– Bør-anbefalinger er også sterke anbefalinger

I løpet av 2022 skal Pakkeforløp hjem være et tilbud til alle pasienter som får en kreftdiagnose. 

Da ordningen ble lagt frem, uttalte generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross i Kreftforeningen at de opprinnelige målsettingene for Pakkeforløp hjem gradvis har forvitret gjennom prosessen.

Avdelingsdirektør for spesialisthelsetjenester, Torunn Janbu, sier at et mål med Pakkeforløp hjem er at alle pasienter som har fått en kreftdiagnose, skal tilbys en samtale for å kartlegge individuelle behov. 

– Det vil si behov som går utover selve kreftbehandlingen og oppfølgingen. Samtalen gjennomføres både når pasienten er til behandling i spesialisthelsetjenesten og ved oppfølging i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

– Opp til sykehusene og kommunene
Janbu forklarer at Pakkeforløp hjem for pasienter med kreft skal implementeres på samme måte som de andre pakkeforløpene for kreft, og skal gi grunnlag for et standardisert pasientforløp.

– Kommunene er imidlertid ulikt organisert, og samme tjenestetilbud kan være plassert i ulike organisatoriske enheter, sier Jannbu.

– Det er opp til sykehusene og kommunene å peke på hvem som er best egnet til å gjennomføre behovskartleggingen i hvert enkelt tilfelle. Den som gjennomfører samtalen, må ha nødvendige kvalifikasjoner og kompetanse til å ivareta denne oppgaven, og det er et lederansvar å peke på hvem dette skal være.

Hun sier at når Pakkeforløp hjem er implementert over hele landet, vil det i hver enkelt region og kommune være et standardisert pasientforløp basert på lokale forhold.

– Når det gjelder uttalelsen fra Ross om manglende bruk av «skal» i pakkeforløpet, vises det til Helsedirektoratets normerende produkter generelt, der «skal» benyttes ved anbefalinger som er forankret i lov og forskrift, eller når forsvarlighetskravet tilsier dette. Bør-anbefalinger er også sterke anbefalinger som vil gjelde de aller fleste.

Dersom institusjoner eller tjenesteyter velger løsninger som i vesentlig grad avviker fra gitte anbefalinger, skal dette dokumenteres, forklarer avdelingsdirektøren, som viser til Helsedirektoratets nettsider. 

Ressurssituasjonen 
– Det gir liten verdi å etablere en egen måling eller indikator for helse- og omsorgstjenesten i kommunen, fordi en stor andel av pasientene i Pakkeforløp hjem ikke har behov for tjenester i kommunen, uttaler Janbu. 

Hun påpeker at et pakkeforløp beskriver strukturer og logistikk for et best mulig pasientforløp.

– Ressurssituasjonen i helse- og omsorgstjenesten er ikke noe som løses ved utarbeidelse av et pakkeforløp. Det vil være opp til kommunene og Stortinget å sikre at ressursene er i overenstemmelse med de krav som stilles til tjenestene, både i spesialisthelsetjenesten og i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

Skal videreutvikles
Janbu presiserer at Helsedirektoratet har videreformidlet til Helse- og omsorgsdepartementet og politisk ledelse de bekymringene som fremkom fra høringsinstansene tilknyttet innføringen av Pakkeforløp hjem og ressurssituasjonen i landets kommuner.

– Vi har under hele prosessen med utviklingen av pakkeforløpet understreket at pakkeforløp hjem vil videreutvikles og oppdateres. Et pakkeforløp er ikke et statisk produkt. Basert på egen gjennomgang og innspill fra tjenesten, vil Helsedirektoratet iverksette endringer og tillegg som kan tydeliggjøre og forbedre pakkeforløp hjem.

Ifølge avdelingsdirektøren har direktoratet god dialog med Kreftforeningen, og de vil sammen jobbe for at pakkeforløpet blir implementert i hele landet. – Samt videreutvikles i tråd med utviklingen i tjenesten, digitale IKT-løsninger og rapporteringsmuligheter.