Bittskinner ved behandling av søvnapnésyndrom

Bjørn Modalsli, overlege ØNH ved Sykehuset-Innlandet, Gjøvik
I DAGENS MEDISIN (7/2012) har tannlege Jon Nordmo i Kristiansand et betimelig innlegg om bittskinne i behandling av søvnapnésyndrom.  Det som fremkommer om finansiering, må utdypes noe.
Saken er behandlet i Stortinget. På skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Harald T. Nesvik (Frp) den 24. september 2008 svarte helse- og omsorgsminister Bjarne H. Hansen (Ap) den 3. oktober samme år.
ET BETALINGSHJELPEMIDDEL. Hansen svarte slik: «… Helsedirektoratet vurderte bittskinne til å være velegnet som alternativ til både kirurgiske inngrep og langt dyrere behandlingshjelpemidler, som blant andre CPAP. Bittskinne ved søvnapné anses som et behandlingshjelpemiddel, og omfattes som sådan av spesialisthelsetjenestelovens § 2-1a. Det er opprettet enheter for behandlingshjelpemidler ved et antall helseforetak, og det er disse enhetene som behandler søknader om behandlingshjelpemidler.
Ved behandlingen av en konkret søknad må Helsedirektoratets vurdering inngå som en del av grunnlaget. Departementet vil følge opp saken på egnet måte overfor regionale helseforetak».
ALLE UTGIFTER. I Sykehuset-Innlandet ble det så reist spørsmål om hvorvidt refusjonsplikten kun gjelder skinnen, og ikke reise og honorar til tannlegen. Dette dilemmaet meldte vi i brevs form til Helsedirektoratet i 2012. Fra svaret til saksbehandleren (referanse 12/3450/dato 27.04 2012) gjengis det viktigste avsnittet: «Det er spesialisthelsetjenesten som er gitt ansvar for ordningen med behandlingshjelpemidler, og alle utgifter knyttet til behandlingshjelpemidler og tilhørende forbruksmateriell skal dekkes av spesialisthelsetjenesten. I dette ligger også et ansvar for opplæring i bruk, tilpassing og kontroll av hjelpemiddelet».
Dette er åpenbart ikke allment kjent – i hvert fall ikke på Sørlandet.
KRITERIER. Det vi mangler, er kriterier for hvilke pasienter i søvnapnépopulasjonen som skal få skinne dekket av helseforetaket, hvilke registreringer og behandlingsforsøk som skal være gjort og hvilke krav som skal gjelde til søvnregistrering med skinne for objektivt å få vurdert nytten.
Om snorking blir mindre fremtredende, er det ikke sikkert at et søvnapnésyndrom er bedre.
UTGIFTSDEKNINGEN. Og hva med utgiftsdekning til pasienter fra annet sykehusområde? Virksomheten er meget tapsbringende; refusjon via diagnoserelaterte grupper (DRG) og poliklinikktakster dekker bare en brøkdel av skinnens kostnad og det potensielle pasientvolumet er stort. Det er åpenbart urimelig om alle som ønsker skinne, skal få denne på det offentliges regning.  Dessuten er prisen nå for Continuous Positive Airway Pressure (CPAP) ikke nødvendigvis høyere enn utgiften til bittskinne.
Vi trenger retningslinjer. Har arbeidet med slike startet, jamfør statsrådens svar for fire og et halvt år siden?
Interessekonflikter:
Bjørn Modalsli jobber aktivt med den aktuelle pasientgruppen ved divisjon Gjøvik, Sykehuset-Innlandet.
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 09/2013