Vaksinemotstand og tillit til myndighetene
Når skadelidte må kjempe for oppreising – åtte år etter svineinfluensavaksinen – styrker det neppe tilliten til helsemyndighetene. Løftene om erstatning etter vaksineskade er, i flere saker, lite verd.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Innlegg: Kjell Magne Enget, PLS-pasient/vaksineoffer på Lillehammer
I AFTENPOSTEN 10. august setter professor emeritus og barnelege Dag Bratlid fingeren på et ømt punkt i debatten om sunn skepsis eller hysterisk vaksinemotstand. Under tittelen Vaksineskepsis behøver ikke være tullete peker han på at svineinfluensavaksinasjonen har tydeliggjort at «vaksiner kan ha skader ingen kunne ha tenkt seg», og at «individuelle egenskaper ukjente på vaksinasjonstidspunktet kan disponere for skade».
Videre skriver Bratlid at «derfor er det viktig at myndighetene har en åpen behandling av denne problematikken og tar ansvar som etter svineinfluensavaksinen».
Dessverre er myndighetenes holdning til dette en ganske annen.
UNDERRAPORTERING. Pasientombudet i Hedmark og Oppland har i brev til Legemiddelverket uttrykt bekymring for at en og samme nevrolog, i minst fire tilfeller, har unnlatt å melde mistanke om mulig sammenheng mellom alvorlige motornevronsykdommer (ALS/PLS) og svineinfluensavaksinen.
Legemiddelverket svarer med et skuldertrekk at det godt kan være, men vil ikke ta noe initiativ for at en klageordning skal komme på plass. Pasienten er altså prisgitt legens vilje til å rapportere.
MYNDIGHETENES LØFTER. Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) avslår krav om erstatning for alvorlig sykdom (PLS) etter svineinfluensavaksinen med at det er andre, mer sannsynlige årsaker, og at NPE derfor ikke behøver å ta stilling til om vaksinen kan være årsaken.
Det skal være lettere å få erstatning for skader etter nasjonale vaksineprogram, og det skal være en omvendt bevisbyrde.
Praksis viser noe annet.
SAKKYNDIGES HABILITET. Tidsmessig sammenheng mellom vaksinasjon og sykdomsdebut er en svært sentral faktor i vurderingen om erstatning.
I én sak velger den sakkyndige å se bort fra Rikshospitalets journaler, som dokumenterer at det er en tidsmessig sammenheng, og heller lene seg på mangelfull forskning på en svært sjelden sykdom.
TILLITEN. I nasjonale vaksineprogram, for eksempel i forbindelse med en ny pandemi – som før eller siden vil komme – er det nødvendig at befolkningen har tillit til helsemyndighetene. I motsatt fall kan oppslutningen bli redusert med potensielt alvorlige konsekvenser for folkehelsa.
Når skadelidte, åtte år etter svineinfluensavaksinen, fortsatt må kjempe for oppreising, styrker dette neppe tilliten til helsemyndighetene. Løftene om erstatning etter vaksineskade er, i flere saker, lite verd.
Oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatteren opplyser at han ikke har andre interessekonflikter enn at han har blitt alvorlig syk med diagnosen primær lateral sklerose (PLS).