Flere fjerner livmoren
I 1999 var det over 60 prosent flere postmenopausale kvinner som hadde fått fjernet livmoren ved Regionsykehuset i Trondheim - sammenlignet med ti år tidligere. Nesten halvparten av disse kvinnene hadde fått hormonbehandling.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
TRONDHEIM: Førsteamanuensis og overlege Mette H. Moen ved Kvinneklinikken St. Olavs hospital mener at hormonbehandling forklarer de store forskjellene.
- Når vi gir hormoner, øker også de faktorene som vedlikeholder aktiviteten i livmoren. Jo flere kvinner som får hormontilskudd, desto større forekomst av godartede forandringer i livmoren, sier Moen.
Omkring halvparten av kvinnene som i 1999 fikk utført hysterektomi ved sykehuset, var i klimakteriet. 42 prosent av dem fikk hormonbehandling. I 1989 var andelen postmenopausale kvinner 28 prosent, og bare 2,1 prosent fikk hormontilskudd. Materialet baserer seg på en studentoppgave av Vivi Bakkeheim og Guro Haugen Fossum. De har gjennomgått journalene fra alle kvinner som fikk fjernet livmoren i 1989 og i 1999.
Øker i Norge
De siste tiårene er det introdusert en rekke nye behandlingsformer for tilstander som tidligere ofte førte til hysterektomi. Til tross for dette har hyppigheten av inngrepet i Norge økt, mens de øvrige nordiske landene viser til en nedgang. På slutten av 1980-tallet lå Norge lavest i Norden. Liberale leger?
Moen tror ikke at det er store forskjeller i hormonbruk mellom de nordiske landene. Forklaringen er muligens at vi har en lavere terskel for å operere i Norge, mener hun. - Er norske leger for raske til å fjerne livmoren? - Kanskje har vi vært litt for raske med hysterektomi hos pasienter med voksende muskelknuter etter klimakteriet, men generelt mener jeg at vi har god indikasjon for inngrepet. Mange kvinner ønsker å bruke hormoner etter menopause og de plagene de eventuelt måtte ha med livmoren, vil da vedvare og kanskje forsterkes. Hormonbehandling er enklere å administrere etter hysterektomi, for da kan pasienten ta rent østrogen. For å beskytte livmoren, må vi gi hormonet gestagen i tillegg. Gestagen har uønskede bivirkninger, som negativ påvirkning på humor, på fettstoffene i blodet - og gir sannsynligvis økt risiko for brystkreft, sier Moen. Overlege Erik Rokkones ved Kvinneklinikken på Rikshospitalet er med i Nordisk kvalitetsregister for benign gynekologisk kirurgi. Han mener det er lite sannsynlig at indikasjonen for hysterektomi er forskjellig i Norden. - Norge har tradisjonelt hatt en lav frekvens av hysterektomier sammenlignet med andre land i den vestlige verden. Vi burde kanskje ha forventet at antall hysterektomier går ned når stadig andre behandlingsmetoder vinner frem. Kan hende har mange av kvinnene først prøvd alternative behandlinger, men ender likevel opp med å fjerne livmoren, sier Rokkones. Økt livskvalitet
Trondheimsstudien viste at indikasjonen for å fjerne livmoren er den samme i 1999 som i 1989; muskelknuter i livmoren er den vanligste årsaken til inngrepet. - Jeg tror at kvinners toleranse for slike plager generelt er lavere enn tidligere. I dag har mange kvinner også fått et mer rasjonelt forhold til sin livmor - og legene er blitt liberale med hensyn til hormonbehandling og hysterektomi, mener Moen. Årlig utføres inngrepet på omkring 4000 kvinner i Norge. En seksdel av alle kvinner vil i løpet av livet miste sin livmor. I desember i fjor disputerte Toril Rannestads på et arbeid om helse, livskvalitet og symptomer hos kvinner med underlivsplager. Hennes data vitner om betraktelig økt livskvalitet hos kvinner, målt ett år etter hysterektomi. - Selv om inngrepet stort sett forløper ukomplisert og kvinnene langt på vei får det mye bedre, bør operasjon foretas først etter grundig utredning. Jeg ønsker ikke amerikanske tilstander der nesten annenhver kvinne får fjernet sin livmor, understreker Mette H. Moen. Flere vaginale hysterektomier
Studien fra St. Olavs hospital viser også at mens bare 1,7 prosent av hysterektomiene ble utført vaginalt i 1989, var andelen vaginal hysterektomi 21,3 prosent ti år senere. I 1989 var det mer enn dobbelt så mange som hadde gjennomgått utskraping før inngrepet. Nå er preoperativ utreding lagt om fra utskraping til vaginal ultralyd og celle- eller vevsprøve fra livmorslimhinnen. Gjennomsnittsalderen har økt fra 50,6 år til 54,6 år. Operasjonstiden er redusert med 18 minutter i gjennomsnitt og liggetiden er 1,2 døgn kortere. - Sykmeldingstiden er imidlertid uendret - noe som kan tyde på en konservatisme hos både leger og pasienter, kommenterer Mette Moen. Opphav:
De siste tiårene er det introdusert en rekke nye behandlingsformer for tilstander som tidligere ofte førte til hysterektomi. Til tross for dette har hyppigheten av inngrepet i Norge økt, mens de øvrige nordiske landene viser til en nedgang. På slutten av 1980-tallet lå Norge lavest i Norden. Liberale leger?
Moen tror ikke at det er store forskjeller i hormonbruk mellom de nordiske landene. Forklaringen er muligens at vi har en lavere terskel for å operere i Norge, mener hun. - Er norske leger for raske til å fjerne livmoren? - Kanskje har vi vært litt for raske med hysterektomi hos pasienter med voksende muskelknuter etter klimakteriet, men generelt mener jeg at vi har god indikasjon for inngrepet. Mange kvinner ønsker å bruke hormoner etter menopause og de plagene de eventuelt måtte ha med livmoren, vil da vedvare og kanskje forsterkes. Hormonbehandling er enklere å administrere etter hysterektomi, for da kan pasienten ta rent østrogen. For å beskytte livmoren, må vi gi hormonet gestagen i tillegg. Gestagen har uønskede bivirkninger, som negativ påvirkning på humor, på fettstoffene i blodet - og gir sannsynligvis økt risiko for brystkreft, sier Moen. Overlege Erik Rokkones ved Kvinneklinikken på Rikshospitalet er med i Nordisk kvalitetsregister for benign gynekologisk kirurgi. Han mener det er lite sannsynlig at indikasjonen for hysterektomi er forskjellig i Norden. - Norge har tradisjonelt hatt en lav frekvens av hysterektomier sammenlignet med andre land i den vestlige verden. Vi burde kanskje ha forventet at antall hysterektomier går ned når stadig andre behandlingsmetoder vinner frem. Kan hende har mange av kvinnene først prøvd alternative behandlinger, men ender likevel opp med å fjerne livmoren, sier Rokkones. Økt livskvalitet
Trondheimsstudien viste at indikasjonen for å fjerne livmoren er den samme i 1999 som i 1989; muskelknuter i livmoren er den vanligste årsaken til inngrepet. - Jeg tror at kvinners toleranse for slike plager generelt er lavere enn tidligere. I dag har mange kvinner også fått et mer rasjonelt forhold til sin livmor - og legene er blitt liberale med hensyn til hormonbehandling og hysterektomi, mener Moen. Årlig utføres inngrepet på omkring 4000 kvinner i Norge. En seksdel av alle kvinner vil i løpet av livet miste sin livmor. I desember i fjor disputerte Toril Rannestads på et arbeid om helse, livskvalitet og symptomer hos kvinner med underlivsplager. Hennes data vitner om betraktelig økt livskvalitet hos kvinner, målt ett år etter hysterektomi. - Selv om inngrepet stort sett forløper ukomplisert og kvinnene langt på vei får det mye bedre, bør operasjon foretas først etter grundig utredning. Jeg ønsker ikke amerikanske tilstander der nesten annenhver kvinne får fjernet sin livmor, understreker Mette H. Moen. Flere vaginale hysterektomier
Studien fra St. Olavs hospital viser også at mens bare 1,7 prosent av hysterektomiene ble utført vaginalt i 1989, var andelen vaginal hysterektomi 21,3 prosent ti år senere. I 1989 var det mer enn dobbelt så mange som hadde gjennomgått utskraping før inngrepet. Nå er preoperativ utreding lagt om fra utskraping til vaginal ultralyd og celle- eller vevsprøve fra livmorslimhinnen. Gjennomsnittsalderen har økt fra 50,6 år til 54,6 år. Operasjonstiden er redusert med 18 minutter i gjennomsnitt og liggetiden er 1,2 døgn kortere. - Sykmeldingstiden er imidlertid uendret - noe som kan tyde på en konservatisme hos både leger og pasienter, kommenterer Mette Moen. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Antall hysterektomier pr. 1000 kvinner over 20 år i 1999
|
Kvinnehelsebilag, Dagens Medisin 03/02
Lisbeth Nilsen
