Gestagenspiral - mer effektivt enn tabletter ved endometriehyperplasi
Kvinner med blødningsforstyrrelser på grunn av endometriehyperplasi ble friske etter tre måneders behandling med gestagenspiral. Hos kvinner som bare fikk gestagentabletter, ble bare halvparten kvitt plagene.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
TROMSØ: Professor og gynekolog Anne Ørbo, overlege ved patologisk avdeling på Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN), er førsteforfatter av en pilotstudie med i alt 60 kvinner. Endometriehyperplasi er overvekst av livmorslimhinnen, som består av kjertler og støttevev mellom kjertlene. Dette skaper blødningsforstyrrelser og kraftige blødninger.
- Studien vår er oppløftende fordi vi ser at lokal behandling med gestagener; hormonspiral, gir bedre effekt og i tillegg færre bivirkninger enn hormontabletter, kommenterer Ørbo.
En av fem får kreft
Endometriehyperplasi oppstår ved hormonforstyrrelser særlig i forbindelse med klimakteriet, men kan forekomme i alle aldersgrupper. Det finnes ingen sikre tall for hvor mange som rammes, ett anslag er cirka 2500. Omkring 10-20 prosent av disse kvinnene utvikler kreft i livmoren. Den vanligste behandlingen av endometriehyperplasi er å fjerne livmoren. De som ikke opereres, behandles med tabletter eller ingen behandling. - Dette betyr at vi overbehandler en stor gruppe kvinner som trolig ikke ville ha utviklet kreft. Når vi ser at gestagenspiral har bedre effekt enn tabletter, betyr det også at vi forebygger enda flere tilfeller av kreft, sier overlege Anne Beate Væreide på Kvinneklinikken ved UNN. Siler ut risikopasientene
Hun påpeker det problematiske ved at rutinediagnostikken av endometriehyperplasi har vært subjektiv og lite reproduserbar: - Patologene har ikke vært gode nok til å vurdere hva som er farlige celleforandringer. Dette er klinikerne lite klare over. Derfor har vi etablert en objektiv målemetode, og med stor grad av treffsikkerhet kan den forutsi hvilke kvinner som er spesielt utsatt for å få kreft. Slik kan vi unngå at livmoren fjernes unødig, sier Anne Ørbo. Metoden innebærer at vev fra livmoren analyseres i mikroskop. Bildene overføres til et databasert system som kan beregne den prosentvise andelen av stroma (vev som finnes mellom kjertlene) og kjertler. Cellene i kjertlene varierer i størrelse og systemet finner også ut hvor tett kjertlene ligger. Disse elementene settes inn i en databasert indeks som beregner kreftrisikoen. - Metoden holder
Foruten Rogaland sjukehus er UNN alene om å foreta databeregninger ut fra vevsprøver. Sykehusene får enkelte vevsprøver fra hele landet, men metoden er innført som rutine for pasientene i Troms og Finnmark. Alle pasientene som undersøkes med denne metoden, følges opp med kontrollprøver. - Metoden er godkjent av WHO, og det finnes nå publisert to europeiske og en amerikansk langtidsstudie som viser at metoden holder, forteller Anne Ørbo. Ulike risikogrupper
Datasystemet grupperer pasientene i lav-, høy- eller usikker risikogruppe. - Ved liten risiko behandler vi med hormonspiral. Ved estimert kreftrisiko på mer enn 60 prosent fjernes livmoren. For den siste gruppen, som favner omkring fem prosent av kvinnene, er risikoen usikker. Denne gruppen har vist en bedre effekt på livmorslimhinnen med spiral enn med tabletter, og kvinnene følges selvsagt med gjentatte prøver. Ser vi at tilstanden forverrer seg, blir de operert, sier Anne Beate Væreide. Trenger mer dokumentasjon
Seksjonsoverlege Mathias Onsrud ved gynekologisk avdeling på Ullevål universitetssykehus legger vekt på at også andre faktorer enn celleprøver må tillegges vekt ved valg av behandling. - Er det risikabelt å behandle gruppen med usikker risiko med hormonspiral? - Det er en langt større tragedie for en kvinne på 40 år å få livmorkreft enn for en 80 år gammel kvinne. Legene bør se på familiehistorie og vurdere om kvinnene også har andre risikofaktorer for kreft som diabetes, høyt blodtrykk eller overvekt, sier Onsrud. Ved Ullevål er svært få pasienter med endometriehyperplasi behandlet med hormonspiral. - Vår erfaring er at den har vel så god effekt som hormontabletter og -sprøyter, men materialet er svært lite. Når det gjelder behandling av kompleks hyperplasi med atypi; celleforandringer, har få våget å behandle dette med hormonspiral. Vi har heller ikke god nok dokumentasjon på dette foreløpig. For noen år tilbake gjennomførte Onsrud en studie ved Radiumhospitalet der kvinner med endometriehyperplasi med atypi fikk hormonsprøyter. Etter et halvt år var omkring én tredel friske, én tredel viste uforandret tilstand og én tredel hadde utviklet kreft. - Jeg tror mye taler for at i hvert fall én av tre med hyperplasi utvikler kreft, mener Mathias Onsrud. I stedet for operasjon
Kreftlegen forteller at sykehuset i dag behandler 10-15 pasienter med livmorkreft med hormonspiral som et alternativ til hysterektomi (fjerning av livmoren). - Dette gjør vi utelukkende på pasienter der operasjon ikke er aktuelt, ofte på grunn av høy alder kombinert med andre alvorlige sykdommer. Vi har et lite materiale, som ikke er systematisert, men erfaringen viser at hormonspiralen ser ut til å bremse sykdomsutviklingen. To av pasientene døde etter to til tre år av hjertesvikt, og det var altså ikke kreftsykdommen som var dødsårsaken, sier Onsrud. Opphav:
Endometriehyperplasi oppstår ved hormonforstyrrelser særlig i forbindelse med klimakteriet, men kan forekomme i alle aldersgrupper. Det finnes ingen sikre tall for hvor mange som rammes, ett anslag er cirka 2500. Omkring 10-20 prosent av disse kvinnene utvikler kreft i livmoren. Den vanligste behandlingen av endometriehyperplasi er å fjerne livmoren. De som ikke opereres, behandles med tabletter eller ingen behandling. - Dette betyr at vi overbehandler en stor gruppe kvinner som trolig ikke ville ha utviklet kreft. Når vi ser at gestagenspiral har bedre effekt enn tabletter, betyr det også at vi forebygger enda flere tilfeller av kreft, sier overlege Anne Beate Væreide på Kvinneklinikken ved UNN. Siler ut risikopasientene
Hun påpeker det problematiske ved at rutinediagnostikken av endometriehyperplasi har vært subjektiv og lite reproduserbar: - Patologene har ikke vært gode nok til å vurdere hva som er farlige celleforandringer. Dette er klinikerne lite klare over. Derfor har vi etablert en objektiv målemetode, og med stor grad av treffsikkerhet kan den forutsi hvilke kvinner som er spesielt utsatt for å få kreft. Slik kan vi unngå at livmoren fjernes unødig, sier Anne Ørbo. Metoden innebærer at vev fra livmoren analyseres i mikroskop. Bildene overføres til et databasert system som kan beregne den prosentvise andelen av stroma (vev som finnes mellom kjertlene) og kjertler. Cellene i kjertlene varierer i størrelse og systemet finner også ut hvor tett kjertlene ligger. Disse elementene settes inn i en databasert indeks som beregner kreftrisikoen. - Metoden holder
Foruten Rogaland sjukehus er UNN alene om å foreta databeregninger ut fra vevsprøver. Sykehusene får enkelte vevsprøver fra hele landet, men metoden er innført som rutine for pasientene i Troms og Finnmark. Alle pasientene som undersøkes med denne metoden, følges opp med kontrollprøver. - Metoden er godkjent av WHO, og det finnes nå publisert to europeiske og en amerikansk langtidsstudie som viser at metoden holder, forteller Anne Ørbo. Ulike risikogrupper
Datasystemet grupperer pasientene i lav-, høy- eller usikker risikogruppe. - Ved liten risiko behandler vi med hormonspiral. Ved estimert kreftrisiko på mer enn 60 prosent fjernes livmoren. For den siste gruppen, som favner omkring fem prosent av kvinnene, er risikoen usikker. Denne gruppen har vist en bedre effekt på livmorslimhinnen med spiral enn med tabletter, og kvinnene følges selvsagt med gjentatte prøver. Ser vi at tilstanden forverrer seg, blir de operert, sier Anne Beate Væreide. Trenger mer dokumentasjon
Seksjonsoverlege Mathias Onsrud ved gynekologisk avdeling på Ullevål universitetssykehus legger vekt på at også andre faktorer enn celleprøver må tillegges vekt ved valg av behandling. - Er det risikabelt å behandle gruppen med usikker risiko med hormonspiral? - Det er en langt større tragedie for en kvinne på 40 år å få livmorkreft enn for en 80 år gammel kvinne. Legene bør se på familiehistorie og vurdere om kvinnene også har andre risikofaktorer for kreft som diabetes, høyt blodtrykk eller overvekt, sier Onsrud. Ved Ullevål er svært få pasienter med endometriehyperplasi behandlet med hormonspiral. - Vår erfaring er at den har vel så god effekt som hormontabletter og -sprøyter, men materialet er svært lite. Når det gjelder behandling av kompleks hyperplasi med atypi; celleforandringer, har få våget å behandle dette med hormonspiral. Vi har heller ikke god nok dokumentasjon på dette foreløpig. For noen år tilbake gjennomførte Onsrud en studie ved Radiumhospitalet der kvinner med endometriehyperplasi med atypi fikk hormonsprøyter. Etter et halvt år var omkring én tredel friske, én tredel viste uforandret tilstand og én tredel hadde utviklet kreft. - Jeg tror mye taler for at i hvert fall én av tre med hyperplasi utvikler kreft, mener Mathias Onsrud. I stedet for operasjon
Kreftlegen forteller at sykehuset i dag behandler 10-15 pasienter med livmorkreft med hormonspiral som et alternativ til hysterektomi (fjerning av livmoren). - Dette gjør vi utelukkende på pasienter der operasjon ikke er aktuelt, ofte på grunn av høy alder kombinert med andre alvorlige sykdommer. Vi har et lite materiale, som ikke er systematisert, men erfaringen viser at hormonspiralen ser ut til å bremse sykdomsutviklingen. To av pasientene døde etter to til tre år av hjertesvikt, og det var altså ikke kreftsykdommen som var dødsårsaken, sier Onsrud. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Temabilag: Kvinnehelse, Dagens Medisin 03/03
Lisbeth Nilsen
