Mutert gen kan bidra til redusere fedme, viser forskning
En genmutasjon som bidrar til å regulere kroppsvekt, kan bli et viktig verktøy i kampen mot fedme, ifølge forskere.
Den sjeldne genmutasjonen, kalt ZFHX3, som antas å eksistere i kun 4 prosent av mennesker, har vist seg å kontrollere deler av hjernen som har ansvar for appetitten.
Forskere ved Nottingham Trent University og MRC Harwell i Storbritannia mener det muterte genet kan spille en viktig rolle i å regulere appetitt, vekt og insulinhormonet, noe som hjelper med å holde blodsukkeret under kontroll og forhindrer diabeteskomplikasjoner. I det minste hos mus, som de har testet teorien på.
Forskerne oppdaget at de kunne påvirke en region av hjernen kjent som hypothalamus – som kontrollerer appetitt, matinntak, sult og tørst – ved å slå av og på funksjonen til andre gener der. De mener en forståelse av denne teorien, som blant annet er skrevet om i tidsskriften FASEB, kan bane vei for en ny måtte å drive terapi for vekttap.
Kan bane vei for nye løsninger
Forsker Rebecca Dumbell ved Nottingham Trent University sier det er første gang forskere har klart å vise rollen genet har i å endre vekst og energibalansen.
– Det er en stor genetisk komponent knyttet til vår appetitt og vekst, men det er ikke helt forstått ennå, sier hun.
– Å forstå hva som skjer hos mennesker som har mutasjonen, baner vei for å utforske nye måter å drive intervensjonsmål for vekttap hos alle mennesker.
Sjelden mutasjon
Dumbell mener genmutasjonen, som spiller en lignende rolle i mus som hos mennesker, kan forklare hvorfor enkelte mennesker har mindre appetitt og dermed ikke går like mye opp i vekt som andre.
Selv om alle har ZFHX3-genet, antas den spesifikke mutasjonen som driver mekanismen, å kun eksistere hos 4 prosent av mennesker.
– Det er sannsynligvis en av mange ulike mutasjoner som gjør folk ulike når det kommer til deres naturlige evne til å holde seg til en diett i utgangspunktet, sier hun.
Lavere risiko for sykdommer
I studien har forskerne overvåket matinntaket til mus med det muterte genet, og mus som ikke har det. Der kom det fram at mus med mutasjonen hadde et lavere matinntak, en kortere kroppslengde og lavere nivåer av insulin og hormonet leptin, som bidrar til å regulere kroppsvekt.
Musene med genet spiste også 12 prosent mindre i en alder av ett år og veide rundt 20 prosent mindre enn musene uten mutasjonen.
Ifølge forskerne tyder det lavere insulinnivået på at musene med mindre kroppsfett har en sunnere regulering av blodsukker og derfor har lavere risiko for å utvikle diabetes 2 og hjertesykdommer.
– Vårt fremtidige arbeid vil se på hvordan ZFHX3-genet virker i viktige deler av hjernen. Dette vil hjelpe oss å skjønne hvordan det er i stand til å påvirke hvor mye musene spiser, eller hvor raskt stoffskiftet deres er, sier Dumbell om studien.
– Å forstå hvordan dette fungerer vil også tillate oss å forstå hvordan forskjellige mennesker kan slite med å opprettholde en «sunn» vekt, sier hun.
