Fire av ti har anemi

39 prosent av norske ettåringer faller inn under WHOs definisjon av anemi, en femdobling siden 1980-tallet. Jernmangel kan delvis forklare funnet.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

- Jernmangelanemi hos barn kan gi dårligere psykisk og motorisk utvikling, og er derfor viktig å forebygge og behandle. Tilstanden kan være vanskelig å oppdage, og i dag tar ikke helsestasjonene rutinemessig blodprøver av barna. Funnene i vår undersøkelse tyder på at de oftere bør ta prøver, sier doktorgradsstipendiat og cand.scient Gry Hay ved Avdeling for ernæring, Universitetet i Oslo (UiO). Overrasket
Hay har ledet den største undersøkelsen av jernstatus og hemoglobinkonsentrasjon blant norske barn noensinne. Forskerne tok blodprøver av rundt 250 barn da de var et halvt, ett og to år gamle. Samtlige barn hadde nordiske mødre. Hun er overrasket over funnene: - Det mest overraskende var at så mange hadde anemi. 39 prosent av ettåringene ligger under Verdens Helseorganisasjons grenseverdi. I en norsk undersøkelse fra 1980-tallet var andelen på syv prosent. Vi snakker med andre ord om mer enn en femdobling, konstaterer hun. Jernmangel
Den vanligste årsaken til anemi blant barn er -jernmangel: - 12 prosent av ettåringene og 17 prosent av toåringene hadde mild jernmangelanemi eller tomme jernlagre, ut fra en mye brukt definisjon. Disse barna har fått for lite jern i kosten. Noen av dem har «melke-anemi», der kumelk har fortrengt andre matvarer. På helsestasjonene er de et velkjent fenomen: Slappe og bleke og med melkeflasken i hånden, forteller Hay. Ikke kumelk
Etter å ha vært med og utarbeidet nye anbefalinger for kosthold hos småbarn, har Gry Hay reist land og strand rundt for å informere helsestasjonene om de nye rådene: - Barn under ett år skal ikke drikke kumelk, men morsmelkerstatning tilsatt jern, hvis de ikke får i seg nok morsmelk. I andre leveår bør barna ha jernrik tilleggskost. Eksempelvis bør barn som får hjemmelaget grøt uten tilsetning av jern, spise kjøtt eller leverpostei i tillegg. Blant ostene er det kun Litago brunost som er tilsatt jern, sier Hay. Hun kan ikke gi noen sikker forklaring på anemien blant barna som har normale jernlagre: - Minst tre av fire ettåringer med anemi hadde normale jernlagre. Spørsmålet er om disse barna mangler næringsstoffer som folsyre, vitamin B12 og kobber, eller om grensen for hva vi kaller anemi er for vid. At så mange barn faller inn under definisjonen for anemi nå, sammenlignet med på 1980-tallet, er uansett betydningsfullt, sier hun.
- Bekymringsfullt Norske fagfolk på spedbarnsernæring er bekymret og mener at resultatene av undersøkelsen om jernstatus og hemoglobinkonsentrasjon blant norske barn bør få følger. Dr.med. og pediater Anne Grete Bechensteen ved Barnesenteret på Ullevål universitetssykehus møter ofte barn med anemi. Hun er uroet over funnene. - Tallene for både jernmangel-anemi og annen anemi er høye og bekymringsfulle, sier Bechensteen. Råder legene
- Det er godt dokumentert at jernmangel kan gi en forsinket eller negativ mental og fysisk utvikling. Trolig er norske leger ikke nok oppmerksomme på jernmangel hos barn, sier Bechensteen til Dagens Medisin. Hun råder leger til hyppigere å undersøke mean cell volume (MCV) samtidig med hemoglobin (Hb). - Hvis Hb er lav, men MCV normal, har ikke barnet jernmangel, sier hun. Bør undersøkes videre
Avdelingsleder Ola Didrik Saugstad ved pediatrisk forskningsinstitutt på Rikshospitalet har arbeidet med spedbarnsernæring i en årrekke. Også han mener at undersøkelsen bør få følger: - Resultatene er foruroligende og bør tas høyst alvorlig. 39 prosent er et mye høyere tall enn vi har operert med tidligere. Resultatet bør følges opp med en ny og landsomfattende undersøkelse, der en grundig forsøker å finne årsaker til at så mange har anemi. Ikke minst bør vi undersøke om ernæringen blant barna har endret seg de siste årene, sier Saugstad. Ny gjennomgang
I likhet med Gry Hay har Ola Didrik Saugstad vært med på å utarbeide Statens ernæringsråds anbefaling for spedbarnsernæring. - De nye tallene bør føre til at vi går gjennom spedbarnsernæringen og retningslinjene for den på nytt, sier Saugstad. ØYSTEIN EIRING er lege ved Sykehuset Innlandet og skriver for Dagens Medisin.
Opphav:

Dagens Medisin 13/04

Øystein Eiring

Powered by Labrador CMS