Rasering av spisskompetanse

Imre Hercz, spesialist i allmennmedisin, Høvik
Etter å ha arbeidet nesten 50 år som lege i Norge, har jeg erfart at man bruker veldig mye krefter på reformer som ikke varer ved. Dette gjelder både sykehusene og allmennpraksis.
Som medlem i Den norske Legeforenings landsstyre var jeg med på ønsket om å ta bort sykehusene fra fylkene, slik at man kunne konsentrere kompliserte sykdomsbehandlinger til enkelte sykehus for å få større volum og erfaring.
Maktdemonstrasjon
Etter at staten har overtatt sykehusene, ble det satt i gang en rasering av bestående gode sykehus og omorganisering av sykehusene i helseforetak - med kostbar administrasjon - uten å spørre verken brukere (pasienter) eller allmennleger hva de synes om planene og virkningene. Det var ingen demokratiske regler, bare en ren maktdemonstrasjon.
Offentligheten tror at sykehuslegene representerer en enhetlig masse, men offentligheten tar feil. De representerer en enhet når det gjelder lønnsforhandlinger.  Ellers er det en intern kamp, klikkdannelser, posisjonering og nettverkdannelser for å bli større, mektigere, ha flere senger og flere underordnede, slik at man kan føle seg viktigere og mektigere på andres bekostning - uten særlig tanke på hva som tjener pasientene best. Ett eksempel var da Ullevål sykehus bygde sin mor- og barnavdeling: Da ble det bestemt at fødeavdelingen til Aker Sykehus ikke trenges mer og skal nedlegges.  Begrunnelsen var at Oslo ikke trenger to fødeavdelinger.
Resultatet er at fødende fra Oslo sendes utenbys.
Holdt tilbake dokumenter
Målet helliger midlet. For noen år siden fikk Helse Øst oppgaven med å administrere de private rehabiliteringssentrene. Det ble gjennomført en anbudskonkurranse, som alle måtte delta i hvis de skulle levere tjenester til det offentlige.
Godthaab rehabilitering, som inntil da hadde 71 godkjente plasser, fikk beskjed om at sykehuset - på grunn av dårlig kvalitet og for høy pris - ikke nådde opp i konkurransen. Godthaab måtte si opp alle ansatte på grunn av manglende inntekter, og først etter at sykehuset hadde gått rettens vei, fikk de se dokumentene som Helse Øst bygde sin avgjørelse på - og som Helse Øst hadde nektet å utlevere.
Måtte innrømme feil
Overraskelsen var stor da det, i en kvalitetsvurdering fra Helse Øst, viste seg at Godthaab hadde samme kvalitet som de fleste andre institusjoner. Samtidig var prisen var blant de laveste - bare én tredel av det som rehabiliteringsavdelingene ved sykehusene kostet.
Det kom frem at noen toneangivende overleger i Helse Øst-området ønsket å etablere et nytt senter i en nedlagt militærleir på Ringerike sammen med det private firmaet NIMI. Kvaliteten på dette senteret, som kun var på «tegnebrettet», ble vurdert til å være det beste i Helse Øst.
Etter at dette ble offentlig, innrømmet Helse Øst at det var begått en feil. Godthaab fikk en ny avtale, nå riktignok bare med 51 plasser.
Rasering av spisskompetanse
Nå vil Helse Øst, med konsulenter i 600 millioner kroner-klassen i ryggen, felle en dødsdom uten forsvarer. Foretaket har bestemt at Aker Sykehus skal nedlegges, og en av disse dommerne; Bård Lilleeng, har arrogant uttalt at «flytting ligger fast».
Dette innebærer at den urologiske avdelingen ved Aker Sykehus, som er modernisert og har store kunnskaper og forskning, bare skal ødelegges. For noen år siden tok avdelingen initiativ til å lære robotbehandling for prostatacancer i Frankrike.  Hvor skal denne avdelingen flyttes?  Jo, til kolossen Akershus universitetssykehus (A-hus), som allerede i dag er for liten og heller ikke har kommet i gang slik man ønsket.
A-hus preges av kriser, direktører kommer og går, moderne funksjoner virker ikke.  Mye kaos og stress. Skal A-hus bygge nye avdelinger? Er dette økonomisk riktig når det eksisterer fullt moderniserte og godt fungerende avdelinger på Aker, som også greier å holde budsjettet.
Røntgenavdelingen på Aker er en av de beste i Oslo, med forskning og viktig samarbeid med Oslo beste karkirurgiske avdeling med forskning og aktiv intervensjonsrøntgen med aktiv behandlinger.
Sykehusets moderniserte hjertepoliklinikk opererer blant andre flere pacemaker-/hjertestimulerende apparater enn de andre sykehusene i vårt område. Dernest skal hormonavdelingen nedlegges, som hittil har hatt stor betydning for samarbeidet med allmennpraksis. Vi kunne bare ringe for få råd om undersøkelser og behandlinger.
Disse avdelingene skal rett og slett ødelegges - uten å spørre brukerne og fastlegene om hva de synes er best for pasientene.
Å bygge opp denne spisskompetansen, tok mange år. Å rasere og ødelegge avdelingene, tar kort tid.
Styring - og ansvar?
President Jorunn Janbu i Den norske legeforening uttaler seg i Tidsskrift for Den norske legeforening (22.10.09) om sin bekymring over at «vi nå ser hvordan styring av sykehusene har medført overdimensjonerte administrasjonsenheter og en ensidig oppmerksomhet på økonomi. Kontinuitet i oppfølgning og kvalitet i behandlingen verdsettes lite i produksjonsjaget, og fagutvikling presses ut ved kortsiktige sparetiltak. Dyktige kolleger roper varsku og sier opp».
Direktør Bente Mikkelsen i Helse Øst sa dette til Tidsskriftet (22.10.09): «Vi skal organisere oss ut fra pasientenes behov». Jeg tillater meg å oppfordre Bente Mikkelsen til å vise oss på grasroten de forandringene som hittil har vært gjort ut fra pasientenes behov.
Hittil har vi blant annet notert at administrasjonen har slått sammen tre vel fungerende avdelinger på Radiumhospitalet til to avdelinger: Prostata og brystkreft ble én avdeling og fordøyelseskreft den annen. En sengeavdeling er lukket, og ansatte er sagt opp eller omplassert.
Til pasientens beste?
Administrasjonen forklarer nå at det blir bedre behandling og mindre ventetid enn før - med færre senger og færre ansatte. Det er vanskelig å tro dem. Hudavdelingene ved Rikshospitalet og Ullevål har blitt slått sammen til én avdeling. Spesialutdannede sykepleier og leger har blitt sagt opp. De har fått ca 15 senger til disposisjon for halvannen million mennesker. De resterende ansatte er fortvilte.
Administrasjonen har også fortalt oss at ved å innskrenke Dikemarks sengeavdeling med syv senger for livsfarlige psykopater, blir det mye sikrere å ferdes i Oslo og omgivelsene.
Jeg ber administrasjonen i Helse Sør-Øst om å bekrefte at disse forandringene er til pasientenes beste og behov. Det som hittil har skjedd, er en ensidig maktdemonstrasjon uten å følge vanlige, demokratiske regler; å spørre dem det går utover - pasientene og fastlegene.   
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 21/09