Får smerter av D-vitaminmangel
Mangel på D-vitamin kan være årsak til fysiske smerter hos innvandrer- og flyktningekvinner.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
En studie som forskere ved Medical Outpatient Clinic ved Universitetet i Lausanne i Sveits har gjennomført, tyder på at de tilsynelatende uforklarlige ledd- og skjellettsmertene som mange kvinner opplever, kan knyttes til manglende D-vitamin innhold i kroppen.
Mange kvinner, spesielt innvandrerkvinner, opplever at slike smerter blir oppfattet som somatisering og dermed ubehandlet. Mye tyder på at det er en medisinsk forklaring på tilstanden.
Tildekket
Studien er publisert i BMC Family Practice (2006, 7:4) og gjengitt på Nasjonalt kompetansesenter for hjemmesiden til Minoritetshelse (NAKMI). Det er en liten studie med 33 deltakende kvinner der 18 var fra Somalia og 12 fra Balkan. 23 av kvinnene bar til daglig sjal og klær som dekket armer og hender. Sollys direkte på huden er en viktig kilde til D-vitamin og tildekning minsker hudproduksjonen av vitamin D. Langvarig mangel på D-vitaminer kan føre til rakitt hos barn og osteomalaci hos voksne, som blant annet kan gi smerter i muskel og skjelett. Disse diagnosene stilles ikke på grunnlag av vitamin D alene. Man trenger å gjøre flere undersøkelser. Smertefrie på tre måneder
Vitamin D-mangel blant innvandrere skyldes sparsom soleksponering og lavt inntak av vitaminet gjennom kosten. De kliniske konsekvensene kan være diffuse muskelsmerter, allmenn tretthet, nedsatt muskelkraft, muskelkramper, perifere parestesier og sterke smerter i knoklene. I den sveitsiske undersøkelsen ble kvinnene behandlet med vitamin D- og kalsiumtilskudd, ettersom for lite D-vitamin gjør at kroppen ikke klarer å omsette nok kalsium. I løpet av tre måneder ble litt over halvparten av deltakerne kvitt smertesymptomene. I tillegg ble både medisinbruken og antallet turer til legen for øye-blikkelig hjelp redusert. Ikke klare grenser
Professor Haakon E. Meyer ved Universitetet i Oslo og Nasjonalt folkehelseinstitutt sier problemet med studien er at det ikke eksisterer en kontrollgruppe. - Det er likevel all grunn til å ta D-vitaminmangelen blant innvandrere alvorlig. Litt av «problemet» er at det egentlig ikke finnes noen klare grenser for når en person får symptomer fra sin vitaminmangel, sier Meyer. Selv blant personer med svært lave nivåer trenger det ikke å være symptomer, men risikoen øker desto lavere nivået av vitamin D er. Det gode er at vitamin D-mangel lett lar seg korrigere med å øke vitamin D-inntaket eller soleksponering i sommerhalvåret.
Lite D-vitaminer for pakistanske innvandrere Norske undersøkelser viser at spesielt pakistanske innvandrere har svært lavt innhold av D-vitaminer i seg. Resultater fra Helseundersøkelsen i Oslo, som ble gjennomført i 2000-2001 (HUBRO), viste at pakistanske innvandrere har svært høy forekomst av alvorlig vitamin D-mangel sammenlignet med etniske nordmenn. Resultatene suppleres av publiserte resultater fra Innvandrerundersøkelsen i Oslo (Innvandrer-HUBRO) fra 2002. I HUBRO ble lagerformen av vitamin D, 25(OH)D samt kalsium og biskjoldbruskkjertelhormonet PTH målt i blodet til 869 norske menn og kvinner 45-75 år, og til 177 pakistanske menn og kvinner 30-75 år. Alle fikk også målt benmassen i underarmen. Status
Gjennomsnittlig vitamin D (25(OH)D) var 74.8 nmol/l hos nordmennene og 25.0 nmol/l hos pakistanerne. - Forekomsten av alvorlig vitamin D-mangel (definert som sekundær hyperparathyroidisme) var 4-5 ganger høyere hos pakistanere enn hos nordmenn. - Mens forekomsten av alvorlig vitamin D-mangel økte med høyere alder hos de norske, var forekomsten svært høy også hos de yngre pakistanerne (25 % hos pakistanske kvinner på 30 år). - Blant deltakerne i Innvandrer-HUBRO var vitamin D-statusen dårligst hos pakistanerne og best hos vietnameserne. Mindre benskjøre
I HUBRO har man ikke undersøkt denne gruppen med hensyn til smerte, slik det ble gjort i den sveitsiske undersøkelsen. HUBRO har målt benmassen med tanke på benskjørhet. Norske kvinner med alvorlig vitamin D-mangel hadde lavere benmasse i underarmen sammenlignet med norske kvinner uten alvorlig vitamin D-mangel. Interessant nok var det ingen sammenheng mellom vitamin D-mangel og benmasse hos pakistanske kvinner. - Innvandrerkvinner er ikke er så benskjøre som etniske nordmenn, på tross av dårlig vitamin D-status. De kommer litt bedre ut selv med store mangler, mens nordmenn ligger på verdenstoppen når det gjelder brudd, påpeker professor Haakon E. Meyer ved Universitetet i Oslo og Nasjonalt folkehelseinstitutt. Opphav:
Studien er publisert i BMC Family Practice (2006, 7:4) og gjengitt på Nasjonalt kompetansesenter for hjemmesiden til Minoritetshelse (NAKMI). Det er en liten studie med 33 deltakende kvinner der 18 var fra Somalia og 12 fra Balkan. 23 av kvinnene bar til daglig sjal og klær som dekket armer og hender. Sollys direkte på huden er en viktig kilde til D-vitamin og tildekning minsker hudproduksjonen av vitamin D. Langvarig mangel på D-vitaminer kan føre til rakitt hos barn og osteomalaci hos voksne, som blant annet kan gi smerter i muskel og skjelett. Disse diagnosene stilles ikke på grunnlag av vitamin D alene. Man trenger å gjøre flere undersøkelser. Smertefrie på tre måneder
Vitamin D-mangel blant innvandrere skyldes sparsom soleksponering og lavt inntak av vitaminet gjennom kosten. De kliniske konsekvensene kan være diffuse muskelsmerter, allmenn tretthet, nedsatt muskelkraft, muskelkramper, perifere parestesier og sterke smerter i knoklene. I den sveitsiske undersøkelsen ble kvinnene behandlet med vitamin D- og kalsiumtilskudd, ettersom for lite D-vitamin gjør at kroppen ikke klarer å omsette nok kalsium. I løpet av tre måneder ble litt over halvparten av deltakerne kvitt smertesymptomene. I tillegg ble både medisinbruken og antallet turer til legen for øye-blikkelig hjelp redusert. Ikke klare grenser
Professor Haakon E. Meyer ved Universitetet i Oslo og Nasjonalt folkehelseinstitutt sier problemet med studien er at det ikke eksisterer en kontrollgruppe. - Det er likevel all grunn til å ta D-vitaminmangelen blant innvandrere alvorlig. Litt av «problemet» er at det egentlig ikke finnes noen klare grenser for når en person får symptomer fra sin vitaminmangel, sier Meyer. Selv blant personer med svært lave nivåer trenger det ikke å være symptomer, men risikoen øker desto lavere nivået av vitamin D er. Det gode er at vitamin D-mangel lett lar seg korrigere med å øke vitamin D-inntaket eller soleksponering i sommerhalvåret.
Lite D-vitaminer for pakistanske innvandrere Norske undersøkelser viser at spesielt pakistanske innvandrere har svært lavt innhold av D-vitaminer i seg. Resultater fra Helseundersøkelsen i Oslo, som ble gjennomført i 2000-2001 (HUBRO), viste at pakistanske innvandrere har svært høy forekomst av alvorlig vitamin D-mangel sammenlignet med etniske nordmenn. Resultatene suppleres av publiserte resultater fra Innvandrerundersøkelsen i Oslo (Innvandrer-HUBRO) fra 2002. I HUBRO ble lagerformen av vitamin D, 25(OH)D samt kalsium og biskjoldbruskkjertelhormonet PTH målt i blodet til 869 norske menn og kvinner 45-75 år, og til 177 pakistanske menn og kvinner 30-75 år. Alle fikk også målt benmassen i underarmen. Status
Gjennomsnittlig vitamin D (25(OH)D) var 74.8 nmol/l hos nordmennene og 25.0 nmol/l hos pakistanerne. - Forekomsten av alvorlig vitamin D-mangel (definert som sekundær hyperparathyroidisme) var 4-5 ganger høyere hos pakistanere enn hos nordmenn. - Mens forekomsten av alvorlig vitamin D-mangel økte med høyere alder hos de norske, var forekomsten svært høy også hos de yngre pakistanerne (25 % hos pakistanske kvinner på 30 år). - Blant deltakerne i Innvandrer-HUBRO var vitamin D-statusen dårligst hos pakistanerne og best hos vietnameserne. Mindre benskjøre
I HUBRO har man ikke undersøkt denne gruppen med hensyn til smerte, slik det ble gjort i den sveitsiske undersøkelsen. HUBRO har målt benmassen med tanke på benskjørhet. Norske kvinner med alvorlig vitamin D-mangel hadde lavere benmasse i underarmen sammenlignet med norske kvinner uten alvorlig vitamin D-mangel. Interessant nok var det ingen sammenheng mellom vitamin D-mangel og benmasse hos pakistanske kvinner. - Innvandrerkvinner er ikke er så benskjøre som etniske nordmenn, på tross av dårlig vitamin D-status. De kommer litt bedre ut selv med store mangler, mens nordmenn ligger på verdenstoppen når det gjelder brudd, påpeker professor Haakon E. Meyer ved Universitetet i Oslo og Nasjonalt folkehelseinstitutt. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Dagens Medisin 09/06
Anne-Lise Aakervik
