- Mange poliklinikker i psykisk helsevern ikke har de rammebetingelsene som er nødvendige for at behandlerne skal kunne gi god behandling til ungdom som har samtidige psykiske lidelser og rusmiddelproblemer, fastslår Riksrevisjonen og riksrevisor Per Kristian Foss.

Foto: Vidar Sandnes

Riksrevisjonen etter gransking: Psykisk helsevern nedprioriteres til fordel for somatikken

Riksrevisjonen peker på flere kritikkverdige punkter etter å ha gransket psykisk helsevern. De advarer om at mange ikke får hjelp i tide.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Riksrevisjonen la torsdag frem sin gransking av psykiske helsetjenester.
Her fastslår de at Den gylne regel – prioriteringsregelen som sier at psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) skal prioriteres sterkere enn somatikken – ikke er innfridd, slik Dagens Medisin omtalte nylig.

–  Den manglende måloppnåelsen på den gylne regel kan først og fremst forklares med at psykisk helsevern blir nedprioritert i løpet av budsjettåret til fordel for somatikken. De regionale helseforetakene har heller ikke greid å sørge for å ha nok bemanning, noe som påvirker både aktivitet, ventetider og kostnader, heter det fra Riksrevisjonen.

Variasjon i tilbud og bruk
Det kommer videre frem at befolkningens bruk av psykiske helsetjenester - både fastlegetjenester og tjenester som gis av poliklinikkene i psykisk helsevern - varierer mellom helseregionene.

For eksempel fikk barn og unge som bor i helseregionen i Nord-Norge, og voksne som bor i helseregionen i Sørøst-Norge, mest behandling for sine psykiske plager og lidelser i 2019.

  • I 2019 ga poliklinikkene i psykisk helsevern i Helse Sør-Øst mer behandling til sine pasienter enn poliklinikkene ellers i landet. Undersøkelsen kan ikke si noe om hva som er riktig omfang av behandlingen, eller om pasientene får for lite eller for mye behandling.

Og tilgangen til psykiske helsetjenester i kommunen er ulik: For eksempel tilbyr én av ti kommuner ikke noen behandling av barn og unge med psykiske plager og lidelser ut over den behandlingen fastlegene tilbyr.

Riksrevisjonens rapport tar også opp andelen henvisninger som avvises: I psykisk helsevern avvises én av fem henvisninger.  Andelen henvisninger som avvises, varierer mellom helseforetakene, fra ingen avviste henvisninger til at halvparten av de mottatte henvisningene avvises.

Riksrevisjonen retter også kritikk mot de nasjonale kvalitetsindikatorene – fordi de ikke gir noen kunnskap om hvorvidt behandlingen faktisk virker.

–  Mange i tjenestene savner nasjonale faglige retningslinjer og veiledere innenfor psykisk helse, og eksisterende retningslinjer og veiledere oppdateres sjelden.

– Risikerer å ikke få hjelp når de trenger det.

Riksrevisjonen trekker frem flere punkter de mener er alvorlig. Blant annet at pasienter som bor i områder der ventetidskravene ikke innfris, der det kreves henvisning for å få øyeblikkelig hjelp, og der det ikke tilbys ambulant behandling, risikerer å ikke få hjelp når de trenger det. Hvor lang tid det tar før personer som potensielt har en alvorlig psykisk lidelse, får hjelp, er dermed avhengig av hvor i landet de bor.

– Poliklinikkene har ikke nødvendige ressurser

Videre påpeker Riksrevisjonen at mange poliklinikker i psykisk helsevern ikke har de rammebetingelsene som er nødvendige for at behandlerne skal kunne gi god behandling til ungdom som har samtidige psykiske lidelser og rusmiddelproblemer:

–  Disse rammebetingelsene handler om kompetanse til å avdekke rusmiddelproblemer, kompetanse til å behandle både psykiske lidelser og rusmiddelproblemer, fleksibilitet i hvordan arbeidet utføres og tid til koordinering og samarbeid. Fravær av disse betingelsene resulterer i at mange unge med samtidige psykiske lidelser og rusmiddelproblemer ikke får god nok behandling. Manglende fleksibilitet og tid til koordinering og samarbeid har sannsynligvis også konsekvenser for mulighetene andre pasientgrupper med store og sammensatte behov har til å få god behandling.

Powered by Labrador CMS