Få søker legehjelp før infarkt

Nær annenhver pasient som innlegges med akutt hjerteinfarkt, har hatt symptomer som kan relateres til hjertesykdom året før de ble rammet av infarkt. Likevel er det for eksempel bare én av fire menn og snaut hver tredje kvinne - med brystsmerter som tidlige symptomer - som oppsøker lege.
- Dette er ille. Særlig yngre menn søker i liten grad hjelp for symptomene, kommenterer høgskolelektor Mona Løvlien. Hun arbeider med et doktorgradsprosjekt ved Medisinsk fakultet ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim og er førsteforfatter av en studie som ble publisert i tidsskriftet Gender Medicine i september.
Myter
Studien har sett på eventuelle kjønnsforskjeller når det gjelder symptomer ved akutt hjerteinfarkt og ved prodromale symptomer, det vil si tidlige symptomer på hjerteinfarkt - i denne studien definert som symptomer året før de fikk infarkt. 
- Det er mange myter om kjønnsforskjeller ved hjertesykdom, og virkeligheten er ikke slik vi tror. Det er farlig å spekulere, det skaper bare nye myter, mener Løvlien.
En av mytene er at symptomene hos kvinner er veldig forskjellig fra menn.
- Det er misforstått at kvinner har helt andre symptomer enn menn. For eksempel er det i vår studie, som er publisert tidligere, nesten like mange kvinner som menn som rapporterer at de har hatt brystsmerter. Men flere kvinner enn menn rapporterte blant annet pusteproblemer, kvalme og ryggsmerter. I hovedsak er forskjellen at kvinner har flere symptomer, forteller Løvlien.
Tidlige tegn
For hvert enkeltsymptom som tidlig tegn på hjertesykdom, var det ikke signifikant forskjell mellom kjønnene. Men ved alle symptomer sett under ett, har langt flere kvinner enn menn hatt mer enn ett tidlig symptom på hjertesykdom.
38 prosent av kvinnene var plaget med tung pust, og 31 prosent av mennene. Dobbelt så mange kvinner som menn rapportert sterk grad av fatigue (tretthet) i løpet av året før infarktet. Andelen var henholdsvis på 38 prosent for kvinner og 19 prosent for menn. Ved generell fatigue var det ikke nevneverdig kjønnsforskjell; nesten syv av ti kvinner og seks av ti menn hadde opplevd dette.
Mange hadde vært plaget av brystsmerter ved fysisk aktivitet året forut for hjerteinfarktet, men få hadde fått en anginadiagnose.
- Er det fordi de ikke har søkt lege eller fordi de ikke har vært godt nok utredet?
- Det kan være begge deler, det vet vi ikke.
Klare sammenhenger
Kvinner som hadde brystsmerter på forhånd, hadde fem ganger større risiko for brystsmerter også i akuttfasen, mens tilsvarende for menn var en tredoblet risiko. Hos menn, men ikke hos kvinner, var det signifikant sammenheng ved smerter i skuldre og rygg, definert som femdoblet risiko for menn.
Stråling i armen som tidligsymptom ga tre ganger økt risiko for slike symptomer i akuttfasen for menn og mer enn doblet risiko for kvinner. Risikoen for pusteproblemer var mer enn femdoblet hos menn som hadde rapportert dette tidligere, og mer enn doblet for kvinner.
- Kan ulik rapportering egentlig være et uttrykk for at menn og kvinner objektivt sett har ganske sammenfallende symptomer, men rapporterer forskjellig?
- Sånne forklaringer vil jeg ikke spekulere i. 
Må tas alvorlig
Brystsmerter var den hyppigste årsaken til at kvinner hadde oppsøkt lege for tidlige tegn, mens skulder- og ryggsmerter var grunnen til at menn kontaktet lege forut for et infarkt.
- Studien vår viser at tidlige symptomer må tas på alvor, særlig hos personer i risikogruppen, for eksempel pasienter med diabetes, høyt kolesterol eller hypertensjon eller hjertesykdom i familien. Her er det viktig å nå ut med enda bedre informasjon. Målet er jo å behandle før de får et hjerteinfarkt, påpeker Løvlien.
Overraskende
149 kvinner og 384 menn inngår i studien. Alle har vært innlagt med første gangs hjerteinfarkt, og alle var yngre enn 75 år.
- Dette er en relativt liten studie. Hvor representative er resultatene deres?
- Jeg tror dette er ganske representativt. Selv om antallet pasienter ikke er så stort, favner vi fem sykehus, hvorav to store, og vi har data for en periode på over 13 måneder, svarer Løvlien.
- Hva ble dere mest overrasket over?
- Vi ble veldig forundret over at så få hadde kontaktet lege for brystsmerter eller tung pust året før de fikk infarkt, særlig hos den yngre aldersgruppen. Dette var skremmende. Det var også overraskende at så få hadde fått en anginadiagnose samt at det var en så klar sammenheng mellom tidlige symptomer og akutte symptomer når det gjaldt brystsmerter, sier Løvlien.
- Et annet interessant funn var at kvinner som ble behandlet med blodtrykksmedikamenter, rapporterte færre akutte brystsmerter enn kvinner som ikke ble blodtrykksbehandlet. Dette så vi ikke når det gjaldt menn, legger Løvlien til.

For liten kjennskap hos leger

Ikke bare befolkningen, men også legene, har ofte mangelfulle kunnskaper om hvordan hjerteinfarkt arter seg, mener professor i forebyggende medisin.
- Det er velkjent at befolkningen vet for lite om hjerteinfarktsykdommen. Dette gjelder særlig kvinner, men også leger har ofte for liten kjennskap til sykdommen, spesielt hos kvinner. Derfor er denne studien kjærkommen både som folkeopplysning til massene, som informasjon til personer med høy risiko og som bidrag til skolering av legestanden, mener Maja-Lisa Løchen. Hun er professor ved Institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø og overlege ved Hjertemedisinsk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge.
Overrasket
Hun var overrasket over den sterke sammenheng mellom tidligsymptomer året før og symptomer ved akutt hjerteinfarkt.
- Jeg er også overrasket over at så få gikk til lege.
Løchen understreker at vi absolutt trenger ny kunnskap om hvordan sykdommen arter seg i Norge.
Trolig representativt
- Selv om studien er liten, vil jeg anta at resultatene er representative for norske pasienter i samme aldersgruppe. Det er en relativt omfattende multisenterstudie med høy svarprosent (72 prosent), der alle pasienter med hjerteinfarkt i over ett år ble invitert inn i studien, kommenterer Løchen.
Hun presiserer at personer i risikogruppen er pasienter som har én, eller flere, av følgende risikofaktorer; røyker, har høyt kolesterol, høyt blodtrykk og en forelder eller søsken med tidlig hjerteinfarkt - kvinne før 65 år og mann før 55 år. 
Temabilag: Hjerte og kar, Dagens Medisin 20/09