Dr. Gro ville gi Norge 1 million BT-pasienter
Dersom Gro Harlem Brundtlands og Verdens helseorganisasjons retningslinjer for behandling av blodtrykk blir fulgt opp i praksis, vil man i Norge få en tredobling av antall pasienter - fra dagens 300 000-400 000 til nærmere en million.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
RETNINGSLINJER WHOs retningslinjer med en hypertensjonsgrense på 140/90 mm Hg innebærer at seks av ti nordmenn (59 prosent) over 40 år vil få hypertensjondiagnosen, viser tall fra Statens institutt for folkehelse (Folkehelsa) i Verdal. Man sammenlignet data fra Helseunder-søkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) og en lignende undersøkelse i Trom-sø, og overførte dem til landsbasis.
- I dag blir et sted mellom 300 000 og 400 000 mennesker i Norge medisinert på grunn av for høyt blodtrykk. Hvis norske allmennleger skulle ha fulgt WHOs anbefalte retningslinjer for høyt blodtrykk, ville tallet på pasienter under medikamentell behandling stige til nærmere en million, konstaterer Jostein Holmen, allmennlege og leder for Samfunns-medisinsk forskningssenter ved Folkehelsa i Verdal.
Referansegruppen for hypertensjon i Norsk Selskap for allmennmedisin (NSAM) har slått fast at et lavt måltall for blodtrykksbehandling kan føre til at en stor gruppe friske personer blir sykeliggjort, blant annet de fleste eldre.
Hver femte pasient
- Allmennpraktikere skal ta seg av alle slags pasientgrupper. Høyt blodtrykk er bare én av mange risikofaktorer. Kapasiteten vil ikke bli endret selv om pasientmengden øker, påpeker Holmen. Han mener at flere blodtrykkspasienter i første rekke vil føre til at behandlingen blir dårligere, og at andre pasienter vil bli nedprioritert. Skulle WHOs retningslinjer følges, vil det føre til at 20 prosent av kapasiteten i primærhelsetjenesten vil gå med til blodtrykkspasientene. - Vi allmennpraktikere synes ikke dette er en riktig prioritering, sier Holmen. I dag har de rett og slett et kapasitetsproblem. Blodtrykkspasienter er en ressurskrevende gruppe som må følges opp over lang tid. De gjennomgår flere kontroller i året over mange år. Mange spesialister deler ikke allmennpraktikernes syn angående hypertensjonsgrensen. Men ved Regionsykehuset i Trondheim (RiT) stiller man seg midt mellom allmennpraktikerne og spesialistene. Internasjonalt er retningslinjene ved behandling av høyt blodtrykk veldig like. Norges Forskningsråds anbefalinger er derimot strengere enn i andre land når det gjelder å behandle pasienter med mild hypertensjon uten andre risikofaktorer som arv, kolesterol og røyking. Blodtrykks-poliklinikk
- Vi har tradisjon i å stille strengere krav til medikamentell behandling av mildt forhøyet blodtrykk, sier professor og seksjonsoverlege Tor-Erik Widerøe på avdeling for medisinsk nyresykdommer, RiT. Ved RiT mener man at det først må være kapasitet til å følge opp pasientene på en skikkelig måte før legene eventuelt blir mer liberale i behandlingen av pasienter i denne gruppen. - Vi kan ikke uten videre medisinere 20 til 30 prosent av Norges befolkning uten en etablert og fungerende kvalitetskontroll, påpeker Widerøe. Ved RiT er man i en litt spesiell situasjon når det gjelder blodtrykkspasienter: En blodtrykkspoliklinikk fungerer som en brobygger mellom allmennmedisinen og spesialistene på universitetssykehuset. Her ligger kanskje forklaringen på hvorfor sykehuset stiller seg midt mellom allmennpraktikere og spesialister, ifølge Widerøe. - På poliklinikken arbeider kvalifiserte sykepleiere som er spesialtrenet til å eksaminere pasienten og å måle blodtrykket riktig. Ut fra dette blir det utarbeidet en blodtrykksjournal. Den er utgangspunktet for en fornuftig behandling, sier Widerøe. Opphav:
- Allmennpraktikere skal ta seg av alle slags pasientgrupper. Høyt blodtrykk er bare én av mange risikofaktorer. Kapasiteten vil ikke bli endret selv om pasientmengden øker, påpeker Holmen. Han mener at flere blodtrykkspasienter i første rekke vil føre til at behandlingen blir dårligere, og at andre pasienter vil bli nedprioritert. Skulle WHOs retningslinjer følges, vil det føre til at 20 prosent av kapasiteten i primærhelsetjenesten vil gå med til blodtrykkspasientene. - Vi allmennpraktikere synes ikke dette er en riktig prioritering, sier Holmen. I dag har de rett og slett et kapasitetsproblem. Blodtrykkspasienter er en ressurskrevende gruppe som må følges opp over lang tid. De gjennomgår flere kontroller i året over mange år. Mange spesialister deler ikke allmennpraktikernes syn angående hypertensjonsgrensen. Men ved Regionsykehuset i Trondheim (RiT) stiller man seg midt mellom allmennpraktikerne og spesialistene. Internasjonalt er retningslinjene ved behandling av høyt blodtrykk veldig like. Norges Forskningsråds anbefalinger er derimot strengere enn i andre land når det gjelder å behandle pasienter med mild hypertensjon uten andre risikofaktorer som arv, kolesterol og røyking. Blodtrykks-poliklinikk
- Vi har tradisjon i å stille strengere krav til medikamentell behandling av mildt forhøyet blodtrykk, sier professor og seksjonsoverlege Tor-Erik Widerøe på avdeling for medisinsk nyresykdommer, RiT. Ved RiT mener man at det først må være kapasitet til å følge opp pasientene på en skikkelig måte før legene eventuelt blir mer liberale i behandlingen av pasienter i denne gruppen. - Vi kan ikke uten videre medisinere 20 til 30 prosent av Norges befolkning uten en etablert og fungerende kvalitetskontroll, påpeker Widerøe. Ved RiT er man i en litt spesiell situasjon når det gjelder blodtrykkspasienter: En blodtrykkspoliklinikk fungerer som en brobygger mellom allmennmedisinen og spesialistene på universitetssykehuset. Her ligger kanskje forklaringen på hvorfor sykehuset stiller seg midt mellom allmennpraktikere og spesialister, ifølge Widerøe. - På poliklinikken arbeider kvalifiserte sykepleiere som er spesialtrenet til å eksaminere pasienten og å måle blodtrykket riktig. Ut fra dette blir det utarbeidet en blodtrykksjournal. Den er utgangspunktet for en fornuftig behandling, sier Widerøe. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| WHO-retningslinjer Verdens helseorganisasjon (WHO) har definert optimalt blodtrykk som under 120/80 mm Hg, normalt blodtrykk under 130/85 mm Hg, og høyt blodtrykk som 130-139/85-89 mm Hg. Hypertensjon er definert lik eller over 140/90 mm Hg. |
Tema: Blodtrykk - Dagens Medisin 14/00
Kristin A. Henriksen
