Statsbudsjettet: Blandet politisk mottakelse

Per 1. august sto 175.000 nordmenn uten en fast lege, en økning fra rundt 120.000 ved regjeringsskiftet i fjor. Budsjettforslaget om styrket og endret basisfinansiering gjelder først fra 1. mai neste år. 

– 1. mai? Det er bare enda en unnskyldning for å skyve fastlegekrisen foran seg.

Dette mener helsepolitisk talsperson i Frp, Bård Hoksrud.

690 millioner til fastlegene i 2023 mener Hoksrud «definitivt ikke er nok». Og at man venter til en tredel av året har passert før man gjør noe forstår han ikke begrunnelsen for.

– 1. januar kan vi risikere at opp mot 340.000 nordmenn står uten fastlege. Da er det for sent å vente til mai før man gjør noe, sier Frp-politikeren.

– Det er jo ikke noe i veien for å putte inn penger fra årsskiftet, selv om man utreder videre, legger han til. 

Les også: – Dristig av regjeringen å ikke sette inn akuttiltak

Les også: Legepresidenten: – Dette er langt fra nok

SV er positiv

Foto: Julie Kalveland

Hoksrud bekymrer seg også for sykehusene, som risikerer å dra med seg store underskudd inn i 2023, som må dekkes inn på trange budsjetter.

– Jeg både håper og tror at det kommer mer til sektoren i 2023. Jeg regner med SV kommer til å kreve mer enn det her, sier Frp-politikeren.

Men det er slett ikke sikkert. For Marian Hussein (SV) er i bunn og grunn positiv til regjeringens budsjettforslag.

– Jeg var svært bekymret for sykehusene, men jeg syns økningen som er foreslått, er positiv, sier Hussein.

– Det er fortsatt mye å gjøre, og vi må se på organiseringen og helheten – vi kan ikke svekke de offentlige helsetjenestene etter pandemien.

– Fastlegesatsingen, da?

– Jeg er positiv til det løftet man legger opp til, men vi må gå inn i detaljene og se om det er nok.

Høyre: Viktig signal

– Det er helt nødvendig å styrke fastlegeordningen, så det er et riktig signal regjeringen sender – ikke som i revidert da de ikke ga en krone, og legene ikke følte seg hørt, sier Tone Trøen (H), som leder Helse- og omsorgskomiteen.