Bør mangedoble allergivaksinering
- Tre til fem ganger så mange allergikere bør vaksineres enn det som er tilfellet i dag, gitt at vi har tilstrekkelig kapasitet på kompetente leger, sier overlege Erik Florvaag til Dagens Medisin.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Det finnes ingen eksakte oversikter for hvor mange nordmenn som får allergivaksine. For et par år siden ble det antydet at i overkant av 600 personer ble vaksinert mot allergi. Legemiddelprodusenten ALK-Abelló, som leverer de fleste av allergiekstraktene, opplyser til Dagens Medisin at ut fra solgte forpakninger er det i overkant av 400 nordmenn som vaksineres mot gresspollen (timotei) - og cirka 450 som får vaksine mot bjørkepollen.
Norge ligger lavt
Sammenlignet med flere europeiske land, er det få i Norge som vaksineres.Tall fra den danske Lægemiddelstyrelsen viser at omkring 6600 personer vaksineres mot gresspollen. Cirka 4000 vaksineres mot bjørkepollen. I alt behandles knapt 16.000 dansker med allergivaksinasjon. - Jeg tror ikke nødvendigvis at vi bør opp i samme forholdsvise vaksinasjon som i Danmark, men trolig kan antallet allergivaksinasjoner tre- til femdobles ut fra behov og nytte, mener overlege i klinisk allergologi, Erik Florvaag, overlege ved Haukeland universitetssykehus. Økt kompetanse
Ifølge Florvaag er det flere leger enn for noen år siden som nå behandler med vaksinering. Han har selv vært pådriver for å kurse leger, og han er medansvarlig til en veileder for allergivaksinasjon som er utgitt av Legeforeningen. - Når vi ser på hva som finnes av vitenskapelig dokumentasjon på allergivaksinasjon, synes jeg at det faglige miljøet i Norge henger etter, sier Florvaag. - Hvorfor henger Norge etter?
- Den rådende oppfatningen på 1980-tallet var at vaksinasjon var kostbar, farlig og ikke særlig effektiv. De siste årene er det kommet god dokumentasjon på det motsatte, flere internasjonale retningslinjer og Cochrane-oversikter konkluderer med at dette er trygg og effektiv behandling. Sammenlignet med medisiner er vaksinasjon dyrere behandling de første to årene, men allerede innen fire til fem år er vaksinasjon kostnadseffektivt, bemerker Florvaag. Han understreker imidlertid at vaksinasjon ikke hjelper alle. - Selv om jeg mener det foregår underbehandling i dag, er det ikke så enkelt som at alle allergikere kan og bør vaksineres. Ikke alle oppfyller kriteriene, og effekten varierer også, fastslår Erik Florvaag. Størst gevinst hos unge
Barnelege Terje Sandnes ved Astma- og allergiklinikken, Ski, legger også vekt på at legene må finne de riktige pasientene. - Gevinsten er større ved vaksinasjon av barn og unge, men det er viktig at barna er motivert for behandlingen og at de er godt utredet. Mange klarer seg bra med tradisjonell allergimedisin. Hos barn med allergisk rhinitt som ennå ikke har utviklet astma og hvor foreldre eller søsken har astma, er det mye som taler for at vaksinasjon er gunstig. Nyere studier har vist at allergivaksinasjon kan redusere utviklingen av astma, og resultatene tyder på at det er gunstigst å vaksinere barn mellom fem og åtte år. De som utvikler allergisk rhinitt etter åtte års alder og som ikke har astma, vil med liten sannsynlighet utvikle astma senere, sier Sandnes. Han legger til at etablert astma med daglig medikasjon er kontraindikasjon for vaksinering. Hos multiallergikere, med påvist mer enn to til tre allergier, er effekten av vaksinering dårligere. Bør sentraliseres
Overlege Gisle Rød ved Voksentoppen senter for astma og allergi tror at flere barn og unge kan ha nytte av vaksinering, men synes det er viktig at behandlingen sentraliseres og utføres i spesialisthelsetjenesten. - Ved pollenallergier bør annen behandling være forsøkt først, og pasienter med foreldre må informeres nøye om behandlingen, blant annet at den strekker seg over tre til fem år. Gjøres det riktig, er dette relativ trygg behandling, mener Rød. Norge er ikke helt alene om å vaksinere få. - Også i England er allergivaksinering relativt lite utbredt. Tyskland og Danmark vaksinerer langt flere enn her hjemme, og svenskene ligger også noe høyere enn hos. På Voksentoppen har vi noen pasienter som vi tilbyr vaksine, særlig gjelder det ved anafylaktisk reaksjon på bi- eller vepsestikk, sier Rød. Han legger imidlertid til at Voksentoppens pasienter ikke er helt representative fordi få av dem har ren allergiproblematikk. Mange har astma i tillegg til allergi, og dårlig regulert eller alvorlig astma er kontraindikasjon for allergivaksinering, ifølge norske retningslinjer for vaksinering. Flere får alvorlige bivirkninger I Danmark har antallet alvorlige bivirkninger etter gresspollenvaksinering steget de siste fire årene. Det siste halvåret har det norske Legemiddelverket mottatt seks rapporter om alvorlige bivirkninger. DANMARK/NORGE: I fjor ble 57 personer i Danmark livstruende syke etter vaksinering mot gresspollenallergi/høysnue. Dette utgjør 1,3 prosent av dem som vaksineres mot timotei (gresspollen). I 2000 ble alvorlige bivirkninger registrert bare hos 0,2 prosent av dem som ble vaksinert. Produsenten av de mest brukte allergiekstraktene har nå anbefalt at vedlikeholdsdosene settes ned fra 100.000 enheter til 10.000 enheter. Brev er også sendt norske leger. Griper ikke inn
Statens legemiddelverk (LMV) ser ingen grunn til å iverksette ekstraordinære tiltak. - Siden 2003 har vi fått seks rapporter på bivirkninger etter allergivaksinering. Én var alvorlig. Det gjaldt vaksine mot både gress og bjørk, Alutard SQ Bjørk og Alutard SQ Timotei. Ut fra informasjonen i meldingene er det vanskelig å si om når i vaksineperioden bivirkningene ble observert og om anbefalt doseopptrapping ble fulgt. Vi så en opphoping i november og desember. Det var sammenfallende med informasjon fra produsenten om dosejustering, og kan hende var det ekstra oppmerksomhet som også førte til at flere leger rapporterte bivirkninger. Vi gjør uansett ikke noe i forhold til de rapporterte bivirkningene, uttaler forsker Harald Lislevand i seksjonen for legemiddelovervåking i LMV. Skjerpet rutinene
Overlege Erik Florvaag ved Haukeland Universitetssykehus har også erfaring med noe økning i bivirkninger ved gresspollen. Han tar danskenes erfaringer til etterretning og har allerede innskjerpet sikkerhetssrutinene. - Nå tar vi pasientene inn tidlig om morgenen og de sitter og venter én time etter injeksjon, mot en halvtime tidligere. Vi gir dem forebygende behandling med antihistaminer og klar beskjed om at de må kontakte oss med en gang de får symptomer på bivirkninger. Ved Haukeland står de fleste på 100.000 enheter som vedlikeholdsdose, og bare hos få har vi hatt problemer med å komme dit. - Personlig tror jeg ikke nødvendigvis at vi løser problemet alene med å redusere toppdosen, dels frodi en ser reaksjoner også på lavere doser. Dessuten er det sammenheng mellom dose og effekt. Det aller viktigste er at legen har høy kompetanse og at det finnes gode rutiner for både behandling og oppfølging. Kan hende er én forklaring på mange bivirkninger i Danmark at allmennlegene oftest står for behandlingen. Jeg mener dette bør ligge på spesialistnivå, sier Florvaag. - Hvilke varselsymptomer bør pasienten være oppmerksomme på? - For det første kommer de fleste alvorlige reaksjonene ganske umiddelbart, etter få minutter. Vi har imidlertid sett reaksjoner som vi stusset på og som vi har meldt til Legemiddelverket. Det gjaldt tilfeller med kløe og utslett først i løpet av en til to timer etter injeksjon med gradvis forverring mot mer generelle symptomer. Delte meninger
Ifølge en reportasje i danske Dagens Medicin mener flere danske leger at vaksinering ikke bør skje i allmennpraksis. I motsetning til i Norge, hvor spesialister forestår vaksinering, skjer 80 prosent av alle danske allergivaksinasjoner av allmennlegene. Nå vurderer den danske Sundhetsstyrelsen å utgi en offisiell veileder, basert på foreliggende rapport, og om det skal kreves spesiell utdanning av leger som gir allergivaksiner. Styrelsen støtter også produsentens anbefaling om å redusere startdosen. Opphav:
Sammenlignet med flere europeiske land, er det få i Norge som vaksineres.Tall fra den danske Lægemiddelstyrelsen viser at omkring 6600 personer vaksineres mot gresspollen. Cirka 4000 vaksineres mot bjørkepollen. I alt behandles knapt 16.000 dansker med allergivaksinasjon. - Jeg tror ikke nødvendigvis at vi bør opp i samme forholdsvise vaksinasjon som i Danmark, men trolig kan antallet allergivaksinasjoner tre- til femdobles ut fra behov og nytte, mener overlege i klinisk allergologi, Erik Florvaag, overlege ved Haukeland universitetssykehus. Økt kompetanse
Ifølge Florvaag er det flere leger enn for noen år siden som nå behandler med vaksinering. Han har selv vært pådriver for å kurse leger, og han er medansvarlig til en veileder for allergivaksinasjon som er utgitt av Legeforeningen. - Når vi ser på hva som finnes av vitenskapelig dokumentasjon på allergivaksinasjon, synes jeg at det faglige miljøet i Norge henger etter, sier Florvaag. - Hvorfor henger Norge etter?
- Den rådende oppfatningen på 1980-tallet var at vaksinasjon var kostbar, farlig og ikke særlig effektiv. De siste årene er det kommet god dokumentasjon på det motsatte, flere internasjonale retningslinjer og Cochrane-oversikter konkluderer med at dette er trygg og effektiv behandling. Sammenlignet med medisiner er vaksinasjon dyrere behandling de første to årene, men allerede innen fire til fem år er vaksinasjon kostnadseffektivt, bemerker Florvaag. Han understreker imidlertid at vaksinasjon ikke hjelper alle. - Selv om jeg mener det foregår underbehandling i dag, er det ikke så enkelt som at alle allergikere kan og bør vaksineres. Ikke alle oppfyller kriteriene, og effekten varierer også, fastslår Erik Florvaag. Størst gevinst hos unge
Barnelege Terje Sandnes ved Astma- og allergiklinikken, Ski, legger også vekt på at legene må finne de riktige pasientene. - Gevinsten er større ved vaksinasjon av barn og unge, men det er viktig at barna er motivert for behandlingen og at de er godt utredet. Mange klarer seg bra med tradisjonell allergimedisin. Hos barn med allergisk rhinitt som ennå ikke har utviklet astma og hvor foreldre eller søsken har astma, er det mye som taler for at vaksinasjon er gunstig. Nyere studier har vist at allergivaksinasjon kan redusere utviklingen av astma, og resultatene tyder på at det er gunstigst å vaksinere barn mellom fem og åtte år. De som utvikler allergisk rhinitt etter åtte års alder og som ikke har astma, vil med liten sannsynlighet utvikle astma senere, sier Sandnes. Han legger til at etablert astma med daglig medikasjon er kontraindikasjon for vaksinering. Hos multiallergikere, med påvist mer enn to til tre allergier, er effekten av vaksinering dårligere. Bør sentraliseres
Overlege Gisle Rød ved Voksentoppen senter for astma og allergi tror at flere barn og unge kan ha nytte av vaksinering, men synes det er viktig at behandlingen sentraliseres og utføres i spesialisthelsetjenesten. - Ved pollenallergier bør annen behandling være forsøkt først, og pasienter med foreldre må informeres nøye om behandlingen, blant annet at den strekker seg over tre til fem år. Gjøres det riktig, er dette relativ trygg behandling, mener Rød. Norge er ikke helt alene om å vaksinere få. - Også i England er allergivaksinering relativt lite utbredt. Tyskland og Danmark vaksinerer langt flere enn her hjemme, og svenskene ligger også noe høyere enn hos. På Voksentoppen har vi noen pasienter som vi tilbyr vaksine, særlig gjelder det ved anafylaktisk reaksjon på bi- eller vepsestikk, sier Rød. Han legger imidlertid til at Voksentoppens pasienter ikke er helt representative fordi få av dem har ren allergiproblematikk. Mange har astma i tillegg til allergi, og dårlig regulert eller alvorlig astma er kontraindikasjon for allergivaksinering, ifølge norske retningslinjer for vaksinering. Flere får alvorlige bivirkninger I Danmark har antallet alvorlige bivirkninger etter gresspollenvaksinering steget de siste fire årene. Det siste halvåret har det norske Legemiddelverket mottatt seks rapporter om alvorlige bivirkninger. DANMARK/NORGE: I fjor ble 57 personer i Danmark livstruende syke etter vaksinering mot gresspollenallergi/høysnue. Dette utgjør 1,3 prosent av dem som vaksineres mot timotei (gresspollen). I 2000 ble alvorlige bivirkninger registrert bare hos 0,2 prosent av dem som ble vaksinert. Produsenten av de mest brukte allergiekstraktene har nå anbefalt at vedlikeholdsdosene settes ned fra 100.000 enheter til 10.000 enheter. Brev er også sendt norske leger. Griper ikke inn
Statens legemiddelverk (LMV) ser ingen grunn til å iverksette ekstraordinære tiltak. - Siden 2003 har vi fått seks rapporter på bivirkninger etter allergivaksinering. Én var alvorlig. Det gjaldt vaksine mot både gress og bjørk, Alutard SQ Bjørk og Alutard SQ Timotei. Ut fra informasjonen i meldingene er det vanskelig å si om når i vaksineperioden bivirkningene ble observert og om anbefalt doseopptrapping ble fulgt. Vi så en opphoping i november og desember. Det var sammenfallende med informasjon fra produsenten om dosejustering, og kan hende var det ekstra oppmerksomhet som også førte til at flere leger rapporterte bivirkninger. Vi gjør uansett ikke noe i forhold til de rapporterte bivirkningene, uttaler forsker Harald Lislevand i seksjonen for legemiddelovervåking i LMV. Skjerpet rutinene
Overlege Erik Florvaag ved Haukeland Universitetssykehus har også erfaring med noe økning i bivirkninger ved gresspollen. Han tar danskenes erfaringer til etterretning og har allerede innskjerpet sikkerhetssrutinene. - Nå tar vi pasientene inn tidlig om morgenen og de sitter og venter én time etter injeksjon, mot en halvtime tidligere. Vi gir dem forebygende behandling med antihistaminer og klar beskjed om at de må kontakte oss med en gang de får symptomer på bivirkninger. Ved Haukeland står de fleste på 100.000 enheter som vedlikeholdsdose, og bare hos få har vi hatt problemer med å komme dit. - Personlig tror jeg ikke nødvendigvis at vi løser problemet alene med å redusere toppdosen, dels frodi en ser reaksjoner også på lavere doser. Dessuten er det sammenheng mellom dose og effekt. Det aller viktigste er at legen har høy kompetanse og at det finnes gode rutiner for både behandling og oppfølging. Kan hende er én forklaring på mange bivirkninger i Danmark at allmennlegene oftest står for behandlingen. Jeg mener dette bør ligge på spesialistnivå, sier Florvaag. - Hvilke varselsymptomer bør pasienten være oppmerksomme på? - For det første kommer de fleste alvorlige reaksjonene ganske umiddelbart, etter få minutter. Vi har imidlertid sett reaksjoner som vi stusset på og som vi har meldt til Legemiddelverket. Det gjaldt tilfeller med kløe og utslett først i løpet av en til to timer etter injeksjon med gradvis forverring mot mer generelle symptomer. Delte meninger
Ifølge en reportasje i danske Dagens Medicin mener flere danske leger at vaksinering ikke bør skje i allmennpraksis. I motsetning til i Norge, hvor spesialister forestår vaksinering, skjer 80 prosent av alle danske allergivaksinasjoner av allmennlegene. Nå vurderer den danske Sundhetsstyrelsen å utgi en offisiell veileder, basert på foreliggende rapport, og om det skal kreves spesiell utdanning av leger som gir allergivaksiner. Styrelsen støtter også produsentens anbefaling om å redusere startdosen. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| Fakta / allergivaksinering Vaksinering mot allergi skjer fortrinnsvis ved allergi overfor gresspollen (timotei) eller bjørkepollen samt bi- og insektstikk. - I oppdoseringsfasen injiseres vaksinen ukentlig i syv uker. - Vedlikeholdsdose settes annenhver måned i tre påfølgende år ved pollen-, midd- og dyreallergi og i fem år ved innsektsallergi. Kilde: Overlege Erik Florvaag, Haukeland Universitetssykehus |
Dagens Medisin 08/04
Lisbeth Nilsen
