Underrapportering av yrkessykdom

ARBEIDS- OG inkluderingsdepartementet (AID) har oppnevnt en komité som skal vurdere de norske yrkessykdomsreglene og legge frem et forslag til justering innen sommeren. Det er gledelig at dette endelig blir tatt tak i: Dagens regelverk er gammelt og komplisert, og det ekskluderer en stor del av dem som blir syke på grunn av belastninger i arbeidslivet.
Komiteen har likevel ikke mandat til å vurdere det som er hovedproblemet i dagens situasjon - misforholdet mellom det store antallet personer som har yrkessykdom og det nesten forsvinnende antallet som blir oppdaget.
Kjenner ikke meldeplikten
Dette er spørsmål av stor betydning for alle dem som blir påført en varig skade eller sykdom på grunn av arbeidsforhold. Dersom skaden/sykdommen blir godkjent som yrkessykdom, betyr det at personen det gjelder ikke skal ha økonomisk tap på grunn av dette. Alle utgifter skal dekkes. Om skaden er alvorlig nok, skal det også utbetales en erstatning for medisinsk mén og, det aller viktigste, tap i fremtidig inntekt skal dekkes. Om sykdommen fører til redusert inntekt sammenlignet med sannsynlig lønnsutvikling dersom personen ikke hadde blitt syk, skal gapet kompenseres fullt ut (inntil 10 G).
Den norske statistikken for yrkessykdommer baserer seg på melding fra lege til Arbeidstilsynet. Meldeplikten er hjemlet i Arbeidsmiljøloven og gjelder dersom legen antar at det er en sammenheng mellom sykdommen og arbeidsmiljøet, uten krav til videre utredning. Færre enn fem prosent av legene benytter dette meldesystemet.
Mange leger kjenner ikke til meldeplikten - blant annet fordi utdanningen i arbeidsmedisin ikke er god nok ved flere medisinske fakulteter i Norge.
Grunn til bekymring
Når en leser Arbeidstilsynets statistikk for yrkessykdommer, ser det ut til å være liten grunn til bekymring. Til sammen blir cirka 3000 tilfeller meldt hvert år, og halvparten er støyskader.
Går vi til andre kilder, blir bildet et annet. For eksempel obstruktiv lungesykdom: Internasjonalt er det bred enighet om at 15 prosent av både kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) og astma blant voksne ikke ville ha oppstått om det ikke hadde vært for den arbeidsmessige eksponeringen. I Norge vil 15 prosent tilsvare 3000 tilfeller av kols og cirka 400 tilfeller av yrkesastma hvert år.
Når det gjelder astma, kan tallet godt være enda høyere, for om vi sammenligner med Finland, som er det land i verden med best oversikt for arbeidsrelaterte sykdommer, kunne vi vente over 1000 nye tilfeller i Norge hvert år.
Underrapportering
Hvordan passer dette med Arbeidstilsynets statistikk? Det meldes cirka 50 tilfeller av yrkesbetinget kols og 100 nye tilfeller av yrkesastma hvert år. Underrapporteringen av kols kan altså være bortimot 99 prosent, og av astma mellom 40 og 90 prosent. For andre sykdommer er det tilsvarende forhold.
Både Arbeids- og velferdsetaten (NAV) og arbeidsgivers forsikringsselskap skal vurdere om en sykdom kan godkjennes som yrkessykdom. NAV opplyser at etaten faktisk mangler statistikk over antall tilfeller som godtas, men har for øvrig opplyst at det i 2004 ble godkjent cirka 200 tilfeller av arbeidsbetingete lungesykdommer totalt.
En henvendelse til NAV med spørsmål om det finnes data om de ulike lungesykdommene, er ikke besvart. Forsikringsbransjen opplyser at i perioden 2002-2004 ble det der - i gjennomsnitt - godkjent tolv tilfeller av kols og 33 tilfeller av astma hvert år.
Følg opp, Hanssen!
Slik regelverket praktiseres, er godkjenningsprosessen omfattende, arbeidskrevende og tar lang tid, noen ganger år. For mange av pasientene er det nødvendig med advokathjelp, og mange saker ender i retten.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen i AID har varslet en forenkling av dagens regelverk. Dette er prisverdig. Han bør samtidig forsterke arbeidet på de områdene hvor underrapporteringen er aller mest uttalt - for å styrke det forebyggende arbeidet mot disse yrkessykdommene. Mange av dem leder til unødvendig utstøting fra arbeidslivet. For eksempel kan et tilfelle av yrkesastma bli fullstendig helbredet om de riktige tiltakene iverksettes tidlig i sykdomsforløpet.
Nå skjer dette sjelden og de som rammes, ender ofte opp med kronisk sykdom og uten jobb.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 07/08