Flere ikke-leger tar med.dr.grad

Ifølge nye tall fra Doktorgradsregisteret er det stadig flere ikke-medisinere som disputerer på et medisinfaglig område. Fra 1980 til 2000 ble årlig mellom 55 og 60 prosent av doktorgradene ved medisinske fakulteter avlagt av ikke-medisinere. Siden årtusenskiftet har tallet steget betydelig, og i fjor ble to av tre doktorgrader i medisin avlagt av en ikke-lege.

- En økende andel av doktorgradene i det medisinske fagområdet avlegges av ikke-medisinere, i første rekke odontologer og kandidater med naturvitenskapelig bakgrunn, forklarer forsker Terje Bruen Olsen, som har det faglige ansvaret for Doktorgradsregisteret i Nifu Step.

Han tror noe av problemet ligger i at mange med medisinsk utdanning ikke prioriterer å forske.

- Det kan virke som medisinfaget har vært mindre forskningsrettet enn for eksempel naturfagene, sier han.

Alvorlig problem
Dekanen ved medisinsk fakultet på UiT, Toralf Hasvold, konstaterer at problemstillingen er kjent. - Dette er et problem vi har slitt med i flere år, og det påvirker både forskningen og undervisningen. Vi har i flere år vært nødt til å jakte på leger til forskerstillinger, fordi det ved åpen annonsering er skuffende få som søker, sier Hasvold.

Han forklarer at universitetene ikke kan konkurrere med lønnsnivået medisinere forventer fra kliniske stillinger.

- Det er et alvorlig problem at vi rekrutterer så dårlig blant medisinere. Det fører til problemer med å få til integreringen av klinikk i basalfagene i undervisningen og at volumet på klinisk forskning ikke blir så stort som vi skulle ønske, sier dekanen.

Skal være tverrfaglig
Dekan Stig Arild Slørdahl ved NTNU opplever ikke problemet like sterkt.

- Medisinsk forskning er tverrfaglig, og dette vil alltid være en naturlig del av medisinsk forskning. På landsbasis kan utviklingen kanskje forklares med at det har vært en veldig økning i antallet som ønsker å ta en doktorgrad, slik at den relative andelen leger blant dem blir påvirket av dette. Dessuten har antallet ph.d.-grader økt etter at dette ble mulig, og det kan påvirke doktorgradstallene. Men i Trondheim har vi en god rekruttering, og halvparten av stipendiatene er leger, sier Slørdahl.

Smalere vinkling
Presidenten i Legeforeningen ser imidlertid på utviklingen med bekymring. - Det er jo flott at andre fagfelt synes at medisin er spennende. Men vi trenger den forståelsen og kunnskapen legene har. Det medisinske fagfeltet får en annen, og smalere, vinkling dersom vi ikke klarer å rekruttere medisinere til den medisinske forskningen, sier Janbu.

Hun forklarer at en av årsakene til utviklingen kan være at vitenskapelig arbeid har sakket akterut lønnsmessig, og foreningen jobber for at det skal bli et sammenlignbart lønnsnivå mellom forskningsposisjoner og klinisk arbeid. Hun legger til at foreningen jobber med muligheten for å kombinere klinisk arbeid og forskningsarbeid, og den vil presentere konkrete forslag på landsstyret i mai.

Flere kvinner
Tallene fra Doktorgradsregisteret viser at det i fjor var flere kvinnelige enn mannlige doktorander i medisin.

- Vi er inne i en trend som er i ferd med å rette opp den historiske skjevfordelingen som stort sett har gitt oss menn i forskerposisjoner, men fortsatt vil det ta lang tid før kvinnene overtar hegemoniet, sier Toralf Hasvold, dekan ved medisinsk fakultet på Universitetet i Tromsø (UiT). Han sier at det om få år vil bli en stor avgang av mannlige professorer.

Også på NTNU
Hasvold konstaterer at blant stipendiatene ved fakultetet er det rundt 60 prosent kvinner, mens det blant professorene og amanuensene er klar overvekt av menn i alle aldersgrupper.

Den samme trenden merkes ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). - Vi har hatt en tilsvarende økning i kvinneandelen hos oss, og nå er omtrent halvparten av doktorgradsstipendiatene kvinner, opplyser dekan Stig Arild Slørdahl ved medisinsk fakultet.

- Det er vanskelig å spå i fremtiden, men vi ser at det blir stadig flere kvinner i stadig eldre aldersgrupper. Kvinneandelen øker slik den generelle trenden i høyere utdanning er, legger han til.

Kvinnejubel
Legeforeningen håper trenden fortsetter og at flere kvinner fordyper seg i vitenskapen.
- Dette er positivt og noe vi har jobbet for lenge. I dag er det stor kjønnsskjevhet innen vitenskapelig arbeid, særlig på professornivå, og vi håper at dette kan inspirere flere til å velge vitenskapen, sier president Torunn Janbu i Legeforeningen.

Gjennom flere prosjekter jobber foreningen nå for å rekruttere til, og for å beholde leger i forskningen.  

Dr.med. forsvinner

Det kommende akademiske året er det siste kullet som vil bli tildelt dr.med. Det kan føre til en økning i den vitenskapelige produksjonen.

Som følge av kunnskapsreformen forsvinner de gamle doktorgradsbetegnelsene. Den nye graden har en normert fullføringstid på tre år, sammenlignet med dagens doktorgrad, som ofte tar lengre tid: Siden 1980 har gjennomsnittet for tid - brukt fra eksamen til avlagt doktorgrad - vært på vel tretten år.

Raskere fullføring
- Ph.d.-graden vil gi en økning i den vitenskapelige produksjonen, håper dekan Stig Arild Slørdahl ved medisinsk fakultet på NTNU.

- Forhåpentlig vil ph.d.-graden føre til en raskere fullføring av graden, og at flere stipendiater fullfører. Dette vil stille større krav til så vel fagmiljøene som til universitetene, som må legge opp til et treårig løp til erstatning for dagens mangeårige.

Yngre doktorander
Dessuten ønsker han seg stipendiater som planlegger ph.d.-graden allerede som student.

- Parallelt er det en utfordring å få studentene til å begynne å ta graden tidligere. Da vil de gi et større bidrag til forskningen, ettersom de blir lengre aktive som forskere.

Oslo har flest doktorer

Totalt ble det avlagt 905 doktordisputaser ved norske læresteder i 2006, 216 av dem i medisin.

- Det er fortsatt UiO som står for brorparten av landets doktorgrader, med 34,7 prosent av landets doktorgrader de siste ti årene.

- En firedel av norske doktorgrader ble gjort av utenlandske statsborgere. 

Dagens Medisin 08/07