Legemiddellisten – et krevende løft for tryggere behandling
Digital deling av legemiddelinformasjon skal gi pasientene tryggere behandling og bedre bruk av helsepersonellets tid.
Denne artikkelen er mer enn to år gammel.
Kronikk: Karl S. Vestli, fungerende direktør i Direktoratet for e-helse
HELSE VEST OG Bergen kommune går nå i spissen for ett av de mest krevende digitaliseringsprosjektene i helse- og omsorgssektoren. Til høsten prøver de ut pasientens legemiddelliste. Erfaringene skal komme hele sektoren til gode.
Utprøvingen i Bergen vil gi legemiddelprogrammet i Direktoratet for e-helse viktig og nødvendig erfaring om hva som skal til for å lykkes med pasientens legemiddelliste. Vi vil lære av erfaringene fra Bergen før vi kan begynne stegvis innføring i flere geografiske områder.
AMBISIØST MÅL. Formålet med legemiddelprogrammet er å etablere pasientens legemiddelliste. Med på laget har vi hele helse- og omsorgssektoren, som samarbeider om det ambisiøse målet: Opplysninger om pasientens legemidler skal være tilgjengelig på tvers av primær- og spesialisthelsetjenesten – og for pasienter – i sanntid.
Målet er ambisiøst fordi journal- og datasystemene i forskjellige deler av helsetjenesten i dag ikke kommuniserer godt nok med hverandre, når pasienter får legemidler på resept av forskjellige leger. Ettersom informasjonen i dag er spredt i ulike journalsystemer, fører det i mange situasjoner til tvil og manglende oversikt over hvilke legemidler pasientene faktisk bruker. I verste fall kan pasienten få feil legemidler og risikere skader, i beste fall klarer legen eller sykepleieren å samstemme legemiddellisten med informasjon fra alle systemene med litt ekstra innsats. Dette tar verdifull tid fra behandling og undersøkelse av pasientene.
MODUL – OG TILPASSING. Pasienter og helsepersonell trenger pasientens legemiddelliste så raskt som mulig. Dette er alle aktørene i helse- og omsorgssektoren enig om. Derfor vil Norsk helsenett utvikle en felles legemiddelmodul som helsetjenesten stiller seg bak.
I tillegg må svært mange journalsystemer i helse- og omsorgssektoren tilpasses, og helsetjenesten må tilpasse arbeidsprosesser slik at de kan oppdatere og benytte legemiddellisten.
For å ta ut gevinstene og redusere arbeidet med å holde legemiddellisten oppdatert, må pasientens legemiddelliste innføres samtidig i helsetjenesten – i et avgrenset geografisk område
I løpet av høsten starter utprøvingen. I disse dager er Helse Vest, Bergen kommune, Norsk helsenett og Direktoratet for e-helse i full gang med forberedelsene.
IKKE FIKS FERDIG. Utfordringen er at pasientens legemiddelliste ikke er en teknisk løsning som enkelt kan installeres og deretter er fiks ferdig til bruk.
Helsepersonell i ulike virksomheter må samtidig foreta endringer i etablerte prosesser og rutiner når de skal dele legemiddlopplysninger i sanntid. Blant annet må oversikter over legemidler-i-bruk oppdateres digitalt, og ikke delvis på papir som i dag. Det må ryddes i pasientenes uaktuelle resepter, og rutiner må på plass for å redusere doble forskrivinger.
Dette betyr at mange må ta i bruk nye arbeidsmetoder for å løse oppgavene på ulike steder og ulike nivåer i helsetjenesten.
TILPASSING. I utprøvingsprosjektet i Bergen tilpasses nå ulike journalleverandører både hos fastleger, på sykehus og i den kommunale pleie- og omsorgstjenesten sine systemer for å kunne tilby en første versjon av pasientens legemiddelliste. På litt lengre sikt ønsker vi at helsetjenesten benytter legemiddelmodulen som Norsk helsenett nå utvikler. Den vil i større grad gi helsepersonell lik legemiddelfunksjonalitet og legemiddelopplysninger på tvers av virksomheter og leverandører.
Denne reisen har tatt lengre tid enn vi skulle ha ønsket. Årsakene er mange og sammensatte; mange berørte aktører, et stort omfang, uforutsigbar finansering og komplekse tekniske og organisatoriske endringer. I 2020 ble legemiddelprogrammet restrukturert og samarbeidet mellom aktørene i helse- og omsorgssektoren styrket.
ENKLERE TILGANG. De nasjonale løsningene e-resept og kjernejournal har blitt tilrettelagt for deling av legemiddelinformasjon og tatt i bruk av nye grupper som sykehus, legevakter og fastleger. Dette er viktig fordi kjernejournalen inneholder oversikt over de legemidlene pasienten har fått utlevert fra apotek på e-resept eller papirresept. Nå har 36 kommuner tatt i bruk kjernejournal i sykehjem og hjemmetjeneste, hvor helsepersonell får enklere tilgang til systemene med Helse-ID. I tillegg er multidose i e-resept innført ved 34 fastlegekontor – fordelt på 15 kommuner.
For Helseplattformen i Helse Midt og Helse Vest har det blitt gjort tilgjengelig en versjon av legemiddelmodulen som utvikles av Norsk helsenett, hvor journalleverandøren selv utvikler brukergrensesnittet mot Reseptformidleren og legemiddelinformasjonen i kjernejournal.
KREVENDE SAMTIDIGHET. For å ta ut gevinstene og redusere arbeidet med å holde legemiddellisten oppdatert, må pasientens legemiddelliste innføres samtidig i helsetjenesten – i et avgrenset geografisk område. Dette er grunnen til at den nå prøves ut i et område i Helse Vest hvor etter hvert fastleger, sykehjem, hjemmetjenesten i Bergen kommune, Haukeland sykehus og, Haraldsplass diakonale sykehus, sammen med leverandørene av journalsystemene de bruker, blir de første som deler legemiddelopplysninger i sanntid. Utprøvingen omfatter også at de skal ta i bruk multidose i e-resept – noe som legger til en ekstra dimensjon i kompleksiteten i utprøvingen.
Når vi har lært fra utprøvingen i Helse Vest, ruster vi oss for oppstart i de andre regionene.
Ingen oppgitte interessekonflikter