Makt og helse

Hvor er Ola barnehageansatt og Kari lærer på Dagens Medisins liste over helse-Norges mektigste? 

Nok en gang har Dagens Medisin kåret de mektige i helse-Norge. Juryen besto stort sett av gamle politikere, byråkrater og en lege. Gjett hvem som da havnet på topp? Ja, nettopp – politikere, byråkrater og leger. Da Dagens Medisin lanserte listen sin, erklærte direktøren i Helsedirektoratet, Bjørn Guldvog (Norges 6. mektigste) at det var ”hyggelig at de hadde makt”. Det et ord jeg ville bruke om hele den listen Dagens Medisin har laget. Den er hyggelig. Den bidrar lite til debatt og refleksjon, den utfordrer i liten grad. Det er en liste over dem vi kjenner fra før. Listen overrasket ingen; alt er som før. 

Heldigvis var et av juryens medlemmer, legen Wasim Zahid, inne på det samme i sitt innlegg på arrangementet i Gamle Losjen i Oslo. Han spurte om hvorfor ikke Mark Zuckerberg, Rema-Reitan eller sjefen for Coca Cola Company likegodt kunne ha tronet øverst. For ser man på helsestatistikkene, er det tydelig at vårt sosiale liv;  hva vi spiser og drikker har enorme konsekvenser for helsen vår. En slik liste hadde utvilsomt bidratt til debatt.

Inspirert av dette har jeg laget en liste over mine topp tre mektigste i helse-Norge: Øverst skulle du egentlig selv stått. Hvordan du velger å leve ditt liv og hvordan du bidrar i andres, er en hverdagsmakt som vanskelig kan sammenliknes med noe annet. Og på lang sikt er den viktigere enn noen politiker, byråkrat eller lege. Også familien og spesielt foreldrene kunne tronet øverst på listen. Uten tvil er et godt og trygt familieliv et grunnleggende fundament for et liv med god helse. Vi vet også at helse langt på vei går i arv selv om helseproblemene i seg selv ikke er arvelige. Har dine foreldre psykiske lidelser eller livvstilssykdommer, er det mer sannsynlig at du også får det. Det er store sosiale helseforskjeller i Norge. I snitt lever man mye kortere om man vokser opp i Groruddalen enn om man vokser opp på Frogner i Oslo. Hvor du vokser opp, henger sammen med dine foreldre og deres økonomi. 

Likevel setter jeg ikke borgeren (eller pasienten), eller foreldrene på toppen av min maktliste. For helse og uhelse skapes. Våre holdninger, våre mestringsstrategier, våre vaner og uvaner bygges tidlig. Det oppstår ikke i et tomrom. Og vi er alle sammen bærere av konsekvensene, mer enn alene ansvarlig for der vi er i dag. Og i møte med de jeg plasserer på toppen svikter også makten til Coca-Cola-company, Mark Zuckerberg og Rimi Reitan. 

Nummer 1 – og helse-Norges mektigste: Ola (ansatt i friluftsbarnehage)

Vi vet i dag at barnehager der de ansatte har høy kompetanse, der barna ses og møtes på sine behov, og der fokus er på å skape nysgjerrighet og kreativitet, kan ha stor innflytelse på hvordan livet utvikler seg senere både i skole, i arbeidslivet, i sosialt liv og i helse. 

Med sin kompetanse bidrar Ola og hans kolleger til å legge grunnlaget for den mentale kapitalen barna skal utnytte i alle sammenhenger senere i livet, det være seg i evnen til å lese, skrive, regne (kode), hvordan de motiverer seg for utdanning, mestrer en jobb, mestrer motgang og medgang i livet. Her legges også grunnlaget for å gjøre sunne valg, til å mestre behovsutsettelse, til sosial omgang, til forståelse av andre, til å se seg selv som del av et felleskap. Gode barnehager med god barnefaglig og barnepedagogisk kompetanse vil i stor grad kunne veie opp for sosiale ulikheter. 

Det er med andre ord enormt med makt over helse-Norge i hendene på Ola og hans kolleger i barnehagene. De har makt til å påvirke alle barnas liv. Ikke bare dem som er i risiko. Det de gjør kan ha store samfunnsøkonomiske implikasjoner.   

Nummer 2 – og helse-Norges nest mektigste: Kari (lærer i barneskolen) 

Fundamentet som skapes i barnehagen bygges det videre på i skolens første år. Og gode lærere, med høy kompetanse, som viderefører og bygger på det som er skapt av mental kapital i barnehagene, utløser det potensialet som ligger hos barna, og bidrar til effektiv læring fordi de er trygge og nysgjerrige. Kari og hennes lærerkolleger, med god kompetanse til å se barn, som er pedagogisk og faglig sterke, bidrar til å skape motiverte barn. De følger opp individuelle behov på en inkluderende måte, og er trygge nok til å møte barnas ulike utfordringer på en måte som normaliserer og skaper trygghet. 

Utøves lærernes sin makt på en god måte, vil det skape grunnlag for disse barnas fremtidige skolegang, mulighet til å få seg jobb, for deres økonomi, sosiale status, deres risiko for livsstilssykdommer og psykiske lidelser. Det vil bidra til å redusere mobbing, hindre dropout og en dårlig start på yrkeslivet. Dermed er deres makt over helse-Norge stor.

Nummer 3 – og helse-Norges tredje mektigste: Mette, Jens, Even, Julie (gode venner, kjæreste…) 

I livene våre er felleskap viktig. Men i vårt samfunn idealiseres individet som så suverent at mange av oss begynner å kjenne på den eksistensielle frykten det kan skape å bli fortalt at vi i bunn og grunn er helt alene. Venner flyter inn og ut av våre liv, familien er i drift, og identitetsmarkører skifter fra dag til dag. Å leve slik for lenge kan skape psykiske plager og lidelser. Det kan bidra til at vi søker mot risiko, at vi ruser oss, shopper og spiser mer enn sunt er osv. Og det kan som kjent får store helsemessige konsekvenser. 

Derfor er vennene våres (og kjæresten om man har det) viktige, og jeg plasserer dem blant de mektigste i helse-Norge. Noen du faktisk kan prate med. Noen som ser hvordan du har det, og tar initiativ til å snakke med deg om det. Noen som du kan henge med, møte for en kaffe, sløve i sofaen med, gå tur med. Som motiverer deg for noe du aldri trodde du ville klare. Som er der uansett. Som du kan stole på, lene deg på, gi en skulder til når de trenger det. 

Ensomhet og isolasjon er like skadelig for helsen vår som røyking. Derfor er dem vi omgås, dem vi kan kalle våre venner, som er ved siden av oss på livets reise, og som forteller oss ”Du er ikke alene”, virkelig blant de mektige i helse-Norge.