Ferske forskere fant årsak bak kjent fenomen
Medisinstudentene Inger Nilsbakken (21) og Linnea Berg Karlsen (20) er trolig de yngste som har fått publisert en vitenskapelig artikkel i Tidsskriftet.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

Nilsbakken og Karlsen har dokumentert en rask og enkel metode for å påvise spinalvæskelekkasje ved hodeskader, som er viktig for diagnostikk og tidlig oppstart av korrekt behandling. Metoden går ut på å tilføre spinalvæsken farget klorheksidin. Da endres fargen til intenst lilla.
Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i Tromsø har benyttet metoden i mange år uten at noen har undersøkt hva dette fargeomslaget skyldes. Da Karlsen og Nilsbakken besøkte sykehuset under sitt første år av medisinerstudiet og fikk demonstrert metoden, ble de nysgjerrige på å finne årsaken.
– Erfarne nevrokirurger kjenner til metoden, men den er ikke allment kjent, forteller Linnea Berg Karlsen til Dagens Medisin.
pH-verdi påvirker
Dermed gikk de to studentene i gang med å undersøke hva fenomenet skyldes. Studien deres viser at fargeomslaget har med surhetsgrad å gjøre. Spinalvæske som har vært i kontakt med luft, har en pH-verdi på 7,8–8,1. Den skiller seg fra blod, slim og spytt som har lavere pH, typisk 7,2–7,48, skriver de i artikkelen i Tidsskriftet.
Gulfargen i klorheksidin til desinfisering av hud som finnes på alle sykehus og legekontorer, kommer fra fenolrødt som produsenten har tilsatt den ellers vannklare klorheksidinløsningen. Fenolrødt er imidlertid også en pH-indikator. Den får et intenst lilla fargeomslag ved pH-verdi rundt 8. Svakt alkaliske væsker, eksempelvis spytt, gir et svært ulikt fargeomslag i retning brunrødt.
Ikke gjort tidligere
Etter at studien deres ble omtalt i VG, har flere rettet oppmerksomheten mot et forskningsprosjekt utført i Sverige der farget klorheksidin skal ha vært brukt, forteller Inger Nilsbakken.
– I det svenske prosjektet ble det derimot ikke gjort noen konkret forskning på reaksjonsmåten. I tillegg har kommentaren om mulig bruk av metoden ved hodetraumer blitt møtt med tvil, ettersom spinalvæsken i disse tilfeller gjerne er tilblandet andre kroppsvæsker, som for eksempel blod. Dette ble ikke diskutert av forfatteren, og resultatet av testen forble dermed ukjent, sier Nilsbakken.
Blodtilblanding
Hennes og Karlsens forskningsprosjekt konsentrerte seg imidlertid spesielt om reaksjon med blodtilblandet spinalvæske og farget klorheksidin.
– Vi observerte at det vil fremkomme tydelig fargereaksjon selv med relativt store blodtilblandinger. I tillegg kan vi si at den lavere pHen til blod på rundt 7,4 ikke har noen innvirkning. I artikkelen publisert i Tidsskriftet har vi tatt utgangspunkt i den blodtilblandingen som oftest fremkommer ved spinalvæskelekkasje ved hodetraumer, sier Inger Nilsbakken.
Raymond Jakobsen ved Avdeling for laboratoriemedisin, UNN, er medforfatter til artikkelen. Jentene takker professor Rune Hennig for god veiledning. De er nå i gang med sitt andre år av medisinerstudiet.
Her kan du lese artikkelen i Tidsskriftet