Undersøkelse: Åtte av ti fastleger vil fortsette med video etter covid-19

Teknologiselskapet Confrere, som utvikler videoverktøy for fastleger, har undersøkt fastlegers holdning til videokonsultasjoner før, under og etter koronapandemien.

De finner at 82 prosent av fastlegene som har forsøkt video som verktøy for konsultasjoner med sine pasienter, ønsker å fortsette med dette også etter at pandemien er over. Økningen er signifikant sammenlignet med svarene i samme undersøkelse i 2019. 

– Dette forteller oss at den nye normalen er her allerede, sier Ida Aalen, som er produktsjef og medgründer for Confrere, til Dagens Medisin.

Fordeler og ulemper
Confrere utførte en spørreundersøkelse blant med 100 norske fastleger om deres holdninger til videokonsultasjoner i 2019. Sommeren 2020 gjentok de undersøkelsen, denne gangen med 147 respondenter, på et tidspunkt hvor insidensen av smitte i samfunnet var på sitt laveste etter den første bølgen.

– Allerede i mai-juni ser vi at brukstallene for videokonsultasjoner ikke har noen sammenheng med smittetrykket, i motsetning til mars og april, der disse fulgte hverandre. Det at mange flere, som nå har erfaring med bruk av videokonsulasjoner, fortsatt bruker det til et bredere spekter av diagnosegrupper, tyder på at mange vil fortsette å bruke det – også når en vaksine er på plass, sier hun videre.

Bare fire prosent svarer nei på spørsmålet om de vil fortsette med video etter pandemien. 14 prosent svarer vet ikke.

– Legene er stort sett enige i type fordeler og ulemper, men ikke like enige i om fordelene veier opp for ulempene. For eksempel kan noen mene at video er tidsbesparende, mens andre anser det som en tidstyv. Der den ene mener video er en mer effektiv arbeidsmetode, mener andre at bruk av video fører til større pågang og høyere kostnader.

I årets undersøkelse er det indikasjoner på at leger generelt er mindre negative enn i 2019, det gjelder også de eldre legene. 

Aldri noen erstatning
Videokonsultasjoner blir imidlertid aldri noen erstatning for fysiske konsultasjoner, understreker Aalen.

– Men det blir en del av verktøykassa. Det er ikke lenger kontroversielt å bruke telefon eller video for å behandle pasienter, selv om man stort sett treffer dem fysisk.

– Takstsystemet er også viktig for at dette skal gi mening. Fastleger har nok å gjøre allerede, så det må følge med takster som gir mening. Under pandemien er det blitt åpnet for å kombinere taksten for videokonsultasjoner (2ae) med andre takster. Også telefontaksten er hevet til samme nivå som video og fysiske konsultasjoner. Likevel har mange fortsatt med video, påpeker Aalen.

Mer egner seg for video
Andelen konsultasjoner som fastlegene anslår kan gjøres over video, har økt fra 8,6 prosent i 2019 til 11,4 prosent i 2020.

Nær 80 prosent av de 100 respondentene svarer at de mener oppfølging av sykmeldte egner seg å utføre over video. Det er en oppgang på nesten sju prosent sammenlignet med året før.

Ved spørsmål om video som verktøy for å holde personer med smittsomme sykdommer unna kontoret, svarer 84 prosent mot 66 prosent i 2019 at det egner seg, kanskje ikke så overraskende.

Men ikke alt egner seg til video, mener fastlegene som har deltatt i undersøkelsen. For eksempel svarer en lavere andel i 2020 sammenlignet med 2019 at video egner seg til «orientering/veiledning om prøveresultater og lignende», «spørsmål om resepter, medisiner og bivirkninger», «legeerklæringer» og «som alternativ til PLO/e-meldinger fra hjemmesykepleien».

Ingen av tilbakegangene i bruksscenarioer er imidlertid statistisk signifikante når man sammenligner med 2019-tallene, understrekes det.

Video til flere diagnosegrupper
Man har også bedt fastlegene anslå hvor stor andel av konsultasjonene som kan gjøres over video i en rekke diagnosegrupper. Diagnosegruppene dekker over to tredjedeler av fastlegenes konsultasjoner, ifølge SSBs fastlegestatistikk.

For 7 av 11 diagnosegrupper er økningen statistisk signifikant, og dette gjelder:

• Psykisk sykdom eller lidelse
• Luftveisinfeksjoner
• Atopi, astma eller eksem
• Kreft
• Funksjonelle mage/tarmplager
• Ledd og giktsykdommer
• Smerter, muskelplager og skjelettplager

Representativt
Respondentene ble i år primært rekruttert gjennom e-post-utsendelse til 5103 personer som i nedstengningsperioden hadde vært registrert hos Confrere som norsk helsepersonell.

Utvalget fremstår som tilstrekkelig representativt til å kunne generalisere hovedfunnene når man sammenligner de demografiske dataene til respondentene med hele populasjonen av norske fastleger. Både når det gjelder kjønn, alder, fylker og listelengde stemmer undersøkelsens respondenter godt overens med dataene fra fastlegeregisteret.

Vi kan likevel ikke utelukke at tilfeldig variasjon og seleksjonsbias gjør resultatene upresise og forventningsskjeve, understrekes det.