Rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten

En rekke klinisk aktive spesialister arbeider særdeles samvittighetsfullt for å vurdere henvisningsskrivene.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

Ole-Bjørn Tysnes, avdelingssjef/professor dr.med. ved nevrologisk avdeling, Haukeland US
I EN KRONIKK i Dagens Medisin (01/2012) har Hans-Petter Næss og Olav Molven gitt sin vurdering av begrepene «rett til vurdering» og «rett til nødvendig helsehjelp» i spesialisthelsetjenesten. Som ansvarlig for søknadsvurdering i en klinisk avdeling kan jeg ikke la dette innlegget stå uimotsagt.
Molven og Næss tolker begrepet «rett til vurdering» som en rett til utredning. I henhold til lovverket er retten til «vurdering» satt til 30 virkedager etter at søknad er mottatt. For alvorlige tilstander skal det benyttes kortere tidsfrist. Oppfatningen til Molven og Næss er at pasientene, innen denne tidsfristen, skal ha gjennomgått utredning slik at pasientene har fått en diagnose som legger grunnlaget for den videre helsehjelpen. De sier: «som del av retten til vurdering skal pasienten være ferdig utredet og ha fått diagnose innen 30 dager». Slik Molven og Næss oppfatter regelverket må pasientene være mottatt til undersøkelse innen tidsfristen på 30 dager, eller kortere ved mistenkt alvorlig sykdom.
UFORSTÅELIG. Gjeldende lovverk er §2-1b og §2-2 i Pasient- og brukerrettighetsloven. Der fremgår det at pasienter har rett til «å få sin helsetilstand vurdert innen 30 virkedager fra henvisningen er mottatt. Det skal vurderes om det er nødvendig med helsehjelp, og gis informasjon om når behandlingen forventes å bli gitt».
Hvordan Molven og Næss kan tolke dette som «rett til utredning», er vanskelig å forstå. En rekke klinisk aktive spesialister arbeider særdeles samvittighetsfullt for å vurdere henvisningsskrivene - og setter pasienter opp til undersøkelse alt fra samme dag søknaden mottas til flere måneder senere, dersom en mener dette er forsvarlig ut fra de opplysninger som foreligger.
SKAPER USIKKERHET. Molven og Næss vil med sin kronikk utelukkende skape usikkerhet hos alle disse kolleger. Det er derfor på sin plass å presisere at det, verken i lovverket eller i forskrifter, finnes dokumenter som støtter synspunktene til Molven og Næss.
Pasientene har rett til vurdering av søknad innen 30 virkedager, og som ledd i denne vurderingen skal det gis tilbakemelding til pasient og henvisende instans om den vurderingen som er gjort. I vurderingen skal det tas stilling til om hvorvidt pasienten har rett til nødvendig helsehjelp eller ikke. Det skal også informeres om når behandlingen eventuelt kan forventes å bli gitt.
FORUNDERLIG. Molven og Næss har i sitt innlegg mange sterke utsagn av typen «mange sykehus praktiserer feilaktig retten til vurdering. De mener den er oppfylt bare spesialisten innen 30 (15) virkedager har lest henvisningen fra fastlegen og har gitt tilbakemelding til pasienten».
Slike utsagn skaper forvirring for samvittighetsfulle og dyktige spesialister som arbeider med søknader og prioritering. Det fremstår som underlig at en respektert kollega kan ha stått bak denne type formuleringer.
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 04/2012

Powered by Labrador CMS