Medisinsk utstyr må sikres med forsvarlig smittevern

Bjørg Marit Andersen, professor i hygiene og smittevern
Kjersti Hochlin, hygienesykepleier
Jon Petter Daling, fagarbeider      
Bare i Oslo-området er det om lag 15.000 brukere av behandlingshjelpemidler som lånes ut fra hjemlånsentraler. Ved sentralene sjekkes og repareres utstyret før det sendes ut til ny bruker - eller tilbake til den samme.
Det er blant annet et økende behov for medisinsk teknisk utstyr (MTU) til luftveisbehandling på grunn av kroniske luftveissykdommer. Her benyttes for eksempel ulike inhalasjonsapparater; bi-level-ventilatorer, CPAP, oksygenkonsentrator osv. I tillegg kommer alle andre behandlingshjelpemidler, som for eksempel ernæringspumper, infusjonspumper og sug som også vil trenge en demontering for fjerning av forurensing innvendig i enhetene.
Felles for slikt utstyr er at det drives med motor som luftavkjøles via romluft der pasienten oppholder seg i hjemmet. Det tas også inn luft fra rommet til apparater som sender luften videre ned i pasientens luftveier. Varierende mengde støv og skitt følger med romluften inn i utstyret og kan derved videreføres til pasientens luftveier. Mikrober blir sugd inn i interne deler av apparater med støv og skitt fra rom. Med beskyttende biofilm kan mange sykdomsfremmende mikrober leve i månedsvis i utstyret og resmitte pasienten eller nysmitte neste bruker.
Det er usikkert hvilke renholdsrutiner som finnes generelt sett for de indre deler av utstyret - selv om det blir godt rengjort utvendig mellom hver bruker.
PROBLEMATSK RENHOLD. Hygienekrav som gjelder vedrørende resirkulering og reparasjon av medisinsk teknisk utstyr (MTU) er blant annet nedfelt i Smittevernlovens forskrift om smittevern i helsetjenesten: «Skriftlige retningslinjer for generelle smitteverntiltak, herunder for innkjøp og kontroll av medisinsk utstyr».
I merknad til paragrafen vises det til at: «Det er viktig at institusjonen sørger for at det etableres kvalitetssystemer som sikrer at utstyr som kan overføre smitte, blir rengjort, desinfisert, eventuelt sterilisert, oppbevart, transportert og eller håndtert på en tilfredsstillende måte. I dette ligger også at institusjonen skal forsikre seg om at det utstyr som inngår i disse prosedyrene, fungerer tilfredsstillende». Også personell som håndterer og kontrollerer dette utstyret, er beskyttet av samme smittevernlov med forskrift og av arbeidsmiljøloven.
Problemet er imidlertid at de fleste typer medisinsk-teknisk utstyr ikke lar seg rengjøre innvendig uten at det skrues opp av en sertifisert ingeniør. De indre delene, som motor og elektriske ledninger, tåler ikke vandige desinfeksjonsvæsker. Resultatet blir derfor en lite tilfredsstillende rengjøring av utstyret.
LANG MIKROBE-LEVETID. Særlig gramnegative, resistente bakterier som Pseudomonas sp, Acinetobacter, Enterobacter cloacae, Citrobacter, Serratia, Burkholderia, Stenotrophomonas, og visse typer Klebsiella pneumoniae, Escherichia coli, osv. kan leve tørt på utstyret i måneder til år, mens gule stafylokokker lever i minst tre måneder, meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA) i minst ti måneder og resistente enterokokker i opptil fire år. 
Dersom kondensvann er til stede i apparatet, vil vekstforholdene, særlig for gramnegative staver, bli svært gode med uendelig liv for mikrobene. I luftveisutstyr oppstår som regel vanndamp og kondens med dannelse av biofilm som beskytter bakteriene.  Eksempler på dette vises i figuren, der en CPAP som benyttes til luftveisstøtte er skrudd fra hverandre i enkelte deler. Her ser man belegg av slim som inneholder bakterier og sopp på de ulike delene, og en sjø av kondensat som fremmer vekst av særlig gramnegative miljøbakterier. Dette er uheldig for pasienter med kroniske lungesykdommer.
Dette er utstyr som - hvis ikke blir rengjort og desinfisert innvendig på en forsvarlig måte kan bli en smittespreder i hjemmesykepleien, i sykehjem og på sykehus.

INNGANGSPORT FOR SMITTE. Bakterienes motstandsdyktighet overfor antibiotika - resistens - øker i verden. Antibiotikaresistente gener som spres mellom bakterietyper og som kan påvises i vann, er for eksempel New Dehli Metallo-beta-laktamase-1-genet (NMD-1), nylig påvist i Asia. NMD-1-genet er nå importert til mange land i Europa og til USA, vesentlig med pasienter behandlet i India, Pakistan og på Balkan. NDM-1 genet øker bakteriens motstand overfor alle typer antibiotika, med unntak for et par midler (Struelens et al. Eurosurveillance 2010;46). Et medisinsk teknisk instrument som ikke blir godt nok desinfisert innvendig, kan bli en inngangsport for spredning av slike typer antibiotikaresistente bakterier i Norge.
Det er derfor viktig at alle sentraler som behandler medisinsk teknisk utstyr for pasienter i og utenfor institusjoner, følger smittevernlovens anbefalinger slik at også indre tekniske deler blir forsvarlig rengjort og desinfisert, særlig mellom hver pasient. Også brukerne bør være klar over at utstyret skal være rent innvendig. Hvis disse deler ikke kan desinfiseres på forsvarlig måte må utstyret bli engangs og kastes mellom hver pasient.
Se også: Hjelpemidler kan være smittebomber

Debatt, Dagens Medisin 09/2011