– Allmennlege-studie har også svakheter

Brandstorp, som er allmennlege og forsker ved Nasjonalt senter for distriktsmedisin i Tromsø, konstaterer at studier fra samarbeidet gjennom The Commonweath Fund har vært kritisert fra fastlegehold fordi den har svakheter, som alle spørreundersøkelser.

– Spørsmålene kan misforstås, og man må lage kategorier som ikke passer helt noen steder for i det hele tatt å være i stand til å sammenligne. Derfor er resultatene ikke hele sannheten, sier Helen Brandstorp til Dagens Medisin.

Hun mener at dette forbeholdet er viktig å ta med seg, spesielt gjelder det for beslutningstakere.

Samtaler og observasjon hadde vært bedre
Brandstorp mener at samtaler og direkte observasjoner av praksis ville gitt et mer nyansert bilde.

– Også et enkelt grep som å lage entydige og sentrale spørsmål i en representativt sammensatt fokusgruppe av allmennleger, ville ha styrket studien. Men undersøkelsene gir noen interessante indikasjoner på hvordan vi har det i forhold til allmennleger i land vi gjerne sammenligner oss med og lærer av, sier hun.

– Må ta vare på det som er bra
Brandstorp konstaterer at mye er bra og må tas vare på i norsk allmennlegetjeneste.

– I Norge rekrutterer vi virkelig gode leger gjennom turnustjenestens fordelingsmekanismer. De får bruke sine evner i et system med stor frihetsgrad og høy grad av tillit. Dette er ypperlig for flinke folk, som ofte drives av å kunne prestere på jobben.

Blant annet viser tallene at norske allmennleger er på topp i trivsel.

– Dette handler i liten grad om lønn, men om å få det til på egne premisser, mener hun.

– Trenger et EPJ-løft
Tirsdag skrev vi at allmennlegene har dårligere IKT-systemer enn kolleger i andre land.

– Det er tydelig at vi trenger et EP-løft, og at vi trenger et senter for kvalitetsarbeid i allmennpraksis, sier hun og viser til at vi på dette området ligger langt etter andre land.

EPJ står for elektronisk pasientjournal.

Mange allmennleger i distrikt
Forskeren ved Nasjonalt senter for distriktsmedisin påpeker at studien også viser det at det er mange allmennlegekontorer i distriktene.

– Hele 33 prosent av de norske allmennlegene er på landet. Det er en mye høyere andel enn land som satser seriøst på distriktsmedisin i utdanning, tjenesteutvikling og forskning, sier hun.

Brandstorp viser til disse tallene: Canada (13 prosent) og Australia (12 prosent).

Få deltar i samhandling
I anledning studien stilte Kunnskapssenteret, som norsk ansvarlig for studien, et ekstraspørsmål spesielt til norske allmennleger om deres deltakelse i arbeidet med Samhandlingsreformen.

Helen Brandstorp synes det er urovekkende at under halvparten har deltatt i arbeidet med den.

– Allmennlegekorpset skal jo utgjøre bærebjelkene. De aller fleste burde vært involvert lokalt på et eller annet vis. Deres kunnskap er avgjørende for å få til hensiktsmessig utforming av de lokale løsningene. Her tror jeg mange småkommuner kan vise til høyere grad av involvering og engasjement enn de større, mener Tromsø-forskeren.