Muskelskjelettplagede i dårligere form

Personer med langvarige muskel- og skjelettplager som henvises til fysioterapibehandling er i langt dårligere fysisk form og mindre fysisk aktive enn folk flest.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

Det viser en norsk undersøkelse som har sammenlignet 313 personer fra normalbefolkningen med 167 pasienter med muskelskjelettlidelser som ble henvist til fysioterapibehandling i primærhelsetjenesten.
Ikke sett på fysioterapi-effekt
Det var ingen vesentlig forskjell på hvor mange i fysioterapigruppen og i normalbefolkningen som rapporterte at de oppfylte helsemyndighetenes anbefalinger om fysisk aktivitet.
- De rapporterer like stor grad av samlet fysisk aktivitetsnivå som friske, men det ser ut til at de driver for lite intens trening, sier fysioterapeut og stipendiat Anne Therese Tveter til Dagens Medisin.
Hun påpeker at studien ikke kan si noe om effekten av fysioterapi for disse pasientene, men at de som henvises til fysioterapi for langvarige muskelskjelettplager i utgangspunktet er i dårligere fysisk form enn folk flest.
Intensitet avgjørende
Basert på selvrapportering, driver personer med muskel- og skjelettplager  mindre intens trening enn normalbefolkningen.
- Det er nok den intense biten de mangler og som blir utslagsgivende i forhold til fysisk form. Det kan være at plagene hindrer dem i å trene hardere, men det vet vi ikke. Hvis disse skal komme i bedre fysisk form, anbefales moderat til intens fysisk aktivitet, sier Tveter, som er andreforfatter på studien.
- Ville de ha hatt mindre smerter og plager hvis de trente mer og hardere?
- Det vet vi ikke nok om, og vi har heller ikke undersøkt dette i studien vår. Men litteraturen sier at fysisk aktivitet kan ha en positiv effekt på denne typen plager, svarer Tveter.
Femårig prosjekt
Den norske undersøkelsen er en tverrsnittstudie og en del av FYSIOPRIM, et femårig forskningsprosjekt på pasienter med langvarige muskelskjelettplager som behandles i primærhelsetjenesten. De samarbeidende institusjonene er Universitetet i Oslo, NTNU, Oslo universitetssykehus og Diakonhjemmet sykehus.
Studien er nylig publisert i Physiotherapy (Tuva Moseng et al).

Dette er en redigert og utvidet versjon av artikkelen som ble publisert 2. mars 2014.

Powered by Labrador CMS