Studie: Unge med type 2-diabetes har betydelig høyere risiko for å dø av hjertesykdom

Forskerne bak studien “Association between age at diagnosis of type 2 diabetes and cardiovascular and mortality risks: a nationwide population-based study“ har fulgt 634.000 personer i alderen 40 år eller yngre som er nydiagnostisert med type 2-diabetes (T2D), med en kontrollgruppe på 1,2 millioner over et gjennomsnitt på seks år.

Hjertesvikt er en vanlig dødsårsak for denne pasientgruppen og derfor ville forskerne finne ut i hvilken alder risikoen for hjerte-kar-sykdom hos personer med tidlig debuterende type 2-diabetes (young onset type 2 diabetes (YOD)) begynner å øke.

Resultatene publiseres i forbindelse med European Association for the Study of Diabetes (EASD) årsmøte i Stockholm, som avholdes 19.-23. september.

Fem ganger høyere risiko

De koreanske forskerne fant at YOD-gruppen hadde fem ganger større sannsynlighet for å utvikle hjertesykdom, syv ganger større sannsynlighet for å bli innlagt på sykehus med hjertesvikt, og minst fem ganger større sannsynlighet for å dø av hjerte-kar-sykdom eller av en hvilken som helst årsak sammenlignet med kontrollgruppen.

Alle risikoer reduserte gradvis med hvert økende tiår i en alder av diabetesdiagnose, men forble statistisk signifikant.

– Våre funn viser tydelig de alvorlige helsemessige konsekvensene av å utvikle T2D i ung alder og viktigheten av innsats for å forebygge diabetes tidlig i livet, sier hovedforfatter dr. Da Hea Seo fra Inha University School of Medicine, Sør-Korea i en pressemelding.

Må få mer oppmerksomhet

Selv om type 2-diabetes er mest vanlig hos middelaldrende og eldre mennesker, er ser man at stadig flere yngre også får sykdommen. Yngre pasienter opplever også en mer aggressiv sykdom som igjen fører til mer komplikasjoner og et høyere antall sykehusinnleggelser.

– Behandling av unge mennesker med diabetes, som tradisjonelt har fokusert på type 1-diabetes, bør fremover legge mer vekt på type 2-diabetes. Dessuten vil effektive helsepolitiske grep, som screening, tidlig diagnose og behandling bidra til å bekjempe den fremtidige økningen av kardiovaskulær sykdom i denne stadig mer utbredte høyrisikopopulasjonen, supplerer medforfatter dr. Seong Bin Hong fra Inha University School of Medicine, Sør-Korea.

Ikke helt sammenlingbart

Forfatterne bemerker at studien er begrenset av en relativt kort oppfølging og bruken av et datasett fra Sør-Korea, noe som begrenser overførbarheten til andre populasjoner.

Nettopp dette er ikke uvesentlig, ifølge Esben Selmer Buhl, fastlege ved Hov legesenter og seniorforsker ved Avdeling for allmennmedisin ved Universitetet i Oslo (UiO).

– Noen av resultatene fra den sørkoreanske studien stemmer bra overens med tidligere studier innen dette området.

– Studien er dog på pasienter fra Sør-Korea og det er i denne sammenheng viktig å si at der kan være vesentlige etniske forskjeller når det gjelder utvikling av T2D, hvor sørkoreanere blant annet ser ut til å få T2D ved en lavere kroppsmasseindeks (KMI) enn for eksempel etniske nordmenn, sier han, og viser til en studie publisert i Nature i 2019.

– Det kan bety at sørkoreanere kanskje tåler overvekt dårligere og utvikler T2D ved en lavere grad av overvekt, forklarer han.

Finnes også norske data

Men, når det gjelder pasienter med T2D før 40 års-alderen, finnes det også norske data, påpeker han.

Disse ble presentert av PdD-student og allmennlege Katarina Tibbals under fjorårets EASD.

– ROSA4-studien viser at disse pasienter generelt har høyere blodsukker tross høyere bruk av blodsukkersenkende medikamenter. I denne studien så vi at spesielt retinopati var forhøyet, spesielt hos menn med YOD, men vi fant også at en økt forekomst av CVD.

– Andre studier viser også at YOD er forbunnet med dårligere metabolsk kontroll tross bruk av mer glukose-senkende medikamenter og en akselerert utvikling av både mikro- og makrovaskulære komplikasjoner. 

Mer viten og ny tilnærming

Buhl mener det er veldokumentert at YOD-gruppen er en høy-risiko gruppe med økt risiko for komplikasjoner. 

– For denne gruppen trenger vi dermed mer viten omkring hvordan disse pasientene skal behandles, kanskje de må behandles mer aggressivt enn hva tilfellet er i dag.

– Kanskje trenger vi også en annen tilnærming til hvordan vi organiserer helsetjenestene rundt disse pasientene, oppsummerer han.

Skal studeres nærmere

UiO-forskeren viser avslutningsvis til et nytt norsk initiativ, OMIT-kohorten, som blant annet fokuserer på YOD-gruppen.

– Her ser vi på epidemiologiske data fra Norsk diabetesregister og ROSA4-studien, koblet opp mot data fra Reseptregisteret, SSB, KUHR og Folkeregisteret, sier Buhl, som er Principal Investigator for OMIT-kohorten.

Kohorten inkluderer cirka 57.000 pasienter med T2D og intensjonen er å kartlegge hvilken type behandling og oppfølging YOD-gruppen får, hvilken innvirkning etniske og sosioøkonomiske faktorer har, innvirkning på multi-morbiditet og co-morbiditet, samt betydningen av helsetjenestens organisering og bruk av ulike prosedyrer.

– Utover mer epidemiologisk viten, som kan gi oss gode hypoteser omkring årsakssammenhenger og forslag til intervensjoner, trenger vi i fremtiden også større prospektive, randomiserte og intervensjonelle studier for å identifisere og teste muligheter for å forbedre behandling og oppfølgning av denne høy-risiko pasientgruppen.