Kan vi unngå en psyk fremtid?

Vi må ta på alvor at en stor andel av dem som utgjør Norges fremtid, forteller at de sliter. La oss bruke det motet Vibeke Skofterud la for dagen, til å fremme trening for vår psykiske helse.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Kari Jussie Lønning

JOBBKOMMENTAREN: Kari Jussie Lønning, direktør for kompetanse ved Vestre Viken helseforetak (VVHF)

I JULI OMKOM Vibeke Skofterud brått og brutalt. Hun vant manges hjerter gjennom sine sportslige prestasjoner, men fremfor alt ved å være tøff, modig, ærlig – og samtidig sårbar og åpen om sine opp- og nedturer: «Å være den beste utgaven av meg selv til enhver tid, holder i massevis», sa hun.

Dette er verdt å lytte til.

STREVER PSYKISK. Nylig ble resultatene fra en ny studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT 2018) lagt frem. Det er ikke bare gode trender som avdekkes. Den viser at flere enn hver fjerde student rapporterer om alvorlige psykiske symptomplager. Økningen har vært betydelig fra den første SHoT-undersøkelsen i 2010. Da svarte hver sjette student at hun eller han opplevde alvorlige psykiske symptomplager, mens det i 2014 økte til hver femte (1). Økningen ses både blant kvinnelige og mannlige studenter, men er mer markant hos de kvinnelige.

Undersøkelsen viser også at omfanget av selvskading og selvmordstanker er høyt blant studentene. Én av fem svarer at de har skadet seg selv med vilje. Like mange sier at har tenkt seriøst på å ta sitt eget liv. Fire prosent oppgir å ha forsøkt å ta sitt eget liv. Omfanget av selvskading er vesentlig høyere blant kvinnelige enn blant mannlige studenter.

La oss trene den psykiske helsen

PSYKT ANSVAR. Dette er bekymringsfulle funn tilknyttet psykisk helse. Vi må ta på alvor at en så stor andel av dem som utgjør Norges fremtid, forteller at de sliter. Blant dem finnes også fremtidens sykepleiere, psykologer, tannleger og leger, for å nevne noen.

Vi vet at vi – for å levere et høykompetent helsetilbud også i fremtiden – må ha nok kvalifisert personell som er der for pasientene. Arbeidsgivere skal legge til rette, bidra til trivsel og et trygt og godt arbeidsmiljø slik at pasientsikkerheten og kvaliteten har best mulig fundament. Hvordan fremmes god psykisk helse? Hvordan bidrar vi til å utvikle robust psykisk helse hos vår oppvoksende generasjon? Hos våre hospitanter, praktikanter og våre fremtidige arbeidstakere?

REDIGERT LIV. SHoT 2018 viser at nesten alle studenter – 99,7 prosent – bruker sosiale medier i noen grad, og det er Facebook som brukes av flest – 97 prosent. Mange studenter rapporterer om problemer i tilknytning til dette. Det vanligste opplevde problemet er at mobilen alltid er tilgjengelig, også etter leggetid, rapportert av 63 prosent.

Sosiale medier bringer mye positivt med seg og har revolusjonert hvordan vi enkelt kan nå ut med informasjon, nyheter og ikke minst opprettholde langt større nettverk enn før. Samtidig er sosiale medier endimensjonelle. De viser kun de delene som er redigert og tilpasset.

SÅRBARHETEN. Livet har heldigvis flere lag. Det kan ha gode dager og dager med friksjon og motbør, kanskje dager en ikke ser veien videre fra. Det normale og hverdagslige er ikke nok. Skal du være med, må perfekte bilder og positurer vises frem. Gjerne fra dagens treningsøkt, en fantastisk frokost, etterfulgt av et lykkelig bilde fra en sosial hendelse. Dette påvirker oss alle, og særlig dem som er i en sårbar overgangstid fra ung til voksen.

Vi må ikke glemme at sosiale medier forblir en ørliten visning av et virkelig liv.

FRISK FREMTID? I den samme undersøkelsen er det også mange studenter som sier at de har det bra. Nesten åtte av ti studenter oppgir at de har god eller svært god fysisk helse. Over 70 prosent sier de ikke har psykiske symptomplager. Mange føler seg godt mottatt på studiet og trives.

Helsesektoren trenger mange av fremtidens skoleelever og studenter. Helsesektoren trenger både mange nok og trygge og robuste ansatte i fremtiden. Det kan være mye viktig og god erfaring i å ha møtt og taklet utfordringer. Men samfunnet må styrke innsatsen på forebygging. Vi får det grundig understreket i dataene fra SHoT – og fra tidligere Ungdata-undersøkelser. Mange tiltak må tenkes, både langsiktige og her og nå.

Én satsing er å få befolkningen med på at det ikke bare er den somatiske helsen som må ivaretas.

LIVSMESTRING. Forenklet kan vi si at psykisk helse handler om hvordan vi fungerer og trives i hverdagen. Vår evne til å arbeide, til å mestre livets normale påkjenninger – og til å knytte og ha varige relasjoner. Dette er forhold ved menneskelivet som er i bevegelse gjennom livsløpet. Psykisk helse er således tett sammenvevd med den fysiske helsen vår. Det betyr også at psykisk helse er noe vi alle har – god eller dårlig. Tro det eller ei. Og denne helsedimensjonen må også ivaretas.

Livsmestring skal inn i barneskolen som et eget fag. Dette kan styrke fremtidige generasjoners forståelse av denne erkjennelsen: «Tretti minutter om dagen» kjenner vi, nå må kunnskapen om at vår psykiske helse må trenes, ut. Dette skjer ved å søke gode relasjoner, fellesskap og tilhørighet. Å bygge en hverdag som du håndterer best mulig og opplever mestring i.

TIL Å LÆRE AV. Psykisk trening har det gledelige utgangspunkt at den kan gjøres langt mindre egosentrisk enn mange av trendene innenfor fysisk fostring.

Vibeke Skofterud var modig og åpen om sine psykiske utfordringer.

La oss bruke det motet hun la for dagen til å fremme trening for vår psykiske helse.

Fotnote/referanse:
1) Kartlegging er gjort ved bruk av HCL 25.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 16/2018

Powered by Labrador CMS