Forbered kommende leger på en folkehelse i endring!
Universitetene må ta på alvor den helserisikoen som klima- og miljøendringene medfører, og kommende leger må forberedes på en folkehelse i endring.
Denne artikkelen er mer enn to år gammel.
UNGE STEMMER-KOMMENTAREN: Karoline Asdal, medisinstudent ved Universitetet i Tromsø og studentrepresentant i Prosjektgruppe for klima og bærekraft i helseutdanningene
«DEN STØRSTE TRUSSELEN mot den globale folkehelsen er å mislykkes i å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader». Dette sto i høst skrevet i en tekst som var signert av mer enn 100 redaktører i ledende medisinske tidsskrifter. Med dagens kurs når vi en økning på 2,4 grader innen slutten av århundret, og fortsatt snakker Norges statsminister om å utvikle, heller enn å avvikle, oljeindustrien.
Vi medisinstudenter skal praktisere i et klima formet av nåtidens avgjørelser. Universitetene må forberede oss på dette, og gi oss verktøy til å påvirke i kampen for pasientens beste.
HELSERISIKO. Sammenhengene mellom klima, miljø og helse er komplekse, og berører mange fagfelt direkte og indirekte. For eksempel vil trolig hetebølger, flom og brann forekomme hyppigere og i større omfang. Dette vil ta flere liv og gi økt migrasjon. Naturkatastrofer er knyttet til posttraumatisk stresslidelse (PTSD), depresjon og angst. Luftforurensing er assosiert med nedsatt lungefunksjon og økt risiko for hjerte- og karsykdom.
Som helsepersonell behøver vi kunnskap om klimaenes miljø- og helserisiko for å kunne ivareta pasientenes rett til nødvendig helsehjelp også i fremtiden. Nå må universitetene sette problematikken på dagsordenen
Klimaendringer fører til endring i distribusjonsmønsteret til en rekke vektor-, mat- og vannbårne infeksjonssykdommer.
GI OSS KUNNSKAPEN! Som helsepersonell behøver vi kunnskap om situasjonen for å kunne ivareta pasientenes rett til nødvendig helsehjelp også i fremtiden. Vi trenger ferdighetene til å diagnostisere og behandle aktuelle tilstander, og til å påvirke myndigheter i en retning som forebygger sykdom i et langtidsperspektiv. Å jobbe for å redusere klima- og miljøødeleggelser og påfølgende helseskade er godt folkehelsearbeid.
Internasjonalt finnes en rekke initiativer med dette som mål, og flere universiteter har allerede lyktes med å rette søkelys mot tematikken.
GODE NYHETER. I Norge har Norsk medisinstudentforening og Legenes klimaaksjon oppfordret de medisinske fakultetene til å innlemme helsekonsekvenser av klima- og miljøendringer i studieplanene. Med UiO og Center for Sustainable Healthcare Education i spissen ble det etablert en prosjektgruppe for klima og bærekraft i helseutdanningene.
Mandatet var å kartlegge hva som formidles nå, samt å foreslå emner og metoder som kan styrke undervisningen om bærekraftig utvikling. Rapporten ferdigstilles i disse dager, og skal presenteres på utdanningsmøtet til våren. Den anbefaler konkrete tiltak for å forberede morgendagens leger på det som venter.
Under COP26 sluttet Norge seg til konferansens helseprogram, som skal styrke helsevesenet i møte med klimaendringene og redusere helsesektorens utslipp. Det er gode nyheter. Klimakrisen er en helsekrise, og nå må universitetene ta sin del av ansvaret ved å sette problematikken på dagsordenen.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 20/21-utgaven
