GODT SAMARBEID: Med 24.000 ansatte og uten akuttfunksjon hva gjelder støtte til ansatte, er samarbeid helt nødvendig, sier HMS-leder Jill Jahrmann, her fotografert sammen med Ingvild Hovland og psykolog i Bedriftshelsetjenesten (BHT) ved OUS og Joy Buikema Fjærtoft, psykologspesialist i arbeids- og organisasjonspsykologi, og prosjektleder i BHT for koordineringen av psykososial støtte OUS.
Foto: Nina Gausdal Try, OUSSlik jobber OUS med å støtte de ansatte
Oslo universitetssykehus (OUS) har 24.000 ansatte som i varierende grad er eller vil bli berørt av koronasituasjonen.
Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.
Det er Bedriftshelsetjenesten (BHT) som har det overordnede og koordinerende ansvaret og de har utarbeidet en egen plan for koronasituasjonen 2020, mens sykehusene er i gul beredskap. I tillegg til ekstra støttetiltak til ansatte i ekstra utsatte avdelinger, har man opprettet en psykososial støttetelefon, samt skriftlig informasjonsmateriell om stressmestring og selvivaretakelse for både ansatte og ledere. I tillegg tilbys det både gruppesamtaler og samtaler på individnivå.
Kriseteamet bistår
Ingvild Hovland er psykiater ved Akuttmedisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus (OUS) og leder av Psykososialt kriseteam, som har ansvar for å ivareta pårørende og skadde ved en massetilstrømning, sist under 22. juli-terroren. Per i dag er ikke kriseteamet formelt aktivert, men enkelte medlemmer bistår Bedriftshelsetjenesten i arbeidet med å ivareta ansatte som får reaksjoner på grunn av koronasituasjonen.
Akkurat nå har vi kontroll, men vi er spente på hvordan det utvikler seg videre Ingvild Strand Hovland, psykiater og leder av Psykososialt kriseteam ved OUS
– Ved Akuttmedisinsk avdeling, som har flere av de koronasyke, har holdningen vært, og er, «dette skal vi få til». Men det er klart at usikkerheten var til å kjenne på i ukene før påske. Akkurat nå har vi kontroll, men vi er spente på hvordan det utvikler seg videre, sier Hovland.
– Lokalt på Akuttmedisinsk avdeling har leder bedt meg og tillitsvalgt om å lage et tilbud om regelmessig debriefing for legene, men det har foreløpig ikke meldt seg noe behov, legger hun til.
Sannsynlig med reaksjoner
Hovland viser til rapporter fra Kina og Italia og fra studier fra tidligere epidemier hvor det er beskrevet at helsearbeidere kan utvikle både utbrenthet og PTSD etter å ha jobbet i en slik setting. Sykepleierne yrkesgruppen som er aller mest utsatt for senreaksjoner.
– Det er de som står «bedside» lengst, de som er nærmest lidelsen og døden. De må vi passe ekstra godt på, sier hun, men påpeker:
– Samtidig vil det – som beskrevet fra Europa og USA, være leger med et overordnet ansvar som føler seg overveldet av mangel på ressurser som gjør at man ikke klarer å ivareta pasienten. Denne maktesløsheten kan være en belasting.
Mange har dratt paralleller mellom koronakrisen og 22. juli. Hovland mener de to hendelsene er ganske forskjellige, men peker på en vesentlig likhet:
– Begge situasjoner har ført til mer samarbeid og samhold på tvers av klinikker og nivåer for å finne den beste måten å nå ut til flest mulig.
Mer samarbeid og samhold
Leder for Arbeidsmiljøavdelingen og HMS-leder ved OUS, Jill Jahrmann, sier til Dagens Medisin at Bedriftshelsetjenesten, som er en seksjon i Arbeidsmiljøavdelingen, er vant med å samarbeide på tvers i sykehuset.
– Med 24.000 ansatte og uten akuttfunksjon hva gjelder støtte til ansatte, er samarbeid helt nødvendig. Det alltid Arbeidsmiljøavdelingen som er første «eksterne» kontakt for ansatte og ledere, men vi har heldigvis gode samarbeidspartnere i sykehuset. Under den gjeldende situasjonen er dette samarbeidet aktualisert ytterligere, og vi har avholdt flere koordinerende møter med disse miljøene.
Jahrmann understreker at støtte til ansatte primært er leders ansvar.
– I den nåværende situasjonen ser vi at usikkerhet, stress og arbeidspress kan oppstå i større grad enn vanlig, og dermed har vi satt inn noen ekstra innsatser og tilbud. I tillegg tar vi direkte kontakt med ledere i de mest utsatte miljøene for å finne ut hva de trenger, sier hun.
Kollegastøtte viktig
Joy Buikema Fjærtoft, psykologspesialist i arbeids- og organisasjonspsykologi, og prosjektleder i BHT for koordineringen av psykososial støtte OUS, forteller at de har utviklet en veileder om kollegastøtte tilpasset situasjonen i OUS, som de følger opp gjennom minikurs på Skype og veiledning.
– Kollegastøtte er viktig uansett, men spesielt nå fordi koronasituasjonen ikke er en enkeltstående krisehendelse, men vil vare over tid, utdyper Fjærtoft.
Sammen med fysioterapeutene har man også laget et skriv om hjemmekontor og virtuelt teamsamarbeid, noe som har vært etterspurt nå som mange har denne type endring i arbeidshverdagen.
– I vår forståelse av stressmestring er de organisatoriske og psykososiale faktorene ekstremt viktige. Derfor har vi lagd infoskriv også om dette, og har samtaler med ledere og verneombud om hva man kan gjøre for å redusere situasjonsfaktorene som skaper usikkerhet og stress. Samtidig er det grep hver enkelt kan gjøre for bedre å takle stress og ivareta egen helse både psykisk og fysisk, sier Fjærtoft, og viser til at ansatte kan få hjelp til selvhjelp i heftet Stressmestring og selvivaretakelse, som adresserer mange av temaene som går igjen i henvendelser til Støttetelefonen og ellers.
– Covid-19 er en situasjon ingen har opplevd før, som betyr at OUS-planen og tiltakene er spesielt avhengig av tilbakemeldinger underveis for å kunne foreta endringer og forbedringer. Vi er veldig bevisst på dette og oppfordrer avdelinger og enkeltpersoner til å melde behov og gi tilbakemeldinger, avslutter hun.
