Venter for lenge med å hjerteoperere

En studie publisert i JAMA konkluderer med at tidlig operasjon og reparasjon av hjerteklaff, fremfor aktiv overvåking ved lekkasje i mitralklaffen, gir bedre langtidsoverlevelse og redusert risiko for hjertesvikt.
Lengre overlevelse
Tiårsdata fra den internasjonale registerstudien viste at 86 prosent var i live ved tidlig operasjon, mot 69 prosent i gruppen som ventet lengre på hjerteklaffoperasjon.
Mer enn tre ganger så mange i sistnevnte gruppe fikk hjertsvikt, sammenlignet med de tidlige opererte (23 prosent versus 7 prosent).
Studien har sammenlignet pasienter som har fått medikamentell behandling og pasienter som har blitt operert innen tre måneder etter diagnosen ble satt.
Tidligere henvisning
Leder av Norsk thoraxkirurgisk forening, Rune Haaverstad, er klar på at mange norske pasienter har ventet for lenge.
– Tradisjonell tenkning hos kardiologene har vært at de holder på dem før symptomene blir uttalte og alvorlige. Vi kirurger har villet operere før pasienten får symptomer, på bakgrunn av funn på ultralyd. Vi ser nå betydningen av tidligere studier som har vist samme tendens som resultatene i den amerikanske studien. En del kardiologer holder for lenge på slike pasienter før de henvises ti utredning for hjertekirurgi, sier professor Rune Haaverstad til Dagens Medisin.
Kanskje 50 prosent flere
Haaverstad legger til at tidlig operasjon for mitralklafflekkasje også er i tråd med nye internasjonale retningslinjer for klaffekirurgi.
Ifølge Haaverstad opereres mellom 200 og 300 pasienter årlig for lekkasje i mitralklaffen. Dette er den nest vanligste klaffeoperasjonen som gjøres i Norge.
– Kanskje bør andelen som opereres ligge cirka 50 prosent høyere, anslår Haaverstad, som er seksjonsleder for hjertekirurgien ved Haukeland universitetssykehus.
Rammer også yngre
Han sier studien har høy kvalitet, gjennomført av verdens fremste hjertespesialister.
– Vi ser i norsk hjerteklaffpraksis at denne gruppen ofte går for lenge før de opereres, og det er overraskende mange som er yngre en 50 år. Mitralkekkasje er en av mange årsaker til tungpust og nedsatt yteevne, og ofte misoppfattes disse symptomene av fastlegene som noe annet. Symptomer på mitralklaffelekkasje kan ligne andre tilstander, og mange leger har lite kunnskap om mitralklaffsykdom. Siden slik klaffesykdom er relativt sjelden for allmennlegene, blir det lett oversett, sier Haaverstad.
Han understreker at den type mitrallekkasje studien har sett på, skal behandles med klaffereparasjon og ikke protese.

– Klaffereparasjon er en forutsetning for å behandle slik sykdom hos yngre og hos pasienter med lite symptomer og kan idag utføres ved  alle norske universitetssykehus som har hjertekirurgi.
Ingen faglig uenighet
Leder av Norsk cardiologisk selskap, Stein Olav Samstad, er ikke enig med Haaverstad i at kardiologene holder på pasientene.
– Jeg oppfatter ikke at det er faglig uenighet mellom kardiologene og thoraxkirurgene. Når det gjelder pasienter med mitralklaffelekkasje som gir symptomer, er det ingen grunn til å tro at disse pasienten ikke blir operert i dag, sier Samstad til Dagens Medisin.
Han presiserer at den omtalte studien er gjort på symptomfrie pasienter som trengte operasjon av mitralklaff og at en slik situasjonen være annerledes for enkelte pasienter.
– Er du enig med Haaverstad i at flere pasienter med mitralklafflekkasje i Norge kan opereres tidligere?
– Når det gjelder symptomfrie pasienter, må det forutsettes at det er overveiende sannsynlig at det vil bli utført klaffereparasjon i stedet for innsetting av kunstig klaff.  Da kan det være at noen pasienter med fordel kan opereres tidligere. Effekten som vises i studien er avhengig av at en slik reparasjon kan utføres ved et senter med høy kompetanse og stort volum, understreker Samstad, som er overlege ved Klinikk for hjertemedisin på St. Olavs hospital.