, bygger også det på vurderinger uttrykt av intervjuede personer, men nettopp fordi det reiser mange etiske spørsmål har WHO satt dette under debatt i sine egne publikasjoner. Nettopp fordi det ikke er noen generell enighet her, er beregninger blitt publisert både med og uten slik aldersvekting, skriver Brundtland. Ifølge generaldirektøren har WHO «aldri gått inn for at disse målemetodene skulle brukes som det eneste kriterium for å avgjøre ressursbruken». Nord og Arnesen siterer i British Medical Journal (BMJ) en rapport i et møte i GBD-nettverket i Atlanta: «The burden of disease has yet to entirely replace traditional approaches to the assessment of health needs as an influence on political decision making». Stimulerer til debatt
- Vårt mål er ikke målestokken for målestokkens egen skyld, men for å stimulere til bedre helse for alle, skriver Brundtland. - De vekter som velges for å illustrere hvor alvorlig en sykdom eller et handicap oppfattes, er bygget på vurderinger som gjøres av personer fra ulike land, og er ikke noe WHO alene definerer. Det er helt riktig at man her opererer med død som et helsenivå lik null, slik Dagens Medisin hevder. De fleste vil vel si seg enig i det, skriver hun. - Vanskeligere, og derfor gjenstand for debatt kan det bli å ta stilling til målestokken for sykdom eller handicap. De etiske spørsmål som er involvert i målemetodene som sådan, har vi satt under debatt, både i forbindelse med ekspertmøter og evalueringsmøter for å fastlegge vektene for DALYs, men også med en gruppe filosofer og etikere som nå gir WHO råd om etiske spørsmål, i tilknytning til ressursallokering mer generelt. Vi har stimulert til slik debatt, og en bok kommer senere i år, med den engelske arbeidstittelen «Goodness and Fairness». Etiske spørsmål
- Problemet rundt om i verden er så alt for ofte at det er et enormt gap mellom ressurser og behov, noe som rammer både syke og uføre, i tillegg til at det fører til katastrofale mangler ved det forebyggende helsearbeid, skriver Brundtland. - Når man bedømmer helsenivået, er det ikke bare dødeligheten som teller, men også samfunnets totale sykdomsbyrde og om ulikheter øker eller minker. Brundtland poengterer at WHO i Verdens helserapport sa klart fra om at helsepolitikken har andre mål i tillegg til å forbedre helsenivået. Det gjelder betydningen av å redusere forskjeller, og sikre at den økonomiske byrden for å finansiere samfunnets innsats er rettferdig fordelt. Gro understreker i sitt tilsvar at vektingen etter alder, og nedskrivning er under vurdering. - Selvsagt reiser alt dette sosiale og etiske spørsmål og valg, som beslutningstakere må debattere og ta stilling til, heter det i Gros telefaks. Opphav:
Norske forskere advarer i Dagens Medisin mot at en eksakt gullstandard for livsverdi skal bestemme verdens helsebudsjetter. - Vi er selvsagt ikke for en utvikling der behandling er viktigere enn forebygging, eller der syke og uføre har mindre rett til helsetjenester enn friske og produktive. Heller ikke at pasienter som kan bli friske, blir prioritert fremfor kronisk syke, skriver Gro i sitt skriftlige svar til Dagens Medisin i går kveld. Brundtlands svar står i kontrast til fremstillingen som er gitt i GBD-prosjektets egen beskrivelse av sin metodologi. - Når det gjelder vekting etter alder, bygger også det på vurderinger uttrykt av intervjuede personer, men nettopp fordi det reiser mange etiske spørsmål har WHO satt dette under debatt i sine egne publikasjoner. Nettopp fordi det ikke er noen generell enighet her, er beregninger blitt publisert både med og uten slik aldersvekting, skriver Brundtland. Ifølge generaldirektøren har WHO «aldri gått inn for at disse målemetodene skulle brukes som det eneste kriterium for å avgjøre ressursbruken». Nord og Arnesen siterer i British Medical Journal (BMJ) en rapport i et møte i GBD-nettverket i Atlanta: «The burden of disease has yet to entirely replace traditional approaches to the assessment of health needs as an influence on political decision making». Stimulerer til debatt
- Vårt mål er ikke målestokken for målestokkens egen skyld, men for å stimulere til bedre helse for alle, skriver Brundtland. - De vekter som velges for å illustrere hvor alvorlig en sykdom eller et handicap oppfattes, er bygget på vurderinger som gjøres av personer fra ulike land, og er ikke noe WHO alene definerer. Det er helt riktig at man her opererer med død som et helsenivå lik null, slik Dagens Medisin hevder. De fleste vil vel si seg enig i det, skriver hun. - Vanskeligere, og derfor gjenstand for debatt kan det bli å ta stilling til målestokken for sykdom eller handicap. De etiske spørsmål som er involvert i målemetodene som sådan, har vi satt under debatt, både i forbindelse med ekspertmøter og evalueringsmøter for å fastlegge vektene for DALYs, men også med en gruppe filosofer og etikere som nå gir WHO råd om etiske spørsmål, i tilknytning til ressursallokering mer generelt. Vi har stimulert til slik debatt, og en bok kommer senere i år, med den engelske arbeidstittelen «Goodness and Fairness». Etiske spørsmål
- Problemet rundt om i verden er så alt for ofte at det er et enormt gap mellom ressurser og behov, noe som rammer både syke og uføre, i tillegg til at det fører til katastrofale mangler ved det forebyggende helsearbeid, skriver Brundtland. - Når man bedømmer helsenivået, er det ikke bare dødeligheten som teller, men også samfunnets totale sykdomsbyrde og om ulikheter øker eller minker. Brundtland poengterer at WHO i Verdens helserapport sa klart fra om at helsepolitikken har andre mål i tillegg til å forbedre helsenivået. Det gjelder betydningen av å redusere forskjeller, og sikre at den økonomiske byrden for å finansiere samfunnets innsats er rettferdig fordelt. Gro understreker i sitt tilsvar at vektingen etter alder, og nedskrivning er under vurdering. - Selvsagt reiser alt dette sosiale og etiske spørsmål og valg, som beslutningstakere må debattere og ta stilling til, heter det i Gros telefaks. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| Se også: | - Barn og syke minst verdt i WHO |
Dagens Medisin 03/01
Øystein Eiring
