Mot slutten for tidenes pinligste løftebrudd?

Sosialistisk Venstreparti og stortingsrepresentant Nicholas Wilkinson vil i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett fremme forslag om endringer i lov og forskrift, som sikrer at ingen pleietrengende mellom 18 og 50 år blir plassert på sykehjem mot sin vilje, med mindre det er fare for liv eller helse. Gitt at vi kan stole på hva talspersoner for samtlige store stortingspartier har sagt siden 1995, eller hva som er programfestet, bør forslaget vedtas enstemmig.

Behandlingen, oppfølgingen og rutinene på et sykehjem er lagt opp etter eldre og alvorlig syke menneskers behov. "Det er trist å være ung og bo blant så mange gamle og syke. De få jeg ble kjent med da jeg flyttet inn her, er døde nå. Derfor holder jeg meg for meg selv", sa en da 34 år gammel kvinne til VG i juni 2015.

Stortinget har tidligere etter forslag fra Wilkinson og kollega Olaug Bollestad fra Kristelig Folkeparti, som leder Stortingets helse- og omsorgskomité, gjort et likende vedtak som skal hindre at barn plasseres på sykehjem mot barnets beste og foreldrenes vilje. Heller ikke unge – her i alderen 18-49 år, som er Helsedirektoratets definisjon på ung i denne sammenhengen – hører hjemme på sykehjem.

LHL Hjerneslag har de siste årene hatt unge ut av sykehjem som kampsak, og forslaget som fremmes synes å være i tråd med vårt syn.

Det er flere grunner til at forslaget må vedtas. Det ene – og det viktigste - er av hensyn til de det gjelder. Det andre er av hensyn til politikere og politikkens troverdighet.

Ved behandlingen av St. meld. nr. 34 (1996 – 97) "Resultater og erfaringer fra Regjeringens handlingsplaner for funksjonshemmede og veien videre", henstilte Stortingets sosialkomite til Regjeringen å fremme forslag til tiltak slik at alle unge funksjonshemmede som ønsket å flytte ut fikk det innen 2005, og at ikke nye ufrivillige unge skulle komme til (Innst. S. nr. 114 (1997-1998). Siden da har politikerne lovet og lovet, og uttalt seg i store ord om hvor ille det er at unge plasseres på sykehjem mot sin vilje.

"Det er ikke det norske velferdssamfunnet verdig når vi sender unge trafikkskadde på alders- og sykehjem for resten av deres liv", skrev daværende sosialminister Hill-Marta Solberg fra Arbeiderpartiet i en pressemelding i 1995. Men praksisen opphørte ikke i 2005 - som stortingspolitikerne hadde lovet - og derfor kom nye koster på banen omtrent 20 år senere. "Det er et klart mål for regjeringen at ingen unge personer med nedsatt funksjonsevne mot sin vilje, bør bo i institusjoner beregnet for eldre", uttalte dagens statsråd Bent Høie fra Høyre i et skriftlig svar på stortinget.no 19.9.2014. Bollestads forgjenger som komitéleder, Kari Kjønaas Kjos fra Fremskrittspartiet, skrev følgende i et innlegg på itromso.no 1.8.2016: "Unge personer skal ikke bo på institusjoner beregnet for eldre, mot sin vilje". Samlingen kan suppleres med en rekke sitater fra andre statsråder fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, eller med sitater fra representanter for Frp og Venstre. For inneværende stortingsperiode har Bollestad og KrF programfestet at unge med nedsatt funksjonsevne, som trenger tilpasset bolig, gis tilbud om dette utenom sykehjem.

Antallet unge på sykehjem er trolig – basert på de siste års statistikk - over 100 og under 150. En betydelig andel av disse ønsker å flytte. 15. juni kommer Helsedirektoratet med en oppdatert oversikt for 2017. Det er etablert en statlig forsøksordning der kommunene kan søke om prosjektmidler til etablering av tilpassede omsorgstilbud. Kommunene kan få 45 prosent av investeringskostnadene dekket, samt momskompensasjon.

Forslaget fra Wilkinson er aktualisert gjennom stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug og Bård Hoksrud fra Frp sitt besøk i Vardø. Vi både er glad for og forstår deres engasjement i Christi Andreassen-saken. Vi trenger politikere som ikke bare viser til statistikk og glemmer at statistikken består av enkeltmennesker og –skjebner. Samtidig forstår vi ordfører Robert Jensen, som mener at hans mulighet til å prioritere lokalt henger sammen med blant annet hvilke økonomiske rammer han tildeles av Listhaug, Hoksrud og deres kollegaer på Stortinget.

Fram til i dag har det pågått et svarteperspill mellom sentrale myndigheter og kommunene hvem som har ansvaret for de unge som er på sykehjem mot sin vilje. Formelt sett, er det kommunene som har ansvaret. Men sentrale myndigheter kan ikke kreve at kommunene skal klare å innfri alle sine forpliktelser, om de ikke både legger klarere føringer for det og gjør de i stand til å gjøre det.

Nå kan imidlertid Listhaug og Hoksrud følge opp både det som deres partifelle Kjønaas Kjos har reagert på tidligere og det som de selv så var feil i Vardø. Vår oppfordring til de er: Støtt forslaget til Wilkinson, følg om med øremerkede bevilgninger til kommunene i revidert nasjonalbudsjett, eller neste års statsbudsjett, og forhåndsavtal et nytt møte med ordfører Jensen, hvor dere reiser tilbake til Vardø og viser at nå har dere gjort deres del av jobben. Først da gir de siste dagers medieopptredener mening.

Det er selvsagt ingen kvikk-fiks i politikken. Det er en grunn til at mange unge har kommet på sykehjem. For noen, som ønsker det selv, kan det også være riktig løsning. Men ikke for de som er der mot sin vilje. Men selv om det ikke er noen kvikk-fiks i verken politikken eller på dette saksområdet, så har politikerne fått til så mye annet på over 20 år – som å åpne hovedflyplassen på Gardermoen og bygge en flott opera i Oslo - at de også burde kunne få noen titalls unge som bor på sykehjem mot sin vilje over i andre boformer som er mer tilpasset deres behov og framtid. Det vil forslaget fra Wilkinson bidra til, og ingen partier på dagens storting kan la være å støtte forslaget om de vil ha troverdighet igjen i denne saken.