Skomakerens barn - og andre barn

Ole Frithjof Norheim, professor ved Institutt for global helse samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen
Sigurd Hortemo, overlege ved Statens legemiddelverk
DET ER MED undring vi leser Karita Bekkemellems blogg, «Skomakerens barn», i Dagens Medisin på nett den 21. januar. Direktøren i Legemiddelindustriforeningen (LMI) mener at Jens Stoltenberg svikter norske barn når han bidrar med personlig engasjement og norske skattekroner i det internasjonale vaksinearbeidet, uten samtidig å tilby «sine egne» gratis vaksine mot rotavirus.
Bekkemellem synes at statsministeren skryter av arbeidet i Vaksinealliansen (Gavi), og hun bemerker at Stoltenberg denne måneden bruker «både nyttårstalen og toppmøtet med Bill Gates til å snakke om vaksiner til barn».
PROBLEMATISK. Bekkemellem har rett i at mye kan tale for at vaksinen mot rotavirus bør dekkes av det offentlige: Barn unngår diare, arbeidstakere slipper å være hjemme med syke barn - og man unngår sykehusinnleggelser. Kunnskapssenteret konkluderte med at vaksinen trolig er kostnadseffektiv, mens Prioriteringsrådet kom til at sykdommen ikke er alvorlig nok (i Norge) til å komme med i barnevaksinasjonsprogrammet.
Likevel er deler av Bekkemellems argumentasjon problematisk. Hun mer enn antyder at barn i andre land nå har fått så mye vaksiner av Stoltenberg og Gavi at det er på tide at norske barn tilgodeses. Hun bruker ordtaket om «Skomakerens barn» for å beskrive skjebnen som nå rammer norske barn, mens barna i fattige land kan nyte godt av støtten fra Stoltenberg og Gavi.
SKOMAKERENS BARN. Bekkemellem skriver: «Her hjemme må vi imidlertid se langt etter nye barnevaksiner som ekspertene anbefaler. Ordtaket som forteller at skomakerens barn ikke har sko, (ser) dessverre ut til å passe godt på regjeringens prioritering av nye vaksiner i barnevaksinasjonsprogrammet.
Ingen skal beskylde Jens Stoltenberg for ikke å gjøre en formidabel innsats for at barn i utviklingsland skal slippe å lide og dø av sykdommer som lett kan unngås ved vaksinasjon, og det må være en fjær i hatten at verdens største private stiftelse vil diskutere vaksineutfordringer med Norge. I et slikt perspektiv er det imidlertid lett å la seg blende av helseeffektene man oppnår. Da må det være legitimt å minne skomakeren om at også hans egne barn bør være best mulig skodd».
NOEN FAKTA. Bekkemellem synes å mene at det er dårlig gjort av skomaker Jens å gi sandaler til barføtte i Afrika - når norske barn bare har ti par sko og fortsatt mangler lakksko.
Vi minner om noen fakta:
- Hvert år dør 450 000 barn av rotavirusinfeksjon. I 2012 døde ett av disse barna i Norge.
- Gavi planlegger å tilby rotavirusvaksine til 50 millioner barn i 40 fattige land innen 2015.
- I flere av disse landene dør fortsatt ett av ti barn før de er fem år, mange av diaré.
GLOBAL STANDARD? Dersom målet er å introdusere vaksinen der helsegevinsten blir størst, står ikke Norge øverst på listen. Men denne typen hensyn tillegges liten vekt i den norske prioriteringsdebatten. Vi kan ta oss råd til nye helsetiltak som koster 500.000 kroner for hvert vunnet leveår med god helse. Dette er rammer som de aller fleste land bare kan drømme om.
Men - vi foretar slike vurderinger uten å skjele til hva som er mulig, eller ikke mulig, i fattige land. Så vidt vi vet, har heller ikke Bekkemellem tatt til orde for en felles global standard ved vurdering av kostnadseffektivitet.
SNEVERT. I denne situasjonen er det både frekt og dristig å skyve barn i Mellom-Amerika og Afrika foran seg - og bruke fremskritt i disse landene som et argument for å introdusere nye helsetiltak i Norge.
Bekkemellems perspektiv er feil, og for snevert. Det er ikke norske barn som «mangler sko».
Ingen oppgitte interessekonflikter