Nytt lovforslag en seier for folkehelsen

Regjeringen har nå lagt frem et lovforslag som slår fast at det må være psykologer kommunehelsetjenestene. Jeg mener reformen er en stor seier for folkehelsen. Og et viktig skritt på veien til en psykisk helsetjeneste som gir deg hjelp før du blir veldig dårlig

Ny psykologrolle

Det er en annen psykologrolle enn den de fleste har hørt om, som vi nå skal fylle i kommunehelsetjenestene. Når folk får spørsmålet ”hva gjør en psykolog”, svarer de fleste at vi driver behandling og terapi. De fleste som har vært henvist med alvorligere lidelser, vet at mange av oss jobber i det vi kaller ”psykisk helsevern”; dvs på sykehusene. Noen har møtt psykologene i skolen gjennom pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT). Andre i barnevernet eller i NAV. Men de aller fleste vil si at psykologen kan behandle psykiske lidelser. Og det er sant.

Helsefremming og forebygging

Men det mange ikke vet, er at psykologer også er utdannet til å kunne brukes til mye mer. Og at det vi faktisk kan mest om er helt vanlige ting om mennesker; det vi kaller normalpsykologi. Om barn og unges utvikling, og hvordan dette henger sammen med hvordan vi mestrer livet som voksne. Vi kan mye om personlighet, om hvordan relasjoner blir gode og dårlige, om hvordan vi tenker og føler, og hvordan vi gjør valg som er gode eller dårlige for oss og andre. Og vi kan mye om hvordan sosiale forhold som; oppvekstmiljø, familieforhold, økonomi, fattigdom, tidlige traumer, gode eller dårlige venner, skole, jobb og en rekke andre forhold virker inn på våre liv.

Det har vært litt forunderlig å se på hvor lite av psykologenes kompetanse samfunnet til nå har hentet ut. Vi har i hovedsak sittet bak godt fastlege-bevoktede dører i spesialisthelsetjenesten, og hjulpet bare dem som har blitt skikkelig dårlige. Jeg tror mange av de vi møter med alvorlige plager i spesialisthelsetjenesten, kunne ha blitt hjulpet for mange år siden med mye enklere grep og tidlig innsats i en skoleklasse eller i en barnehage.

Til tross for at det finnes snart ti tusen psykologer i Norge opplever de fleste at det å få snakke med en av oss krever mye venting, mange omveier og ofte stor egeninnsats. Den loven som nå sendes til Stortinget bygger ned terskelen og ønsker velkommen til noe nytt.

Les også: Psykolog i kommunen - en medspiller

Ut av kontorene

For noen dager siden var jeg på besøk på en helsestasjon for unge i Oppegård. Der fortalte elevene ved den lokale videregående skolen at psykologene som jobbet på helsestasjonen var synlige i skolemiljøet, holdt undervisning, deltok på arrangementer og kunne ta en prat om ting de strevde med.

Dette lyder kjent fra andre kommuner der psykologene jobber allerede. Oppgavene psykologene har er sammensatte, og spenner over alt fra systemarbeid, undervisning, til tidlig hjelp og oppfølging.

Det som blir viktig når psykologkompetansen nå lovfestes, er at kommunen selv finner ut av hvor kompetansebehovet er størst, og at de som jobber i tjenestene tas med på råd om hvordan psykologene best kan bidra. I noen kommuner har de f.eks allerede gode PP-tjenester som jobber lavterskel på skolene. Eller de har godt samarbeid med BUP. Da kan de prioritere psykologressursene annerledes enn de kommunene der f.eks skolen er helt uten psykologtilbud.

Forsvarlige tjenester

Samtidig er det forventet at også Statens Helsetilsyn vil ha et ord med i laget når psykologrollen i kommunen skal utformes. I proposisjonen som ligger ved lovforslaget, slås det fast at psykolog er nødvendig i kommunen for å drive en forsvarlig helsetjeneste. Det er den formelle grunnen til lovfestingen. Hva betyr dette egentlig? Hvorfor kommer kravet nå?

Vi ser nå en utvikling der kommunene tillegges stadig større oppgaver. I fremtiden ser mange for seg en helsetjeneste der det ikke skal bety noe for pasientene om den som hjelper oss er kommunalt ansatt eller jobber i sykehusene. Helsetilsynet har allerede slått fast at for at sykehusene skal kunne drives forsvarlig, må det være psykologspesialister ansatt som har det overordnete hjelpeansvaret. Når stadig flere av sykehusets oppgaver flyttes, eller flyter mellom kommunen og sykehusene, vil det være rimelig at forsvarlighetskravet er det samme på begge nivåer.

Dette mener jeg ligger som et underliggende premiss i regjeringens forslag om lovfesting av psykologer i kommunen. Det stemmer dessuten bra med det tidligere regjeringer også har sagt. For selv om lovfestingen som nå skal vedtas i Stortinget sannsynligvis bare henter flertall fra regjeringen og deres støttepartier, så utalte i sin tid daværende helseminister fra Arbeiderpartiet, Anne-Grete Strøm-Erichsen, da dagens lov ble vedtatt, at den forutsatte at det ble ansatt psykologer i kommunen. Både fordi oppgavene var omfattende, og fordi noen av oppgavene krevde psykologkompetanse.

Realiteten er imidlertid at loven, som ble vedtatt i 2011, ikke bidro til at kommunen ansatte psykologer. Derfor er det viktig og riktig at regjeringen nå tar grep gjennom en ny lov, og sier at det må de ha. Uløst er likevel finansieringen av psykologene fra 2020. Det er en nøtt å knekke for det neste Storting og uansett regjering.

En bedre fremtid

Jeg er overbevist om at psykologer i kommunen vil bidra positivt til folks liv. Vi tro det vil skape forutsetninger for en god utvikling til fordel for befolkningen. Vi gleder oss til å jobbe sammen med alle de gode fagfolkene som allerede er der bidrar positivt til folks liv. Sammen tror jeg vi kan gjør behovet for spesialiserte helsetjenester mindre i fremtiden. Det er bra for folk, og det er svært god samfunnsøkonomi.