Eldrebølgen - ingen katastrofe
- Fremming av god helse, forebygging av sykdom, rehabilitering og mestring må til for at vi skal eldes som sunne, selvhjulpne og trygge mennesker, ifølge artikkelforfatterne.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
ELIN EKELAND, forbundsleder Norsk Fysioterapeutforbund
METTE KOLSRUD,forbundsleder i Norsk Ergoterapeutforbund
LISBETH NORMANN,forbundsleder Norsk Sykepleierforbund
GJENNOM MEDIENE har vi gjennom flere år fått høre om «eldrebølgen» - og om hvilke problemer den fører med seg. Det har blitt understreket mange ganger at veksten i antallet eldre vil undergrave velferdsstaten.
Vi vet at eldre er en ressurs i samfunnet - de fleste er friske og ønsker å bo i eget hjem. Vi er derfor ikke enige i denne negative vinklingen på det økende antallet eldre.
Sunn alderdom?
En sunn alderdom krever helsetjenester som ser den enkelte eldres ressurser, og som legger opp til mestring, egenaktivitet og tilgjengelige møteplasser. Kommunene må ha kompetanse som kartlegger funksjon og risikofaktorer knyttet til funksjonsreduksjoner hos eldre, slik at de mottar riktig tiltak til rett tid. Et tverrfaglig og helhetlig fokus på helsefremming, forebygging, rehabilitering og mestring overfor den enkelte eldre vil bidra til bedre livskvalitet for den eldre og familien - og reduserte kostnader for samfunnet.
For å nå målene om en sunn alderdom, trenger vi et helsefremmende samfunn der forebygging av funksjonstap og rehabilitering av de som har vært syke eller har hatt funksjonsfall, står sentralt.
Skal vi klare dette, er det behov for å tenke nytt i helsetjenesten.
Ikke faglig forsvarlig
Med et økende antall eldre er det ikke faglig forsvarlig å videreføre dagens nivå og innretning på kommunehelsetjenester. Utviklingen i antallet eldre, og i forholdet mellom antallet yrkesaktive og antall pensjonister, taler sitt tydelige språk. Mens det i 2000 var 190.000 personer over 80 år, vil det være 500.000 i 2050.
I dag er det nesten fem yrkesaktive per pensjonist i Norge. I 2050 vil det være under tre. Derfor må vi bli flinkere til å mestre vår egen helse, og velge en livsstil som fremmer dette, og helse- og omsorgstjenesten må bygge opp om dette.
Myndighetene, og vi i helsetjenesten, må erkjenne at det å sikre en god alderdom for landets borgere i fremtiden vil kreve både ressurser og evne til innovasjon og nytenking. Det må arbeides for at eldre holder seg friske lengre enn i dag, og at det blir lettere å leve med de sykdommene man får. Vi ønsker alle å eldes som sunne, selvhjulpne og trygge mennesker. Fremming av god helse, forebygging av sykdom, rehabilitering og mestring er stikkord i dette arbeidet. Det må også satses langt mer aktivt på velferdsteknologi i kommunene.
Et glemt tema
I debatten om kommunehelsetjenesten for eldre har det vært et kontinuerlig fokus på sykehjemsplasser. Kvaliteten og det institusjonsforebyggende arbeidet har det derimot vært lite snakk om. Forebyggende arbeid er det mye å tjene på, både samfunnsøkonomisk og ikke minst personlig for den enkelte. Dette krever at det blir tatt grep for å sikre det forebyggende arbeidet for alle aldersgrupper - og for å sikre at det er tilstrekkelig ressurser for å kunne gi et behandlingstilbud med kort ventetid i primærhelsetjenesten. Beregninger viser at det er nær dobbelt så dyrt for stat og kommune ikke å ansette kvalifisert personale til å drive arbeid som skal forhindre at de over 80 år faller og skader seg.
Kommunehelsetjenester er mer enn pleie- og omsorgstjenester. Brukerne, også de eldre og deres pårørende, får ikke alltid de tilbud de har behov for, på grunn av manglende satsing på forebygging og rehabilitering. Rehabilitering innebærer tverrfaglig samarbeid, opptrening, aktiviteter og deltakelse i samfunnet.
Mestring - og bedre humør
I tillegg til å satse på å forebygge behov for sykehjemsplasser, er det mye å hente ved å se på tilbudet på sykehjemmene. En ny nordisk forskningsundersøkelse har sett på funksjonsevnen hos beboere på sykehjem i Norge, Sverige og Danmark. Den viser at det er stor variasjon blant beboerne, men de fleste er skrøpelige. De har dårlig muskelkraft, balanse og liten evne til å forflytte seg ved egen hjelp.
En utbredt holdning på sykehjem er at det ikke er verdt å investere i fysisk aktivitet hos eldre mennesker. Dette kan være uttrykk for aldersdiskriminering. Hvis sykehjem legger til rette for fysisk aktivitet, vil beboerne få bedre humør, økt selvstendighet og bedre selvbilde. De vil få en opplevelse av mestring; av å være mer fornøyd i hverdagen. Professor Astrid Bergland ved Høgskolen i Oslo fremhever at «det er dessverre slik at på sykehjem blir beboerne best til å gjøre det de gjør oftest, nemlig å sitte».
Det er viktig at det er gode sykehjemsplasser til alle som har behov for det - med en slik kvalitet at det ikke bare blir et oppbevaringssted.
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 18/10