Er forskning på kirurgi Kreftforeningens stebarn?

Innlegg: Kristoffer Lassen, seksjonsleder for HPB-kirurgi ved OUS Rikshospitalet og professor (II) ved UiT
Pål-Dag Line, avdelingsoverlege ved avdeling for transplantasjonsmedisin ved OU Rikshospitalet og professor (II) ved UiO
Svein Dueland, overlege i onkologi og tilknyttet avdeling for transplantasjonsmedisin og seksjon for HPB-kirurgi ved OUS/Rikshospitalet 
Øyvind Heen Ottesen, langtidsoverlever etter deltakelse i en kirurgisk intervensjonsstudie for kreftpasienter

ETTER ET UTSPILL fra Kreftforeningens generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross om ny immunterapi og satsingen på kliniske studier i kreftforskningen uttrykte vi bekymring for at kirurgiske intervensjonsstudier blir hengende aller bakerst i et heat som allerede sliter med finansieringen.

Vi minnet om de spesielle utfordringene som følger med kirurgiske intervensjonsstudier, og det faktum at de mangler en industriell sponsor. Vi spurte direkte om hvilke konkrete tiltak Kreftforeningen har gjort for å unngå at forskning på den viktigste kreftbehandlingen vi har skal tape ytterligere terreng.

Se også: Kritisk til ytterligere sentralisering av lungekreft

PÅVIRKNING? Ingrid Stenstadvold Ross inviterer i et oppfølgende innlegg til å snakke om forskning på kreftkirurgi. Dette er utmerket, men ikke nok.

Det fremgår av hennes debattilsvar at hun er glad for at dette tas opp, og at hun er enig i at den kirurgiske behandlingen må utvikles. Hun presiserer dog at andre finansieringsaktører og flere fagfolk må på banen. Det kan hun godt ha rett i, men våre spørsmål var stillet til henne og til Kreftforeningen. Så oppgir hun «få forskningssøknader innen kirurgi» som en begrensning. Det kan hende det er riktig, men våre spørsmål dreide seg altså om vurderingen av de søknadene som like fullt sendes inn. Det kan jo hende at sjansene for gjennomslag påvirker antallet søknader?

ET STEBARN? Ingen forventer at Kreftforeningen skal løse dette problemet alene, men vi er interessert i å høre helt konkret hvilke grep som er tatt i akkurat denne organisasjonen for å styrke forskning på kirurgisk kreftbehandling.

Stenstadvold Ross skriver: «Vi jobber også aktivt med å identifisere områder der det trengs en særlig forskningsinnsats». Da spør vi:

• Er forskning på kirurgiske intervensjoner for kreftsykdom et slikt område i Kreftforeningens strategiplan for 2022 og fremover?
• Hvor mange fagfeller skal sitte i Kreftforeningens paneler for vurdering av søknader for kliniske intervensjonsstudier våren 2022?
• Hvor mange av dem er aktive onkologiske kirurger med akademisk bakgrunn?

Eller rett fra leveren – som er et område vi kjenner godt: Er det mulig at kirurgien er et stebarn i Kreftforeningens forskningsstrategi?

Ingen oppgitte interessekonflikter