«Doktor Google» øker helserisikoen

Carl Fredrik Bø, direktør i Effector Norge

NÅR VI i «gamle dager» hadde vondt eller følte oss syk, kontaktet vi legen. I dag bruker nær halvparten av oss internett som informasjonskilde for egen helse. Vi bruker søkemotoren Google på jakten etter symptomer, diagnoser og behandlinger.

Ut ifra en liste på de mest vanlige diagnosene og sykdommene, har Effector kartlagt hvilke helsetilstander nordmenn søker mest etter i Google. Den komparative analysen viser at «diabetes», «stress» og «angst» er de tre mest populære helsesøkene for oss nordmenn.

SKREMMENDE. Helsesøk bedrer kunnskapsbalansen mellom pasient og lege, men har også alvorlige bivirkninger. Søker du på «vondt i hodet», vil du finne at hodepinen kan skyldes hjernehinneblødning, med en overlevelsesrate på kun 60 prosent. Søkeresultatene vier generelt de mest alvorlige, men minst sannsynlige diagnosene uforholdsmessig mye plass. Dermed tegnes et feilaktig bilde.

Det er skremmende å lese at du kan dø av hodepinen.

KREVENDE PASIENTMØTER. De alvorlige søkeresultatene gjør møtet mellom pasient og lege vanskeligere. Legen må bruke tid på å forklare hva symptomene ikke skyldes, i stedet for å sette en diagnose og starte behandlingen, skrev David Shaywitz i Forbes den 14. april i år. Leger er opplært til å undersøke de mest sannsynlige alternativene først: «Hører du hovslag, skal du tenke at det er en hest, og ikke en sebra». Med en bekymret pasient på kontoret kan legen føle seg presset til å ta prøver som strengt tatt ikke er nødvendig. Dette tar ressurser fra andre, viktigere oppgaver. 

Det motsatte er også et problem: Finner man på internett en forklaring på symptomene man har, kan man unnlate å ta kontakt med lege og komme i adekvat behandling.  Brystsmerter kan skyldes både alvorlige hjertesykdommer og forbigående muskelplager. Kan en legmann skille de tilsynelatende like symptomene fra hverandre like godt som en lege?

Helsesøkene gir forskjellige årsaker, men legen har erfaring og diagnoseverktøy som øker sannsynligheten for å finne årsaken til symptomene.

UFAGLÆRTE RÅDGIVERE. Legen har også bedre forutsetninger for å bestemme hvilken behandling du bør få. Mange internettsider og diskusjonsforum som dukker opp i søkene, har tips til behandling som er gitt av ufaglærte hjelpere med de beste intensjonene. I gjennomgangen av de ti mest søkte helsetilstandene i Norge på Google er Wikipedia det første søkeresultatet i syv av ti tilfeller. Angst, klamydia og diaré har alle en omfattende beskrivelse i internettleksikonet. Men Wikipedia er ikke en godkjent kilde i akademia eller på legekontoret. Hvem som helst kan redigere internettleksikonet, uavhengig av medisinsk utdannelse og erfaring. Kan vi stole på resultatene vi finner ved internettsøk?

Et eksempel er søk om angst, som lenker videre til en side som anbefaler en alternativ behandling med naturmedisin. Søket lenker også videre til godt dokumenterte behandlingsmåter, men det er vanskelig å vite hva man skal stole på, og det er vanskelig å vite hva som kommer fra kvalifisert helsepersonell og ikke.

MÅ LAGE EGNE HELSESØK. Å hindre folk i og ta mer ansvar for sin egen helse på internett, er verken mulig eller ønskelig. En del av den tilgjengelige informasjonen handler om forebyggende tiltak tilknyttet kosthold og livsstil som gir positive helseeffekter.

Det er mer å hente på å sørge for at resultatene fra helsesøkene er relevante. Her har både Google og helsemyndighetene et ansvar. Googles søkeresultater prøver å speile det man forventer at brukeren er på jakt etter. Til dette bruker Google avanserte algoritmer som blant andre tar hensyn til hva som andre har klikket på i tilsvarende søk, og hva slags type saker man selv har klikket på i andre søk.

Fra medieverdenen vet vi at folk er mer interessert i å lese om det ekstraordinære i forhold til det normale. Slik er vi også når vi vurderer søkeresultater. Dermed får de alvorlige søkeresultatene, for eksempel om hjernehinneblødning, flere klikk enn søvnmangel, når vi skal finne forklaring for hodesmertene. Google gir oss det vi vil ha, ikke det vi trenger. Google må tilpasse søkemotoren til helsemessige forhold, slik at de mest relevante resultatene kommer først.

MÅ SYNLIGGJØRES. Helsemyndighetene i Norge har ansvaret for å tilby befolkningen oppdatert informasjon om sykdommer og behandlinger. Gjennom helsenorge.no har de kommet godt i gang, men denne siden kommer dessverre ikke tilstrekkelig opp blant søkeresultatene. Helsedirektoratet, som står bak, har fylt sidene med innhold, men må gjøre nettstedet mer synlig og tilgjengelig via søkemotor-optimalisering og promotering av innhold.

Vår digitale verden gjør det nødvendig at myndighetene også tar denne delen av eHelse på alvor.

Interessekonflikter:
Effector Norge bistår legemiddelselskaper og andre helseaktører med blant annet mediekontakt, kommunikasjonsstrategier og markedsarbeid i forhold til synlighet på internett og i sosiale medier.
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 12/2013