Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blogger


Sveinung Stenslands blogg Publisert 2018-01-15

Et sprøtt folk?

Norske kvinner har den høyeste forekomsten av benskjørhet i hele verden. Hvor i landet du bor kan derimot ikke avgjøre hvilken oppfølging du får dersom du opplever et brudd. Mennesker over 50 år som nylig har hatt et brudd må derfor bli sjekket for benskjørhet i hele landet, slik at nye brudd kan forebygges.

Antall eldre mennesker i Norge øker. Dette er hovedgrunnen til at forekomsten av lårhalsbrudd er stigende. I dag brekker nesten 10 000 mennesker i Norge lårhalsen årlig. De aller fleste av disse er eldre kvinner. Faktisk er gjennomsnittsalderen for lårhalsbrudd hele 83 år. Samtidig vet vi at risikoen for et nytt brudd dobles når man passerer 50. Hvorvidt man opplever et brudd nummer to kan derimot i stor grad forhindres, og her har vi en jobb å gjøre.

Ved ti norske sykehus er man allerede i gang. Der følges alle personer over 50 år som havner på sykehus som følge av et benbrudd systematisk opp. Bentettheten måles og risikoen for nye brudd vurderes. Selve oppfølgingen gjøres av sykepleiere under spesialistveiledning, og pasientene som får påvist benskjørhet starter med medisiner på sykehuset før de overføres til fastlegen. Dette er en smart måte å jobbe på.

For medikamentell behandling har veldokumentert effekt på forebygging av brudd ved benskjørhet, og bivirkningene er få. Å øke den forebyggende innsatsen er derfor fornuftig. Etter et hoftebrudd vil faktisk opptil 1 av 4 som tidligere var helt selvhjulpne bli pleiepasienter, og dødeligheten etter ett år er på ca. 25 %. Det sier seg derfor selv at gevinstene ved forebygging av nye brudd er store.

For å forhindre store tap for den enkelte, samtidig som man ivaretar velferdsstatens bærekraft, er det derfor viktig at en slik systematisk oppfølging tilbys ved norske sykehus. Faggruppen for Osteoporose og Benhelse i Norsk Ortopedisk Forening peker på noe opplagt. Det er billigere å forebygge enn å reparere, også skjelettet. Jeg vil arbeide for at flest mulig sykehus lærer av de beste, modellen de har utviklet bør overføres til flest mulig.

Det er mulig vi er et sprøtt folkeslag, men da er det bra vi kan lære av solide fagfolk. Benskjørhet gir stort helsetap og risiko for tidligere død, enkle grep kan gi oss bedre forebygging, det er god samfunnsøkonomi.

Kommentarer

  • Sveinung Stensland 24.01.2018 16.15.43

    Det er ortopeder ved Ullevål sykehus som har begynt å arbeide etter denne metoden. Hvis man har fått et brudd etter 50 har man doblet risiko for å få et nytt. Derfor er det smart å følge opp denne gruppen ekstra. Alle bør forebygge brudd gjennom et sunt kosthold og en aktiv livsstil, men de som allerede er i risikogruppen bør følges opp ekstra.

  • Dag-Helge Rønnevik 20.01.2018 12.25.24

    Sveinung Stensland: Hvor samfunnsøkonomisk er det egentlig å først begynne å forebygge etter at skaden er skjedd? Det du omtaler her er individrettet, medikamentell sekundærforebygging ved etablert osteoporose, basert på en høyrisikogruppestrategi. Vi vet at dette er en kostbar og lite effektiv form for forebygging, og bør ikke være den eneste strategien. Anbefalt behandling mot beinskjørhet er f.eks. "Aclasta" som injiseres 1x i året, til en pris av 3100,- per dose. I tillegg krever det mye ressurser å sette disse injeksjonene hos fastlegene. For å hindre ett lårhalsbrudd må du behandle 107 pasienter med Aclasta i 3 år (NNT). Det er nok lønnsomt for legemiddelindustrien, men det kan neppe kalles samfunnsøkonomisk at en stor del av befolkningen over 50 år skal settes på slik behandling. Om dere mener alvor med "forebygge mer, reparere mindre" må dere også vurdere ulike primærforebyggende og helsefremmende tiltak. Da er det neppe flere medisiner som er svaret.

Nyheter fra startsiden

DM ARENA DIGITAL: Post ESMO

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!