Den besværlige søvnen
- Bruken av vanedannende medikamenter går ned. Likevel; både forskning og egen erfaring tyder på at behandling av søvnvansker er et område hvor mye ennå kan gjøres for å bedre kvaliteten på vår lege-innsats, sier førsteamanuensis Jørund Straand på seksjon for allmennmedisin ved Universitetet i Oslo.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
SOVEMIDLER Søvnvansker er svært vanlig. Omkring en tredel av befolkningen opplever dette fra tid til annen, kvinner oftere enn menn. Vanskene øker med alderen, og årsakssammenhengene er ofte komplekse. De fleste søvnvanskene er «banale», og trenger ingen kontakt med helsevesenet.
Ved mer hardnakkede tilfeller konsulteres som regel allmennlegen. Omtrent daglig kan en allmennpraktiker forvente å møte pasienter med søvnvansker. Søvnvansker er blant de fire-fem vanligste årsaker til legekonsultasjon med påfølgende legemiddelforskrivning.
Bør gå systematisk frem
Legene vet godt at søvnforstyrrelser kan være primære, men også at de fleste er sekundære til andre sykdommer eller problemer. Vanlige eksempler er somatiske plager som smerte eller pustevansker, psykiske lidelser som angst eller depresjon, alkohol- eller annet misbruk, fysiske forhold som støy eller bivirkninger av medikamenter. - For å finne ut av dette er det nødvendig med en systematisk vurdering før man griper til reseptblokken, sier Straand. Dette gjelder spesielt om behandlingen kan tenkes å bli langvarig. - Undersøkelser tyder på at det ofte skjer en ringslutning i diagnostikken av søvnvansker: Spørsmålet om sovemedisin gjøres ensbetydende med diagnosen «insomnia», som i sin tur «begrunner» at et hypnotikum skrives ut. Langtidsforskrivning av sovemidler uten adekvat diagnose er malpraksis, sier Straand. Ikke-farmakologiske metoder
Straand sier at leger flest er godt kjent med allmenne søvnhygieniske råd. - Slike råd kan imidlertid oppleves som irrelevante for pasienter dersom de ikke skreddersys til den enkeltes situasjon, sier Straand. Han trekker frem en rekke ikke-farmakologiske behandlingsmetoder som etter hvert er blitt ganske godt dokumentert. - Likevel er det svært få allmennpraktikere som har tatt metodene i bruk. Er det fordi de er tidkrevende på kort sikt? spør han. Stimuluskontroll-behandlingen går ut på å korrigere uheldig søvnadferd, mens søvnrestriksjon øker søvneffektiviteten ved å redusere tiden i sengen til den tiden pasienten reelt sover. Metodene kan eventuelt kombineres, ifølge Straand. Avspenningsbehandling er godt dokumentert, men effekten er dårligere enn for de øvrige metodene. - Lysbehandling er spesielt godt egnet til behandling av døgnrytmeforstyrrelser, men effekten her er dårligere dokumentert enn for de øvrige metodene, understreker Jørund Straand. Synsing ved langtids bruk
- Hva med kroniske sovemiddelbrukere? - Effekten av langtids bruk av for eksempel benzodiazepin-hypnotika er merkelig nok ikke undersøkt skikkelig i kliniske studier. Derfor blir dette et felt hvor det er fritt frem for synsing og dårlig skjult moralisering. Det er imidlertid gode holdepunkter for at den hypnotiske effekten tapes over tid, mens bivirkningene kan vare ved. Dette gir enda en god grunn for å arbeide inn hverdagsrutiner for revurdering av diagnose og behandling med jevne mellomrom, svarer Straand. Han fremholder at mange pasienter synes å ha god effekt av søvnmidler, selv om dosen er atskillig lavere enn hva som er anført i Felleskatalogen. - Forventning om en god effekt er utvilsomt en virksom behandling i seg selv, sier Straand. Han trekker frem undersøkelser fra norsk allmennpraksis som viser at det er mulig å oppnå betydelig reduksjon i utskrevet volum av søvnmidler og andre potensielt vanedannende midler. Og det uten særlig omfattende tiltak fra legenes side. Dårlige alternativer
Straand advarer mot bruk av antipsykotiske legemidler som sovepiller om man ønsker å redusere egen forskrivning av hypnotika. - Det er helt uakseptabelt å erstatte relativt ufarlige søvnmidler med sederende antipsykotiske midler. Bruk av nevroleptika medfører nemlig stor fare for alvorlige, og til dels irreversible bivirkninger, advarer Straand. Sederende antihistaminer er heller ikke spesielt egnet som søvnmidler på grunn av deres sterke tendens til å gi «hang-over». De har dessuten i seg mulighet til å kunne gi nevroleptika-bivirkninger hos følsomme individer. Opphav:
Legene vet godt at søvnforstyrrelser kan være primære, men også at de fleste er sekundære til andre sykdommer eller problemer. Vanlige eksempler er somatiske plager som smerte eller pustevansker, psykiske lidelser som angst eller depresjon, alkohol- eller annet misbruk, fysiske forhold som støy eller bivirkninger av medikamenter. - For å finne ut av dette er det nødvendig med en systematisk vurdering før man griper til reseptblokken, sier Straand. Dette gjelder spesielt om behandlingen kan tenkes å bli langvarig. - Undersøkelser tyder på at det ofte skjer en ringslutning i diagnostikken av søvnvansker: Spørsmålet om sovemedisin gjøres ensbetydende med diagnosen «insomnia», som i sin tur «begrunner» at et hypnotikum skrives ut. Langtidsforskrivning av sovemidler uten adekvat diagnose er malpraksis, sier Straand. Ikke-farmakologiske metoder
Straand sier at leger flest er godt kjent med allmenne søvnhygieniske råd. - Slike råd kan imidlertid oppleves som irrelevante for pasienter dersom de ikke skreddersys til den enkeltes situasjon, sier Straand. Han trekker frem en rekke ikke-farmakologiske behandlingsmetoder som etter hvert er blitt ganske godt dokumentert. - Likevel er det svært få allmennpraktikere som har tatt metodene i bruk. Er det fordi de er tidkrevende på kort sikt? spør han. Stimuluskontroll-behandlingen går ut på å korrigere uheldig søvnadferd, mens søvnrestriksjon øker søvneffektiviteten ved å redusere tiden i sengen til den tiden pasienten reelt sover. Metodene kan eventuelt kombineres, ifølge Straand. Avspenningsbehandling er godt dokumentert, men effekten er dårligere enn for de øvrige metodene. - Lysbehandling er spesielt godt egnet til behandling av døgnrytmeforstyrrelser, men effekten her er dårligere dokumentert enn for de øvrige metodene, understreker Jørund Straand. Synsing ved langtids bruk
- Hva med kroniske sovemiddelbrukere? - Effekten av langtids bruk av for eksempel benzodiazepin-hypnotika er merkelig nok ikke undersøkt skikkelig i kliniske studier. Derfor blir dette et felt hvor det er fritt frem for synsing og dårlig skjult moralisering. Det er imidlertid gode holdepunkter for at den hypnotiske effekten tapes over tid, mens bivirkningene kan vare ved. Dette gir enda en god grunn for å arbeide inn hverdagsrutiner for revurdering av diagnose og behandling med jevne mellomrom, svarer Straand. Han fremholder at mange pasienter synes å ha god effekt av søvnmidler, selv om dosen er atskillig lavere enn hva som er anført i Felleskatalogen. - Forventning om en god effekt er utvilsomt en virksom behandling i seg selv, sier Straand. Han trekker frem undersøkelser fra norsk allmennpraksis som viser at det er mulig å oppnå betydelig reduksjon i utskrevet volum av søvnmidler og andre potensielt vanedannende midler. Og det uten særlig omfattende tiltak fra legenes side. Dårlige alternativer
Straand advarer mot bruk av antipsykotiske legemidler som sovepiller om man ønsker å redusere egen forskrivning av hypnotika. - Det er helt uakseptabelt å erstatte relativt ufarlige søvnmidler med sederende antipsykotiske midler. Bruk av nevroleptika medfører nemlig stor fare for alvorlige, og til dels irreversible bivirkninger, advarer Straand. Sederende antihistaminer er heller ikke spesielt egnet som søvnmidler på grunn av deres sterke tendens til å gi «hang-over». De har dessuten i seg mulighet til å kunne gi nevroleptika-bivirkninger hos følsomme individer. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| Forbruk - Antall solgte doser (Definerte døgndoser per døgn - DDD) av beroligende midler eller sovemidler økte det siste året med tre prosent. Det er samme utvikling som de to foregående årene. - Imovane, som kom på markedet i 1994, bidrar sterkest til denne økningen. - Fem prosent av befolkningen bruker beroligende midler eller sovemidler daglig. - Hver innbygger bruker slike midler 18 dager i året. - I toppåret 1988 brukte syv prosent av befolkningen midlene daglig. - Det ble solgt beroligende eller sovemidler for til sammen 240 millioner kroner i 1999. - Salg av flunitrazepam gikk ned fra 1998 til -99. Kilde: Legemiddelforbruket i Norge 1995-1999. Norsk Medisinaldepot |
Tema: Avhengighet - Dagens Medisin 15/00
Berta Styve Lid
